Vi har spurt sentrale personer i regionens næringsliv om viktigheten av den kommende Næringsplan Haugesundregionen:

Jarle Nilsen -ApJarle Nilsen
Karmøy-ordfører og leder av Haugaland Vekst regionrådet

Hvordan har du deltatt i arbeidet med den nye regionale næringsplanen?
– Så langt har arbeidet med den nye regionale næringsplanen foregått på administrativt nivå i samarbeid med næringslivet. Vi folkevalgte har fortløpende blitt orientert om prosess og status i arbeidet i regionrådet i Haugaland Vekst og i arbeidsutvalget. Planforslaget skal behandles politisk. Der får politikerne anledning til å fremme sine prioriteringer i næringsplanen. 

Er vi generelt gode nok på samhandling i regionen vår?
– Nei, men vi har heller aldri vært bedre. Jeg opplever at vi er åpne, inkluderende og rause og har godt samarbeid innenfor offentlig administrativt nivå, politisk nivå og innenfor næringslivet. Haugalandet er et bo- og arbeidsmarked. Da er det viktig at vi står sammen for å lære av hverandre, videreutvikle hverandre og derigjennom rigge regionen for fremtiden. Vi kan vise til mange gladhistorier. De motiverer til videre samarbeid også innenfor andre områder.

Nevn et par regionalt viktige saker som du mener vi bør legge ekstra trykk på å samarbeide bedre i.
– Den desidert viktigste saken er å sikre videreutvikling av flyplassen vår. Flere avganger t/r Oslo, ny oppstart av rute t/r Bergen og attraktive destinasjoner i Europa er avgjørende for næringslivet og innbyggerne våre. Haugesund lufthavn Karmøy må opprettholde lavkost-konseptet og dermed fortsette å være en komplementær lufthavn til Stavanger og Bergen. 

– Videre må vi jobbe for vintersikker E134. Med «transportarm» til Bergen, oppgradert trasé Solheim-Bakka og lang tunnel fra Seljestad blir dette prosjektet det desidert beste samfunnsøkonomisk sammenlignet med RV7 og RV52.

– Vi må få etablert høysikkerhetsfengsel på Haugalandet. Det er dokumentert behov for langt flere fengselsplasser enn det vi har i regionen i dag. Vi har mange aktuelle tomter med god beliggenhet og som innfrir de strenge kravene som myndighetene krever til nytt fengsel. Nytt fengsel vil også gi sikre statlige arbeidsplasser.

– Vi må intensivere arbeidet med å få flere nyetableringer på Haugaland Næringspark på Gismarvik. Dette kan bli Haugalandets «Forus» i antall arbeidsplasser. Næringsarealet har attraktiv beliggenhet, med god atkomst via stor kai, E39 og snart Rogfast. 

– Vi må stå sammen om å videreutvikle og styrke akademia på Haugalandet. Satse på forskermiljøene på HSH og Polytec. 

– Vi må gjennomføre alle prioriterte prosjekter i Haugalandspakken. Da må inntektene økes i forhold til det som ligger i dagens prognose frem til 2023.

 

Ingebjørg Sveen BrunborgIngebjørg Sveen Brunborg
Daglig leder – EnergiRike

Hvordan har du deltatt i arbeidet med den nye regionale næringsplanen?
– I vår var jeg med i fokusgruppen som jobbet med kartleggjng av energi og prosessindustrien i regionen. Regionen er meget variert og interessant innen disse industriene.

 Er vi generelt gode nok på samhandling i regionen vår?
– Jeg ser tydelig positive trender her, men det bør styrkes. Samhandling er særdeles viktig for at vi skal ha en synlig, attraktiv og handlekraftig region.

Nevn et par regionalt viktige saker som du mener vi bør legge ekstra trykk på å samarbeide bedre i.
– Energi er et området hvor vi har mange interessante aktører og fagmiljøer. Vi er en energiregion og dette bør vi selge bedre nasjonalt og internasjonalt. Europa-arbeid og internasjonalisering. Vi bør i større grad benytte oss av Europakontoret i Brussel, som Haugalandet er en del av.

 

Egil Severeide

Egil Severeide
Adm.dir. – Haugesundregionens Næringsforening

Hvordan har du deltatt i arbeidet med den nye regionale næringsplanen?
– Gjennom workshops og andre fora der planen har vært tema

 Er vi generelt gode nok på samhandling i regionen vår?
– Et stort potensiale for forbedring. Men samhandling må resultere i handling. Det kan lett bli mye samsnakk og lite handling.

Nevn et par regionalt viktige saker som du mener vi bør legge ekstra trykk på å samarbeide bedre i.
– Areal og transport, der det er viktig å få til en god balanse mellom utvikling av Haugesund sentrum og resten av regionen. I dette ligger også å få til en samlet plan for Raglamyr/Norheim-området med samme rammebetingelser for næringslivet på begge siden av kommunegrensen. For bedriftene våre blir det viktig å være våkne for de muligheter som ligger i den fjerde, industrielle revolusjon. Hvordan kan vi samarbeide bedre, og hvordan kan vi dele kunnskap for å møte utfordringene i framtida?

 

bente-baugstoBente S. Baugstø
Daglig leder – INOSA

Hvordan har du deltatt i arbeidet med den nye regionale næringsplanen?
– I vår deltok jeg på et møte i Sauda i regi Haugaland Vekst. Tema var stedsuavhengige kompetansearbeidsplasser og møtedeltakerne kom fra både offentlig og private virksomheter i Sauda, Suldal, Vindafjord og Etne. Jeg synes det er positivt at det arrangeres denne typen samlinger på tvers av både kommuner og næringer.

Er vi generelt gode nok på samhandling i regionen vår?
– Slik jeg ser det er samhandling en viktig driver for utvikling. Det er en ferdighet som det blir stadig viktigere å mestre på høgt nivå. Jeg opplever at det fokuseres mer på samhandling enn tidligere, men at det fortsatt er mye å hente. Diskusjoner om f.eks. kommunestruktur eller lokalisering bør ikke komme i veien for å samhandle til det beste for regionen. Å skape regional aktivitet og attraktivitet krever nye arbeidsformer med sterkt innslag av strategisk samarbeid og samhandling. 

Nevn et par regionalt viktige saker som du mener vi bør legge ekstra trykk på å samarbeide bedre i.
– Samferdsel er viktig, og da ikke bare inn og ut av regionen, men også internt i regionen. Gode løsninger for transport av mennesker, gods og informasjon er viktig, både for videreutvikling av eksisterende bo- og arbeidsområder og for utvikling av nye. En sterk region må henge godt sammen, både når det gjelder tradisjonell og ny infrastruktur. Endringene i samfunnet skjer raskt, og da er det viktig å ha gode og realistiske planer som kan gjennomføres i takt med – og noen gang i front av – utviklingen. Reiseliv er en bransje i vekst, og som jeg mener vil ha stor nytte av økt samhandling. Turistene ønsker i større grad unike og ekte opplevelser. De stiller stadig større krav til kvalitet, miljø og bærekraft. Vår region har nok store muligheter til å forme en enda sterkere reisemålsdestinasjon gjennom sterkere samarbeid og samhandling. Økt attraktivitet som reisemål kan drive en sterkere regional utvikling innen en rekke bransjer og fag.