Nedstrand 2020 handler om mer enn bare Nedstrand

Sentraliseringstrenden er heftig debattert på alle organisatoriske nivåer i Norge. Forhold i hovedstaden har høyere prioritet enn forhold i de andre store byene, som igjen prioriteres over de små byene, som på sin side får en større del av kaka enn tettstedene og så videre.

Helt nederst i pyramiden er de små stedene i utkanten av kommunene. Bygdene. Det er vanskelig å se at sentraliseringstrenden har mistet sitt moment, men bygdene opplever som regel at avstanden til kommunesenteret er lang nok som den er. Hva sier det om bygde-Norges framtid?

Er bygdenes storhetstid forbi? Hvis ikke, hvordan får vi de norske bygdene til å blomstre igjen når vi nærmer oss 2020?

Det er dette spørsmålet prosjektet Nedstrand 2020 i løpet av de siste fem årene har forsøkt å finne svaret på med å ta tak i en spesifikk bygd.

– Det har blitt tildelt midler til i alt 35 ulike tiltak i Nedstrand i løpet av prosjektperioden, både smått og stort. Tallet sier litt om mangfoldet og bredden i hva vi har holdt på med, sier prosjektleder Annette Sæther.

 

Å skape levende bygder er forankret i Tysværs nylig vedtatte kommuneplan, og blant tiltakene som er innført i Nedstrand finner vi for eksempel støtte til byggeprosjekter, mulighetsstudier av ulike fremtidige satsinger, seminarer, digital tilstedeværelse for økt profilering, tiltak rettet mot idrettsplass og sykkelstier, støtte til lokalt næringsliv osv.

Hovedutfordringen nå er å finne en god løsning på hvem som skal drive prosjektene videre etter at paraplyprosjektet Nedstrand 2020 avsluttes.

– Bygdeutvalget i Nedstrand er en naturlig aktør å samarbeide med på denne fronten, og det er en organisasjon vi har brukt mye tid på å bygge opp. Bygdene våre trenger gode talerør som kan snakke på vegne av hele bygda i møte med for eksempel kommunen eller potensielle kommersielle investorer. Vi kan se på Nedstrand 2020 som et pilotprosjekt for hvordan vi bør organisere bygdeinteresser andre plasser også, sier Sæther.

Prosjektet, som har mottatt støtte fra Tysvær kommune, Rogaland fylkeskommune og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, har som hovedmål å «bidra til et levende lokalsamfunn og en stabil og varig bosetting med fokus på etablering av varige investeringer og verdier som skaper et levende lokalsamfunn». Her spiller bygdeutvalget en nøkkelrolle.

– Vi har prøvd å etablere en verktøykasse og en slags insentivordning for å gjøre bygdeutvalget i stand til å ta rollen som et anerkjent talerør for Nedstrand, en kommunikasjonskanal både innad i lokalsamfunnet og utad mot omverdenen, både uformelt og formelt som en høringsinstans på vegne av bygda. Bygder trenger et slikt samlende forum, og kommunen trenger slike aktører å jobbe opp mot. Det er demokrati i praksis, sier Sæther.

Prosjektet Nedstrand 2020 må ses i en større sammenheng enn det som gjelder utelukkende for Nedstrand. Det overliggende målet er å skape en modell for hvordan vi kan ha levende bygder i Norge i framtiden. Når prosjektet nå nærmer seg slutten, sitter prosjektleder Sæther igjen med mange erfaringer hun gjerne skulle hatt helt fra starten av.

– Vi har lært mye i løpet av prosjektet, og jeg skulle gjerne gjort det hele en gang til med den kunnskapen vi har nå. Men det er jo litt av poenget med et slikt prosjekt også. Vi har gjort oss mange erfaringer som vi kan ta med videre i lignende arbeid andre plasser, sier Sæther.