Bruke penger for å spare mer?

Trygghet er avgjørende for at flest mulig i en voksende eldregruppe blir boende hjemme lengst mulig. Det kan spare kommunene for store summer – så lenge ord blir til handling. 

Statistikk viser at fem ganger flere i aldersgruppen over 70 år dør i branner. For kommunene er det avgjørende å lykkes med å finne gode løsninger som kan forebygge og bidra til økt trygghet blant eldre, demente og pleietrengende. 

Som et ledd i dette inviterte Haugaland Vekst til fokus på brannsikkerhet gjennom det etablerte velferdsteknologiprosjektet. Hele 60 offentlige og private meldte sin interesse.  

Kommunene ønsker en tettere dialog mellom aktuelle leverandører og kompetansemiljøer, derfor inviterte vi til en egen workshop, sier Inger Kallevik Haavik, nestleder i Haugaland Vekst. 

Av de 60 var halvparten fra bedrifter, mens den resterende halvparten kom fra fra helse og omsorg, eiendomsavdelinger i kommuner, Høgskulen på Vestlandet, virkemiddelapparatet og utbyggere. 

 Må se helheten  

Nyansatt brannsjef Dag Botnen var en av foredragsholderne. Han la til grunn at det verken er penger eller teknologi som er hovedproblemet, men samhandling. 

Vi kjenner både utfordringene og løsningene – altså er det bare å iverksette fra mitt ståsted. Det er til og med lønnsomt, sier Botnen. 

Han understreker at problemstillingen må ses som en helhet, og at det er først når kommunene klarer å investere penger i sikkerhet, at det er mulig å gjøre noe med det. 

Det snakkes alltid om kutt, og at det koster å kutte. Men på sikt er det nok mer besparelse i å bruke mer penger, sier han. 

I presentasjonen la han fram et regnestykke som viste at kommunen kunne spare rundt 650.000 kroner årlig ved å la en person i risikogruppa bli boende hjemme ett år lenger framfor å oppta en sykehjemsplass. Regnestykke var som musikk i Frank Vikingstads ører. 

Jeg er opptatt av å komme i gang, plukke de lavthengende fruktene og spare penger der en kan for så å bruke dem i neste omgang. En må gjerne tenke helhet, men ikke tenk for stort og for komplisert i starten – da vil ingen gå inn i prosjektet med deg, råder han. 

– Unngå storinnkjøp 

Som administrerende direktør i Sysco er han villig til å bruke teknologer, arkitekter og økonomer for å analysere hvor pengene brukes, hvor en jobber tungvint og videreutvikle det som fungerer. 

Men det er uhyre viktig å ikke samle alle kommunene og gå i gang med store innkjøp og utlysninger. Da får en gammel teknologi til lav pris som er utdatert lenge før en får det implementert, sier Vikingstad. 

Han legger til at Sysco verken har kompetanse på brann eller sikkerhet, men at de er meget gode til å se på arbeidsprosesser, hvordan en gjør ting i hverdagen og sette det opp mot forenkling og bruk av teknologi.  

Jeg hadde ikke en gang trengt betaling dersom jeg skulle gått inn med et team fra vår side så lenge jeg hadde hatt forankring og en forpliktelse til de som er med i prosjektet, at dersom vi lykkes, skal endringene gjennomføres. En må også kunne videreføre en eventuell suksess til andre, sier han. 

Vikingstad var i første omgang lunken til ”nok en workshop” da han tidligere har erfaring med mye prat og lite handling. 

Nå skal det visstnok være større forpliktelser og mer innovative innkjøp fra det offentlige, og det er jo svært positivt, sier han. 

Lavterskel
Brannsjef Botnen mener han allerede kan høste frukter av å samles i en workshop. Allerede før dagen var over, hadde han booket fire nye møter. 

Flere av disse menneskene hadde jeg nok ikke tatt kontakt med dersom jeg ikke hadde truffet dem her i dag. Her er det gode ideer, bra oppfinnelser og god gründeraktivitet. Det er positivt å se alle som er her, hva de sitter inne med og hvilke muligheter som finnes. Det handler om å prioritere, pengene er jo her, vi må bare bruke dem riktig, sier Botnen. 

Reidar August Iversen er en av flere fremmøtte som jobber med brannforebyggende system – spesielt blant eldre mennesker. Han har utviklet utstyr med bevegelsessensor og røykindikator i firmaet Praesidio Totalis AS. 

Kjøkkenet er det farligste rommet i huset, og flere har lett for å sovne, glemme eller falle i forbindelse med matlaging. Dersom det går mer enn fire minutter uten aktivitet kobles strømmen fra, og brannfaren er dermed borte, sier Iversen. 

Han installerte blant annet oppfinnelsen sin hos en person med kognitiv svikt som brannvesenet stadig måtte rykke ut til grunnet tørrkoking. 

Etterpå har det ikke vært en eneste tørrkoking. Og det er jo også en sikkerhet for de pårørende å vite at deres kjære er sikre, sier han. 

Han synes det er vanskelig å sette en pris på sikkerhet, og at alle tiltak må sees på som en investering. 

