Skråblikk på 2015

2015 er ifølge kinesisk astrologi «Geitas år». I en del av landet som egner seg utmerket for småfehold bør det tegne bra. Vi minnes også en tidligere landbruksminister som var så begeistret for geiter at han kalte dem landskapspleiens Rolls Royce. De er så raffinerte og effektive. For Haugalandet kommer det uansett godt med at de også er harde i skallen og ikke lar seg stoppe av en motbakke eller to, for året kan bli bratt.

Fengselssaken

 Like før jul kom Stortingsmelding nr. 12 (2014 – 2015) «Utviklingsplan for kapasitet i kriminalomsorgen». Denne meldingen var det noen av oss som ventet på med stor spenning. Lå det her signaler om at Haugalandet og Sunnhordland endelig kan begynne å utrede bygging av nytt fengsel?

Haugalandet konkurrerer tross alt om å være dårligst i landet når det gjelder lukkede fengselsplasser i forhold til folketallet. Det har gitt oss en pen samling kraftfulle uttalelser fra statsråder og andre sentralt plasserte politikere – om at det haster å gjøre noe med den prekære fengselssituasjonen i et område med 150.000 mennesker.

Nå er det ikke uvanlig at man pakker ting inn før jul, og i så måte innfrir departementet. Godt ut i meldingen blir det vist til at Statsbygg har vurdert tilstanden til alle fengselsbygg i landet, det kjenner vi godt igjen fra Kapasitetsplanen, og sammen med standardkonsepter for fengsler, som det heter, foreligger det nå et viktig grunnlag for nye tiltak og utredninger for Vestlandet og Trøndelagsfylkene/Nord-Norge. Og så denne formuleringen: «Nye tiltak og utredninger forventes derfor å kunne gjennomføres vesentlig raskere enn pågående og tidligere utredninger».

Er det dette Haugalandet og Sunnhordland skal slå seg til ro med etter sju års sammenhengende kamp for å få en straffesakskjede som henger sammen? Ikke som i dag; et moderne politihus, en enda nyere rettsbygning og et over hundre år gammelt fengsel, utdatert og med alt for få lukkede plasser?

Jeg kan ikke se at 2015 bør være et år der det blir ro om denne saken.

 

Ut på dansegulvet

Kommune-Norge 2015 er blitt sammenliknet med en danseskole der alle må ut på gulvet, enten de liker det eller ei. Det er snakk om den kanskje største forvaltnings -og velferdsstatsreformen på mange tiår. Startskuddet har gått for 428 kommuner. Så i år skal det danses som bare det, også på Haugalandet. Haugaland Vekst skal tilrettelegge for dansen, men hvem som byr opp hvem, må deltakerne selv finne ut av.

Det vi vet er at i samarbeidsavtalen mellom Høyre, Frp, KrF og Venstre har partiene forpliktet seg til å gjøre vedtak for å gjennomføre en kommunereform i løpet av denne stortingsperioden, og alle går inn for at det skal bli færre kommuner i Norge.

Dette året kommer Oppgavemeldingen som sier noe om hvilke oppgaver kommunene skal løse i framtiden. Det vil også bli en premissleverandør for hvor stor en kommune etter regjeringens mening må være for å løse morgendagens utfordringer.

 

HSPD i en tynn tråd

I kjølvannet av Politianalysen arbeides det nå i januar 2015 på høygir i Justis- og beredskapsdepartementet med forslag om en ny inndeling av politidistriktene. Meldingen skulle kommet i desember, jeg antar at den er like rundt hjørnet. 27 distrikter skal reduseres til et sted mellom 10 og 15, sier ryktene. Det berører oss direkte, og Haugaland og Sunnhordland politidistrikt (HSPD) henger i en tynn tråd.

