Vil ha kraftig økning av regionens krafttilførsel

Haugalandet er en underskuddsregion når det gjelder kraft. Vi bruker allerede mer strøm enn vi produserer, og er avhengige av tilførsler fra mer kraftrike naboer. Pr i dag sikres strømmen på Haugalandet primært av to ledninger, en fra Blåfalli i Kvinnherad via Stord og sørover, og én fra kraftsenteret Sauda.

Slik situasjonen er i dag, finnes det mer enn nok kapasitet på linjene til å levere all den strømmen vi trenger, men det er flere kraftkrevende industriprosjekter under planlegging som vil kreve mer kraft enn dagens nett kan levere. Selv om Hydros mye omtalte pilotanlegg for energi- og klimaeffektiv aluminiumsproduksjon skulle leve opp til den energieffektive delen av beskrivelsen, vil det likevel kreve store mengder energi. Og skulle det bli bygget et fullskala anlegg etter et vellykket pilotprosjekt, vil det alene sende regionens forbruk gjennom dagens krafttak. Det trengs med andre ord et krafttak for å løfte krafttaket, ikke minst med tanke på at et anlegg for aluminiumsproduksjon er godt over gjennomsnittlig sårbart ved et eventuelt strømbrudd. Er anlegget uten strøm for lenge, kan metall som ikke skal størkne gjøre nettopp det, og kostnadene i verste fall bli så store at det ikke er lønnsomt å starte opp igjen produksjonen. Aluminium er en særs god grunn til å ikke begrense nettkapasiteten til et minimum.

I tillegg kan også Haugaland Næringspark og en eventuell elektrifisering av Utsira-høyden bli store kraftslukere om ikke så altfor lenge. Derfor er Statnett i nå gang med å planlegge nye forsyningslinjer inn i regionen. Prosjektet er helt i startfasen, og da representanter fra Statnett fredag gjestet Regionrådsmøtet i regi av Haugaland Vekst, holdt de den aller første presentasjonen av prosjektet for regionens lokalpolitikere. Politikerne vil naturligvis spille en viktig rolle i prosjektet etter hvert, særlig med tanke på valg av trasé, men enn så lenge er det Statnett som sitter på prosjektet. De la allerede fredag fram en grovskisse over aktuelle trasévalg, men understreket samtidig at ingenting var avgjort.

Mye vann skal nemlig renne gjennom vannturbinene før den nye linjen er operativ, men tidsaspektet er heller ikke lengre enn at brikkene snart må begynne å falle på plass. Går alt etter planen, skal utbyggingen være ferdig i 2023.

Mens den nye linjen planlegges, skal det nåværende nettet temperaturoppgraderes – en relativt enkel prosess som styrker visse svake punkter i nettet og strammer opp noen ledninger, noe som igjen vil føre til økt kapasitet. Men altså ikke nok til å besørge industrien som er under planlegging.

Haugaland Kraft sendte også en representant til Regionrådet fredag. Nylig overtok som kjent vårt lokale kraftselskap SKLs rolle som eier av regionalnettet, og de er dermed også tungt inne i prosjektet. At alt henger sammen med alt, er sjelden mer treffende enn når det snakkes om strømnett, og som regionalnettoperatør er det Haugaland Krafts oppgave å føre strømmen fra sentralnettet ut til folket.

En annen plass der Haugaland Kraft er tungt inne, er i Haugaland Næringspark på Gismarvik. Næringsparken kan fort komme til å spille en nøkkelrolle i prosjektet, og ikke bare på grunn av at den forhåpentlig vil huse energikrevende industri i framtida. Næringsparken har nemlig gitt Statnett tilbudet om å kjøpe tomt til den digre transformatorstasjonen som må til for å oppnå riktig kapasitet lengst ute i nettet. En slik stasjon får ikke plass i en liten betongklosse. Her snakker vi nærmere fotballbaner, men kapasiteten den leverer vil også være vesentlig høyere.

Med en slik slagkraft på plass, kan det også komme andre positive ringvirkninger til regionen. Datalagring er et eksempel på en industri som er i vinden, og den nye ledningen vil ha kapasitet nok til å gjøre et datasenter på Gismarvik til et reelt alternativ, i hvert fall med tanke på strømforsyning. Dette ligger et stykke lenger fram i tid, og i første omgang handler prosjektet om å sikre regionen en stabil strømtilførsel med høy nok kapasitet til å takle de av  morgendagens potensielle utfordringer som er mest sannsynlige. I det arbeidet samarbeider Statnett allerede tett med såkalte prosjektutløsende aktører, først og fremst Hydro, før det ferdige forslaget om ny ledning og stasjon sendes ut på høring i februar/mars 2017.

En endelig beslutning er ventet i løpet av 2019, etter både melding og  konsesjonssøknad, og vi kommer utvilsomt til å høre mye mer om det i månedene og årene som kommer.