Status ved flyplassen – Grunn til betinget optimisme?

Som det fremkommer i HA 24.06, er rapporten som Samferdselsdepartementet (SD) har fått utarbeidet om Haugesund Lufthavn, Karmøys (HAU) fremtid, at lokale krefter overtar både eierskap og drift. Vårt primære ønske er å fornye dagens driftsavtale (LUB-avtalen), men dette har til nå vært lite aktuelt fra eierens side. Det siste året har vi derfor primært jobbet for en hybridløsning i form av en tjenestekonsesjonsavtale, dvs. langtidsleie med en regional aktør som leietaker. Det er derfor svært skuffende at denne modellen ikke engang var en del av SDs utredning. Vi ønsker at denne modellen blir vurdert nå når politisk ledelse i departementet skal studere ekspertutredningene og gjøre sine konklusjoner.

 

Når det er sagt, ser vi mulighetene i rapporten når de konkluderer med at lokal overtakelse er den beste av de modellene de faktisk har utredet. Hovedårsaken til det er at vi tror lokale krefter er i en mye bedre posisjon til å videreutvikle vår umistelige flyplass enn nasjonale aktører, men alt kommer an på betingelsene som må avklares i de forhåpentligvis snarlige forhandlingsrundene med SD og Avinor.

 

Folk trenger trolig ingen påminnelse om hvor viktig flyplassen er, men vi kan ta en kort oppsummering likevel. Det kan egentlig gjøres med ett ord; arbeidsplasser. Det er nesten umulig å drive store bedrifter i en region uten morgenruter til og fra hovedstaden. Du kan like det eller ikke, men det er realiteten. HAU er og blir en av de aller viktigste samferdselssaken for oss, og det sier ikke så rent lite i disse E134/Rogfast/Hordfast-tider.

 

Når SD sin utredning nå foreslår at vi overtar flyplassen av Avinor og drifter den selv, er det betimelig å spørre hvem «vi» er. Vel, dette er noe så sjeldent som et felles skriv fra en offentlig utviklingsaktør og en privat interesseorganisasjon, Haugaland Vekst og Haugesundregionens Næringsforening, og i denne sammenhengen er begge «vi». En lokal overtakelse av HAU vil i praksis gjøre oss til herre over egen skjebne, og for en ressurssterk og offensiv region kan dette være en god posisjon å være i dersom vi drar lasset sammen gjennom et godt offentlig-privat samarbeid.

Men igjen; betingelsene for selve overtakelsen og videre nasjonale rammebetingelser er alfa og omega. Derfor er også optimismen vår betinget helt til betingelsene er spikret.

 

I Sverige har de vært gjennom lignende prosesser ved flere flyplasser. Selve salgssummen i flere sammenhenger har vært på en symbolsk krone, noe vi alltids skal klare å skrape sammen, men forhandlingene med Avinor blir mer kompliserte enn som så. Det handler om overføring av utstyr, personell og eventuell driftsstøtte osv. At Europakommisjonen har strenge regler for statsstøtte til luftfartsnæringen kompliserer bildet ytterligere, noe som gjør at langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er svært viktig.

 

HAU går pr i dag med rundt 17 millioner kroner i underskudd per år, så det sier seg selv at et dyrt kjøp uten påfølgende støtte til drift er uaktuelt. En slik økonomisk byrde vil være for tung for kommunene og fullstendig uinteressant for private investorer. De 17 millionene må tas inn på en eller annen måte.

 

Vi tror på vår egen evne som en sammensveiset region til å utvikle flyplassen til å ikke bare bli et mindre tapsprosjekt enn i dag, men en spennende forretningsmulighet på sikt. Og det er ingen hemmelighet hva som må til for å skape en lønnsom flyplass, for alle undersøkelser viser det samme. Svaret er utenlandstrafikk. Hvorfor det?

 

Fordi det er her muligheten for inntjening ligger. Økt omsetning på HAU kan først og fremst forekomme ved å øke tax-free-salg og parkeringsinntekter, samt inntekter fra andre tjenester på selve flyplassen. For å få til dette er utenlandstrafikk helt avgjørende. Ruteutviklingen ved HAU var veldig positiv i lang tid, før den tok en negativ vending som følge av usikkerheten rundt den fremtidige driften. Det finnes et marked for utenlandsreiser fra HAU, men da må vi etablere en forutsigbar og attraktiv lufthavn som evner å samarbeide med både flyselskapene og andre destinasjoner. Det tror vi ikke ville skjedd under Avinor-regimet. Dersom vi kan gjøre HAU til Vestlandets lavkostflyplass – en rolle som verken er tatt av Sola eller Flesland – begynner det hele plutselig å bli veldig interessant fra et kommersielt perspektiv. Da blir også Rogfast og Hordfast styrkende faktorer for HAU, ikke svekkende.

 

Noen er kanskje bekymret for prospektet om en lokalt eid flyplass etter å ha lest om Rygge og Torp, men HAU er i en helt annen situasjon. Innenlandsrutene våre vil for eksempel alltid ligge i bunn, noe som ikke gjelder de mindre flyplassene på Østlandet. Allikevel har Torp over mange år drevet lønnsomt uten en solid Oslo rute og med offentlig og privat eierskap.

 

Haugaland Vekst har nylig satt sammen en Faktabank om flyplassaken basert på undersøkelser gjennomført av eksterne eksperter. Faktabanken tar for seg mange ulike aspekter av saken. Alle er velkomne til å gå inn og lese seg opp, (http://fakta-bank.no), men den korte oppsummeringen er at overtakelsesmodellen som SD sin rapport nå anbefaler, også her kommer best ut.

 

Nå venter viktige forhandlinger, og vi håper en samlet region vil stille seg bak og støtte våre representanter i forhandlingene. Vi står overfor et luftveiskille. La oss vise Stortinget, SD og Avinor at Norges gullkyst er villige og kapable til å utvikle en levende sentral for lavkost og lavpristrafikk vest for fjellene. Men la oss også stille strenge krav i forhandlingene, for vi er ikke de eneste som har noe å tjene på en sterkere flyplass i Haugesundregionen. Undersøkelsene i Faktabanken viser at HAU allerede bidrar med ca. 1,7 milliarder kroner til Norges BNP.

 

Tormod Karlsen, Adm. dir, Haugaland Vekst

Egil Severeide, Adm. dir Haugesundregions Næringsforening

 

(Innlegget sto på trykk i Haugesunds Avis 25. juni 2016)