Drøftet framtiden til Haugesundregionen

HAUGALAND VEKST REGIONRÅD: Rett før jul var alle de ti kommunene i Haugaland Vekst samlet for å gjennomgå status og videre arbeid med «Utviklingsplan for Haugesundregionen» på Hemmingstad Kultursenter.

Rådsleder Jarle Nilsen ønsket velkommen, og understreket flere ganger at utviklingsplanen er et omfattende arbeid, og at det trengs konsentrasjon og aktiv innsats fra alle parter for å etterse at målsettingene nås.

Visjonen er å være «En region – ett ansikt», og hovedmålet er å gjøre Haugesundregionen attraktiv, samt øke samhandling for bærekraftig verdiskapning.

Til rådsmøtet var flere aktører fra næringsliv, fylkeskommune og administrasjonen i Haugaland Vekst invitert for å si litt om hvilke muligheter og utfordringer regionen nå står overfor i 2018. Det ble også diskutert hvilken rolle og form Haugaland Vekst skal ha i framtiden. Først på talerstolen var administrerende direktør i Haugesundregionens Næringsforening, Egil Severeide. Han understreket ved flere eksempler hvorfor Haugaland Vekst er en viktig aktør for regionen.

Egil Severeide (t.h.), administrerende direktør i Haugesundregionens Næringsforening, og Tormod Karlsen, administrerende direktør i Haugaland Vekst.

– De neste ti årene kommer store infrastrukturprosjekter som Rogfast og Hordfast til å bringe Stavanger og Bergen betydelig nærmere oss. Jeg kan også nevne E 134, flyplassen og planene om nytt fengsel. Mer enn noen gang trenger kommunene et koordinerende organ som kan ha et regionalt fokus og være med å rigge regionen for en ny framtid, sier han.

Vestlandets knutepunkt

Kjernen i hovedmålet er å være en attraktiv region som sørger for at bedrifter ønsker og velger å være i regionen, samt at nye kommer til. Det skal også knyttes kvaliteter til å bo og leve i regionen, og at tilreisende søker Haugesundregionen.

– I tillegg har vi en sterk gründervind som blåser i vår retning. Aldri har vi hatt så mange nye arbeidsplasser, og det i en tid hvor vi har opplevd et jordskjelv innen olje-, gass- og den maritime næringen, sier han.

På samme måte som visjonen til regional utviklingsplan, er Severeide opptatt av at vi skal ha en region, ett ansikt og en felles oppfatning av bildet.

– Vi skal bygge og være Vestlandets knutepunkt, og da trenger vi en aktør som Haugaland Vekst, sier Severeide, som samtidig oppfordrer til å styrke den regionale aktøren.

Han mener Haugaland Vekst har hatt en riktig og god utvikling de siste årene.

– For oss i Næringsforeningen er det viktig å ha en aktør som kan representere kommunene. Jeg vil sterkt advare mot å svekke dem som det bindeleddet de er i det regionale arbeidet, sier Severeide.

Vil bruke mer penger

Haugesund, Sveio, Tysvær, Bokn og Utsira har hatt den lokale næringsfunksjonen gjennom Haugaland Vekst. Synergieffekten av at næringssjefene får sitte sammen har senket terskelen betraktelig for å samhandle mer interkommunalt og regionalt i næringsutviklingsarbeidet. I 2015 og 2016 valgte Bokn og Utsira å trekke seg ut av den lokale tjenesteavtalen, men er fortsatt med på det regionale arbeidet i Haugland Vekst.

Nå vurderer Haugesund kommune å kopiere nabokommunen Karmøy, som har valgt å ha egen næringssjef i kommunen framfor hos Haugaland Vekst.

Arne-Christian Mohn, ordfører i Haugesund, her i samtale med Olav Clausen, administrerende direktør i Helse Fonna.

– Dette er ikke en nedtrapping av arbeidet til Haugaland Vekst. Tvert imot ønsker vi å være med på å løfte det regionale samarbeidet i næringslivet, understreker Haugesund-ordføreren.

Og han er villig til å åpne lommeboken ytterlige for å få det til.

– Signalene, slik jeg oppfatter dem fra dette møtet, er at Karmøy ønsker å gå inn med mer penger for å bygge opp det regionale, og der er vi med. Vi er de to største kommunene, og både må og skal bidra mest, sier Mohn.

Skal bli sterkere

Jarle Nilsen og Karmøy kommune kom med i Haugaland Vekst sammen med fire andre kommuner i 2014, og mener aktøren er viktigere enn noen.

– Dette er en av våre viktigste felles møteplasser mellom kommunene på ledernivå. Vi er alle enige om et felles mål for å bygge en sterkere muskel for regionalt samarbeid, sier Karmøy-ordføreren.

Nilsen viser til en fin utvikling i de ulike prosjektene de er inne i, og at engasjementet fra medlemmene viser at alle ti kommuner, samt Rogaland Fylkeskommune, står samlet bak den regionale utviklingsplanen.

