– Stjel som ravner, del som Jesus!

DIGITALISERINGSKONFERANSE: Sitatet tilhører Smartby-sjef i Stavanger, Gunnar Crawford, som var tydelig på at vi må dele av den gode kunnskapen og lære av feilene som andre har gjort før oss.

– På den måten kan vi styrke evnen til å håndtere de store samfunnsendringene, sier han, og det kan du lese mer om lenger nede i denne artikkelen.

Mandag 18. juni inviterte Haugaland Vekst, Haugesund kommune og Atea til konferanse med digitalisering på dagsordenen. Fokuset var spesielt rettet mot primæroppgaver som utdanning, helse og tekniske tjenester innenfor kommunal og offentlig sektor.

– Dette er helt i tråd med det vi som mulighetsutvikler i regionen jobber for å være, understreket Tormod Karlsen, administrerende direktør i Haugaland Vekst.

Ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn, fikk æren av å ønske velkommen og innledet med at vi nå er inne i den fjerde industrielle revolusjon.

ØNSKET VELKOMMEN: Arne-Christian Mohn, ordfører i Haugesund.

– De teknologiske prosessene går raskere enn noen gang og er stadig mer banebrytende, sa Mohn.

Han viste til den første industrielle revolusjonen som i 1784 involverte vann og damp for å drive maskiner. Den andre gjorde sitt inntog cirka hundre år senere, og involverte elektrisk strøm og masse-produksjon. Den tredje revolusjon startet i 1969, og involverte elektroniske løsninger.

– Den fjerde bygger på den tredje i nåtid, men går videre med roboter, automatisering, og nye forretningsmodeller, sa ordføreren, og viste til eksemplene under:

  • Delingsøkonomi (App
  • Kunstig intelligens (Robotene gjør jobben)
  • Tingenes internett (ulike elektroniske duppedipper som snakker sammen)
  • Smarte byer
  • Samhandling

Få tilgang til Mohns presentasjon her01a – ordfører Digitalisering

Møteleder Tiril Fjeld fra Atea tok deretter ordet, og understreket at digitaliseringskonferansen skulle gi inspirasjon og innblikk i hvordan teknologi og digitalisering kan virke innenfor de ulike sektorene i kommunen som igjen skal gi bedre tjenester til innbyggerne.

Veien til digitalisering

Leder for BIs senter for digitalisering, Espen Andersen, «arresterte» ordføreren, og mente at den fjerde revolusjon faktisk ikke kommer for tidlig, men altfor sent.

– Problemet er ikke teknologi, men omstilling – særlig innenfor offentlig sektor, slo Andersen fast.

FORELESTE: Espen Andersen, leder for BIs senter for digitalisering.

Et stjerneeksempel ifølge han selv er at du kan bestille en drosje med en app. Taxien vet da nøyaktig hvor du er, og du vet hvor taxien er – kun ved hjelp av en app.

– Hvorfor kan vi ikke gjøre det samme med brann, politi og ambulanse, spør Andersen og viser til at det allerede finnes en app som er tatt i bruk i Trondheim som utfører alle disse oppgavene – og det med penger fra Innovasjon Norge.

Appen, som kalles Smarthelp, forteller hvor du er, hvem du er og har symboler som kan indikere hva som er problemet dersom du ikke kan snakke. Den er utprøvd, og har allerede vært i drift ved St. Olavs Hospital i fire år.

– En skulle jo tro at det offentlige Norge ville kastet seg over dette, spesielt når det koster fem millioner å implementere det til resten av landet, sa Andersen.

Han understreker at alder er ingen hindring, kunnskapsmangel er ingen unnskyldning, ei heller kompleksitet.

– Vi kan ikke løse alt på en gang, men vi må tåle at det gjøres feil underveis.

Få tilgang til Andersens presentasjon her: 01b – Espen Adersen-HaugalandVekst-20180618(1)

Digitalisering i skolen

Stafettpinnen gikk så videre til Andrew Rhodes, leder for nasjonal skolesatsing i Atea. Han startet med å mimre tilbake til tiden hvor vi kun hadde én TV-kanal med et gitt innhold til presise klokkeslett.