Politidirektoratet ser ut til å være av den oppfatning at Haugalandet og Sunnhordland bør legges inn under en politimester plassert i Stavanger, i en ny Region Sørvest. Det er ikke Haugalandets ønske. Regionrådet i Haugaland Vekst har vært tydelig på at man primært ønsker å beholde HSPD, og det advares sterkt mot en oppsplitting av dagens beredskapsområde. Det er så og si naturgitt mellom Boknafjorden og Bjørnefjorden.

Ovasjonene står heller ikke taket i Sunnhordland der man nå ser for seg at sunnhordlandskommuner som Stord, Bømlo og Fitjar politimessig blir styrt fra Stavanger. Stord-ordfører Liv Kari Eskeland sier i et intervju med NRK at hun ikke liker at Sunnhordland blir utkant i et veldig stort politidistrikt. Hun berører også noe som etter mitt syn reiser viktige problemstillinger for både Haugalandet og Sunnhordland: «Me er redd denne strukturen vil skapa ein presedens for andre framtidige strukturer innanfor til dømes helse- og brann», sier Stord-ordføreren.

HSPD har sammen med HSH og Helse Fonna vært det statlige limet som over år har knyttet Haugalandet og Sunnhordland sammen. Vi må stille oss spørsmålet om en politidistriktløsning tredd ned over hodet på både Haugalandet og Sunnhordland i neste omgang kan få betydning for entusiasmen rundt regionale fellesprosjekter som Helse Fonna og Høgskolen Stord/Haugesund.

Historisk og kulturelt og målt på de fleste andre parametere er naboregionen vår orientert mot Bergen, men har akseptert, vil jeg påstå, å se like mye sørover når det gjelder helse- og høgskolesektoren. Det er dette samarbeidet staten nå utfordrer. Og det er ikke bare politiet som kan bli styrt fra Stavanger i framtiden, HSH er i fusjonsforhandlinger med Universitetet i Stavanger. Også for høgskolesektoren blir 2015 etter alt å dømme et spesielt år.

 

Utenlandstrafikken

Og det kan fort bli et skjebneår for Haugesund lufthavn Karmøy og utenlandstrafikken etter 2018. Denne saken har alt preget det lokale nyhetsbildet de første dagene i det nye året. Avinor ønsker ikke å forlenge samarbeidsavtalen som gir penger for å drive markedsstøtte til utenlandsrutene fra Helganes.

Det er ingen tvil om hvor Haugalandet står i denne saken. Haugesund-ordfører Petter Steen jr. sa i sin nyttårstale at kravet fra en samlet region er ufravikelig. Det må komme på plass en bærekraftig driftsmodell som sikrer vekst og utvikling med en omfattende utenlandstrafikk også etter 2018.

Menon-rapporten som ble presentert på Agenda-konferansen i november levner heller ingen tvil om hvor viktig flyplassen blir vurdert å være for næringslivet i regionen. Eller hva det betyr for attraktiviteten til denne regionen at vi kan reise direkte fra Karmøy til London, Alicante, Gdansk, København og andre steder – og slipper å laste om i Oslo, på Sola eller på Flesland.

Sundvollen-erklæringen sier at regjeringen vil legge til rette for at kommuner og private kan delta i utvikling i og rundt flyplasser. Nå har regjeringen med en samferdselsminister fra Rogaland en gylden anledning til å vise i praktisk politikk at den mener alvor med en slik formulering.

 

Den store driveren

 Fengsel, kommunereform, politidistrikt, flyplassdrift; det er liten tvil om at staten er den store driveren bak mange av de samfunnsendrende prosessene som berører Haugalandet så tungt i 2015. Den store utredningen om hovedveiforbindelse mellom Østlandet og Vestlandet hører også med i dette bildet fram mot en endelig avgjørelse i Stortinget i 2017. Alt inngår i et større bilde av et Norge i endring. Vi kan velge om vi vil være passive tilskuere til de strukturendringene vi ser kommer, eller vi kan blande oss inn i koret.

Kanskje med noen skikkelige breeeek?

 

Ronny Sture Carlsson, Seniorrådgiver Haugaland Vekst

Ronny Sture Carlsson, Seniorrådgiver Haugaland Vekst