– Dette er styringsverktøy som vi skal ha høyt oppe i prioriteringene våre også i framtiden, sier han.

Karmøy-ordføreren legger til at de ønsker å bruke mer av pengene, kompetansen og ressursene til regionalt arbeid, og at de gjennom Haugaland Vekst kan være tidlige på prosessene samt generere og ta initiativ til store prosjekter.

– Det tror jeg er det aller beste for framtidens Haugaland Vekst, sier han.

– Det nytter ikke med festtaler

I tillegg til framtidsvurderinger fra områder Haugaland Vekst jobber med innen energiprogrammet, NCEC, velferdsteknologi, nyskaping og nasjonalt lobby- og påvirkningsarbeid, talte også leder i samferdselsutvalget i Rogaland, Arne Bergsvåg (Sp), til rådet. Han har stor tro på å styrke Haugaland Vekst ytterligere.

– I den grad regionen klarer å stå samlet er det lettere å få gjennomslag og gehør. Noen prosjekter må løftes fram da nåløyet er trangt jamfør de midlene en har. Da må de forankres godt, sier han.

Arne Bergsvåg (Sp), leder i samferdselsutvalget i Rogaland.

Han understreker viktigheten av at utviklingsplanen er forankret i alle kommunene, og at de er enige om å dra i samme retning.

– I enkelte saker har det vist seg at kommunene i ordet er enige, men i handling ikke er helt samstemte. Det er gjennom handling det viser om vi får til noe, og da nytter det ikke med festtaler, sier Bergsvåg.

Bergsvåg er overbevist om at kommunene trenger et verktøy som Haugaland Vekst.

– Vi har mange kommuner, og en etter en kan ikke springe til stat og fylke alene. Gjennom Haugaland Vekst finner vi en kompetent administrasjon der kommunene møtes både administrativt og politisk, og tenker sammen for å drive påvirknings- og planleggingsarbeid, sier lederen i samferdselsutvalget i Rogaland.

– Må tenke sammen

Administrerende direktør i Haugaland Vekst, Tormod Karlsen, er opptatt av å sikre en attraktiv og konkurransekraftig region, og understreker at det å være en tilrettelegger for samhandling i nærings- og regionalutviklingssaker, er en av deres viktigste arbeidsoppgaver.

– Vi må sikre at regionen framstår som attraktiv, og det fordrer sterkere samhandling, noe som også er det overordnede målet i den nylig vedtatte utviklingsplanen i alle de ti kommunestyrene, sier han.

I forkant av siste kommunevalg var kommunesammenslåing ett av de heteste tema i regionen og landet for øvrig.

– I vår region ble det ingen kommunesammenslåinger, men for å sikre fortsatt konkurransekraft i regionen vår, ble politikerne våre enige om å satse vesentlig sterkere på interkommunalt samarbeid. Alle kommunene har nylig vedtatt en regional utviklingsplan som gir retning og prioritering for hva vi skal jobbe med framover. Verktøyet for å få gjennomført dette arbeidet er Haugaland Vekst, som sammen med andre tiltakshavere som kommuner og institusjoner, også har ansvaret for å gjennomføre de ulike tiltakene og prosessene, sier Karlsen.

Tormod Karlsen og Karmøy-ordfører Jarle Nilsen.

Dette kommer godt til syne i utviklingsplanens hovedsatsingsområder:

  • Næringsvennlig region
  • Profilering
  • Gründerskap
  • Infrastruktur
  • Kompetanse
  • Næringsklynger
  • Finansiering

Haugaland Vekst har en unik rolle i regionen innen nærings- og regionalutvikling som enkelt-kommunene ikke kan kompensere for alene.

Det gjelder blant annet at alle kommunene i regionen står bak et unik signaleffekt som gir tyngde i viktige saker, samt styrker et felles budskap inn mot sentrale beslutningstakere.

At kommunene står sammen utløser flere virke- og prosjektmidler til regionen, og til nærings- og regionalutvikling fra fylkeskommuner og statlige aktører. Det griper også fatt i problemstillinger som ikke andre naturlig ville grepet fatt i, og som er viktige for regionen.

Haugaland Vekst er en katalysator, overvåker, initierer prosesser, organiserer, finner finansiering og kopler aktører sammen på et tidlig stadium. Det bygges nettverk lokalt, regionalt og nasjonalt innen politikk, næringsliv, forvaltning og akademia.

Det deles kunnskap- og erfaringsoverføring med både offentlig og privat sektor, samt representasjon i organer og interessegrupper av felles regional interesse.

I tillegg legges det tilrette for samarbeid mellom kommunene, naboregionene, fylkene, næringslivet, høgskoler og forskningsinstitutt.

– Vi jobber mye i kulissene som initiatorer og tilretteleggere, men sakene vi jobber med er helt avgjørende for den hverdagen du og jeg forbinder med regionen vår, avslutter Karlsen.