– Et bilde av dagens ungdom med nettbrett eller telefon i hendene mener mange er et tegn på rastløshet eller lite konsentrasjon. Men husk på at dagens unge er vant til å få en «instant» tilbakemelding på alt de gjør. Dersom de ikke får det, går de over til noen andre som gir dem det, sa Rhodes og viste til skoleprogrammet It´s Learning og de åpenbare feilene med det.

DIGITALISERING I SKOLEN: Andrew Rhodes, leder for nasjonal skolesatsing i Atea.

Lærere har et «rom» på to uker for å gi elevene tilbakemelding på det de har levert – innen den tid har barn og unge nærmest glemt ut hva de har levert.

Han poengterte også at voksne må huske på at selv om barna våre er født inn i den digitale tidsalderen betyr det ikke at de kjenner hele den digitale verden.

– Tverit imot. Vi må lære barna våre opp til å bruke de digitale virkemidlene riktig. Hjemme, men også i skolesammenheng.

Han mener lærere må lære barna det maskinene ikke er gode på, og som de ikke kan google seg fram til. Hva er vel poenget med å pugge alle våre regenter eller kunne Kommune-Norge på rams, når en kan gjøre et googlesøk på tre sekunder?

– Hvis kommunene kun kjøper iPad eller PC til elevene for å henge med, men ikke endrer læringen sin, kan de spare seg de pengene. Du kjøper deg ikke sportsbil med plass til to i baksetet når du har tre barn.

Han la også til at det er viktig at de ulike programmene i skolen samarbeider. Flere steder har han opplevde at det er opptil seks ulike plattformer som brukes.

– Er det rart lærere av og til sliter med det tekniske?

Få tilgang til Rhodes sin presentasjon her: 02 – Andrew – Haugesund Kommune 18June2018

Kommune-Kari

En chatbot som svarer deg på barnehageoppstart, som kan sette opp skjemaet for deg og som i framtiden kan minne deg om at du må huske å søke innen fristen? Ja, det er fullt mulig, og programmet, det heter «Kommune-Kari».

FRAMSNAKKET KOMMUNE-KARI: Anders Mærøe, rådgiver innen digitalisering i offentlig sektor.

– Det er veldig hyggelig å fortelle at Karmøy og Haugesund kommune allerede er med og tester dette, sier Anders Mærøe, som jobber som rådgiver innen digitalisering i offentlig sektor.

Og fordi som tror Kommune-Kari vil ta over eksisterende jobber i dag? Svaret er nei.

– Fram mot 2026 trenger vi 45.000 flere årsverk. Og da er det viktig å kunne ta bort de tunge, manuelle oppgavene, flytte dem over til roboter, og frigjøre tid til interaksjoner som krever fagekspertise og saksbehandling, sa Mærøe.

Gjennom kunstig intelligens kan Kommune-Kari svare på spørsmål fra innbyggerne – og det 24 timer i døgnet. Fra å fungere som et søkefelt på en nettside, er det nå mulig å få verdifulle svar fra en chatbot.

Fram til nå er 50 kommuner med på å teste ut og lansere Kommune-Kari. Og spørsmålene kan dreie seg om alt fra 17.-mai-program, kvinnedagen,  byggesaksskjema eller at noen er skolelei – til og med dystre tema som selvmord er det mulig å snakke med Kommune-Kari om.

– I slike situasjoner gir chatboten gode refleksjoner ut fra hva innbyggeren spør om. Og her er det viktig å huske på at ingen dømmer noen, men at de som trenger et svar, får det.

Fordelene med chatboten er blant annet:

  • Det er en sikker og trygg dialog – dersom du skriver politisk standpunkt, legning, personnummer eller lignende blir det automatisk sladdet i chaten og du kan når som helst be om at chatten tømmes
  • Krever ikke kjennskap til byråkratiske begreper for å få svar
  • Samtaler analyseres og etterprøves
  • Åpen hele døgnet

I en kommentar fra salen ble det også poengtert at Kommune-Kari er svært positivt for hørselshemmede og introverte mennesker.

Få tilgang til Mærøes presentasjon her03 – Anders Mærøe Presentasjon Kari Haugaland

Smarte byer

SMARTBY-SJEF I STAVANGER: Gunnar Crawford.

