Regionen skriker etter sykepleiere

Hvordan skal vi rekruttere de beste sykepleierne til regionen – og beholde dem?

I media kan en lese side opp og side ned om sykepleiermangel – både lokalt og nasjonalt. Deltidsproblematikken, ubekvem arbeidstid og tunge løft trekkes fram som flere av årsakene til mangel på nok arbeidskraft, men saken er mer kompleks enn som så.

Med store spørsmål og mange løse tråder inviterte derfor Haugaland Vekst til idémyldring med representanter fra blant annet Helse Fonna, Høgskulen på Vestlandet, KS, FOUSAM, Nav og kommunene i regionen for å prøve å tilnærme seg hvorfor mangelen på sykepleiere er så stor.

– Vi ønsker de beste hendene, og da må vi være synlige og tilstede. Vi må vise at regionen vår er konkurransedyktig, innledet Jannicke Kvarven, ansvarlig for regionalt omdømme- og rekrutteringsarbeid for Haugaland Vekst.

Må styrke regionen

Målet, langt der framme, er å styrke regionens evne til å beholde, og samtidig tiltrekke mer arbeidskraft til sykepleieryrket. Spesielt innen offentlig sektor da private aktører ofte kan skilte med bedre vilkår.

Elisabeth Lie Nilsen, Kristin M. Dahle og Hildegunn Andreassen.

Haugaland Vekst er i denne sammenheng en katalysator som vil bedre kompetansesikringen, og markedsføre regionen på best mulig måte. Utviklingsplanen for Haugesundregionen (2017-2020) er vedtatt av samtlige ti eierkommuner (Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord), og gjennom den skal regionen ta grep for framtiden for sammen løse de store regionale utfordringene, blant annet kompetanse og profilere regionen for å gjøre oss mer attraktive.

Felles for kommunene er at de alle uttrykker et stort behov for sykepleiere.

– Kan en ikke da velge å utdanne flere gjennom studiet på Høgskulen, spør Elisabeth Lie Nilsen, leder Nav Marked Nord-Rogaland.

Men svaret er ikke like enkelt. Dagens 200 lokale studieplasser (Haugesund: 110 – Stord: 90) er allerede på det maksimale da kommunene per i dag ikke kan stille med flere praksisplasser til studentene.

– Først med en lovnad om flere praksisplasser er det mulig å øke opptaket. Jeg ønsker en videre dialog om dette velkommen, men vil understreke at det er utrolig viktig å se på problemstillingen i fellesskap, og ikke løse oppgaven i hver enkelt kommune, sier Svein Ove Eikenes, informasjonssjef ved Høgskulen på Vestlandet.

Han understreket at dersom det skal legges opp til økt dimensjonering av antall studieplasser, må kommunene være klare.

– Studentene skal ut i praksis to år etter påbegynt utdanning. Da kan det ikke komme som noen overraskelse på noen at de trenger læreplasser, sier han.

Må bruke alle midler

Dagens studenter og nyutdannede tiltrekkes også gjerne av arbeidsplasser som kan tilby faglig utvikling på sikt, gjerne innen forskning- og utviklingsprosjekt.

– Dersom vi skal være den foretrukne regionen, må vi ta i bruk alle midler vi kan, og da kan interessante utviklings- og forskningsrelaterte fagområder være viktige å tilrettelegge for i regionen, sier Kvarven.

Flere mener også det er gunstig å få studentene på banen. Hva ønsker de? Er det faktisk slik at de får bekreftet myten om en deltidskultur allerede i studietiden?

Workshop: Morten Meland, Lars Erik Niklas Smith, Siv Anita Lilleskog og Astrid Håland.

– Etter to år i lære er det ofte 20/30-prosentstillinger som venter de nyutdannede. Gjerne helgestillinger med ubekvem arbeidstid. Vi må komme studentene tidlig i møte, gå i dialog og fortelle dem at vi ønsker oss bort fra deltidspraksisen med et brennende ønske om å sikre fulltid til så mange som mulig, sier Siv Anita Lilleskog, stabsleder personal i Karmøy kommune.

Men flere kommuner opplever også det motsatte – at deltid er det foretrukne. Frivillig deltid er noen steder en like stor utfordring som ufrivillig, da de tilsette ikke ønsker full stilling. En av grunnene til det, opplyses å være at sykepleieryrket er belastende med mange tunge løft og lite kontinuitet. Den utstrakte vikarbruken sørger også for at mange bruker unødvendig mye tid på å oppdatere seg selv og sine kollegaer gjennom arbeidsdagen da de ofte ikke har jobbet sammen tidligere.

Må løses regionalt

Full stillingsbrøk virker likevel å være det mest fornuftige målet da det vil kunne føre til færre å forholde seg til, mer kontinuitet og trolig også innsparing av tid i en ellers svært travel arbeidsdag.

– Samtidig er det viktig å ha rom for at det er kulturelle forskjeller i regionen, og at en modell ikke nødvendigvis passer for alle, sier Kristin M. Dahle, personal- og organisasjonssjef for Vindafjord kommune.

Hun synes det er svært nyttig å treffes gjennom Haugaland Vekst, og ser at mange av kommunene sliter med de samme utfordringene.

– En del av disse problemene tror jeg vi bare kan løse regionalt, og ikke hver for oss, sier Dahle.

Å få høre at sykepleierstudiet i regionen er ettertraktet, fant hun svært interessant.

– Vi i kommunene må og skal stille med flere praksisplasser dersom antall studieplasser skal økes, men det er ikke gjort i en fei. I dag går mange kommuner i en ond sirkel; alle trenger flere folk, og de vil ha folk på heltid, men for mange sykepleiere er det for tungt å gå fullt. På et tidspunkt må vi likevel bryte ut av den onde sirkelen, men det er ikke gjort over natta. Det er pengene som rår, og en vil gjerne ha resultater med det samme, men man må tvinges til å tenke langsiktig, sier hun.

KS-Konsulent Hildegunn Andreassen.

Hildegunn Andreassen fra KS-Konsulent mener idémyldringen vitnet om en gjeng som er svært interessert i å finne løsninger.

– Det er tydelig vilje til å ta tak, og se utfordringsbildet i en større sammenheng. Jeg har stor tro på å jobbe regionalt på dette temaområdet, og muligheten til å se det i en større sammenheng. Å få tilgang til hverandres perspektiv og se seg selv fra en ny side er meget verdifullt. Det er her det begynner, sier hun.

Kvarven tar med seg stor interesse fra deltakerne i møtet, og gleder seg til å ta fatt på prosessen videre.

– Det signaliseres et ønske om en videre prosess på dette, men da må vi tenke langsiktig. Dersom vi skal sikre kompetansen innenfor helsesektoren må vi bruke kraften sammen, sier hun.

Hun har tro på å dele erfaringer og skape rom for store spørsmål, og at en da kan få en bedre oversikt over utfordringer knyttet til markedet.

– Det er de som leverer helsetjenester som sitter på kunnskapen. Vi må lære mer av hverandre og finne beste vei å rekruttere, sier Kvarven.

Å sikre nok folk til helsesektoren i kommunene er viktig for alle i regionen.

– Uten gode helsetjenester i kommunene våre, vil ingen bo her. Nå er det viktig å ta et sted videre, få med de rette aktørene fra kommunen og de ulike organisasjonene slik at vi får et helhetlig bilde, avslutter hun.

Jannicke Kvarven.