Man kan se av statistikk at det kommer til å skje flere branner, men man vet ikke hvor eller når. Da er det vanskelig å sette en pris på det. Trygghet kan dessverre ikke måles i kroner og ører, sier han. 

 Innovasjonspartnerskap 

En av foredragsholderne var Innovasjon Norge med Hans Kristian Torske i spissen. Han opplyste blant annet om bedriftsnettverk og innovasjonspartnerskap. Sistnevnte beskriver innovasjon i samarbeid mellom offentlig og privat. 

 Vi må bruke de offentlige behovene som drivere for innovasjon og næringsutvikling. Forskning viser blant annet at de gode innovative løsningene oppstår i samarbeid mellom det offentlige, private og i forskningsmiljøer. 

Et innovasjonspartnerskap kan for eksempel være at det offentlige har et behov som de ikke finner løsningen på alene, og at de sammen med det private kan utvikle en innovativ løsning for å få behovet dekket. 

Selve målet med velferdsteknologi er å skape en tryggere og enklere hverdag for brukeren, pårørende og helsepersonell. Kommunen har plikt til å tilby forsvarlig helse- og omsorgstjenester, kartlegge risiko for brann i risikoutsatte grupper samt fastsette satsingsområder og iverksette tiltak. Og stort sett er brannsikkerheten dårligere i private hjem enn på institusjoner. 

Håper på lokal verdiskaping 

Næringssjef Per Velde i Karmøy kommune fikk se mange gode løsninger under workshopen, og håper nå at flere lokale leverandører kommer i en salgsposisjon der de kan være med på å effektivisere kommunen. 

Dersom vi kan bruke lokale leverandører vil det gi en lokal verdiskaping og sysselsetting som igjen vil gi inntekter til bo- og arbeidsmarkedet som igjen sikrer velferdsmodellen, sier han. 

Velde er selvsagt opptatt av å effektivisere driften og øke inntekten, men understreker at han ønsker det fra økt volum, og ikke fra økt skattenivå. 

Jeg er ute etter de store linjene hvor leverandører får snakke med kommune og motsatt. Vi som kommune har en stor utfordring i å få synliggjort verdipotensialet til leverandørene. Dersom de ikke skjønner markedspotensialet vil de heller ikke investere, sier han. 

Omsorgssjef Annbjørg Lunde i Tysvær kommune mener at brannsikkerhet til risikoutsatte grupper er svært viktig å ha fokus på. 

Med ansvar for institusjoner og kommunale boliger har kommunen et lovverk å forholde oss til når det kommer til brannsikkerhet, sier hun. 

 Lunde mener den største utfordringen ligger hos de beboerne som har mye annet å tenke på enn brannsikkerhet. 

Deres atferd kan være en utfordring for egen sikkerhet. For eksempel å glemme tente lys, uforsiktighet med røyking, glemme mat på komfyren og så videre. Noen mangler også pårørende, og da får kommunen et spesielt ansvar. Vi kan ikke tvinge noen til noe, men kommunen kan gi gode råd og legge til rette for bedre brannsikkerhet. Vi må være ekstra påpasselige for de med kognitiv svikt, og de som ikke har innsikt i sin egen situasjon, sier omsorgssjefen. 

Hun mener det finnes teknologi som kan møte og fikse dagens utfordringer. 

Dersom vi kan investere i noe som sikrer at de eldre og andre i risikogruppene er trygge når de er hjemme, vel, da er det fullt mulig å bo hjemme lengre, og samtidig spare ressurser og sykehjemsplasser. Ved å ta i bruk riktig teknologi og nye løsninger kan liv bli spart, sier hun. 

Vil låne ut gratis 

Og riktig teknologi, det mener salgssjef Jan Hanto i firmaet Fire Eater Norge AS at han har. Så sikker er han, at han tilbyr kommunene om å prøve ut hans mobile slukkingsenhet helt gratis. 

For å sikre eldre og andre i risikogruppen er du nødt for å kunne slukke brannen i startbrann-cellen. Du risikerer at eldre og pleietrengende ikke kommer seg ut kun med en alarm, sier han. 

Eldre bygg og boliger hvor eldre gjerne vil bli boende hjemme lenger, er ofte ikke utstyrt med gode nok slukkingsystemer. Det mener Hanto at han kan gjøre noe med. 

Og det helt uten installasjon av noe slag. En trenger kun å sette inn en mobil enhet, koble den til strøm – resten gjør den avanserte datamaskinen selv. I tillegg kan man flytte den videre når boevnen blir ivaretatt, sier han. 

Han mener workshopen i regi av Haugaland Vekst er en god arena for både det private og det offentlige å møtes på.

– Våre mål om å utvikle gode tjenester og hjelpe folk til å bo lenge, trygt og vel i eget hjem jobber vi med i kommunene hele veien. Brannsikkerhet for risikoutsatte er viktig og når vi ser innovative løsninger og at brannmiljøet ved HVL i Haugesund er med har vi flere gode allierte som kan bidra i regionen og utover, avslutter Sturle J Monstad, prosjektleder for velferdsteknologiprosjektet for Haugaland Vekst kommune.