Gunnar Crawford er smartby-sjef i Stavanger, og er opptatt av å styrke evnen til å håndtere de store samfunnsendringene, samtidig som han vil utvikle bedre tjenester og bidra til nye næringsvirksomheter.

– Det viktigste for meg er at innbyggerne involveres i alle prosjekt. Uten innbygger-involvering gis det rett og slett ikke grønt lys for de aktuelle prosjektene, understreket han.

Per i dag har de 30 ulike prosjekter gående. Fellesnevneren er at alt skal være åpent, transparent og kreativt, men rom for å gjøre feil.

– Når prosjekter prøves ut kan en ikke teste ut alle mulige løsninger før det lanseres. Men dersom en har rom for at det kan gå begge veier, er det større sannsynlighet for å lykkes, sier Crawford.

Smartby-satsingen i oljebyen handler om hvordan Stavanger som region kan bli smartere. Blant annet er veikartet over byen bredt politisk forankret med over 250 bidragsytere fra det offentlige og næringslivet.

– Som smartby er vi ikke opptatt av kommunegrenser, og dette er ikke en kommuneplan. Den uttalelsen er opplest og vedtatt av alle, og gir rom for at vi kan jobbe som vi gjør, sier smartbysjefen.

Prioriterte satsingsområder er

  • Energi, helse og klima
  • Utdanning og kunnskap
  • Helse og velferd
  • Styring og demokrati
  • Urbant og kunstnerisk

Crawford er opptatt av at det er stor kraft i de små tingene – eksempelvis å måle badetemperaturen elektronisk i hele regionen.

– Hadde det ikke vært for brannforbudet var badetemperaturen den mest klikkede saken på hele kommunens nettsider, ler han.

Og i stedet for at kommunens slamslukere skal oppsøke, åpne og sjekke alle kommunens kumlokk for å se om de må tømmes, er det nå igangsatt et prøveprosjekt med målere som gir beskjed om når de trenger å tømmes.

– En fornuftig bruk av teknologi, som kan gi stor besparelse av både tid og arbeidskraft, sier han, før han legger til:

– Stjel som ravner, og del som Jesus. Lær av de som har gjort det bra, men også av feilene andre har gjort før deg.

Få tilgang til Crawfords presentasjon her: 04 – Gunnar Crawford Smartbyen Stavanger – Smartere sammen – Haugesund

Velferdsteknologi

FOKUS PÅ VELFERDSTEKNOLOGI: Tove Topaas, Atea.

Tove Topaas, fagansvarlig Velferdsteknologi i Atea

Trygghet, mestring, livskvalitet og sosialisering. Det er det vi skal få igjen når duppedittene tar over store deler av jobben innen velferdsteknologi.

– Vi får økt kvalitet, spart tid og kostnader, sier Tove Topass, fagansvarlig Velferdsteknologi i Atea.

Da hun startet i jobben ble hun raskt klar over at måten de ulike institusjonene var bygget hadde mye å si for hvordan de ansatte jobbet. Blant annet brukte de mere tid på å sjekke pasienter i et bygg over flere etasjer, enn dersom rommene lå i en lang gang. Og med bevegelsessensorer i rommene kunne nattevakten la være å forstyrre beboere som lå og sov kontra de som faktisk trengte hjelp og som uløste sensorene.

– Flere beboere ble faktisk forstyrret da nattevakten var innom for å sjekke at alt var i orden, og falt gjerne ut av sengen på vei til toalettet etter at nattevakten var gått ut igjen. Med bevegelsessensor vet de hvem som ligger trygt i sengene sine kontra de som utløser den, forteller Topass.

Og hun understreker at dette ikke er overvåkning, men å våke over sine.

– Da vi sa det på den måten ble de mye tryggere på alle disse «duppedingsene» som skulle forbedre livskvaliteten deres, smiler hun.

Med velferdsteknologi får de ansatte nå mere tid til den personen som faktisk ikke får sove på natta, og de som vil sove i fred faktisk ikke blir forstyrret.

Få tilgang til Topass’ presentasjon her: 05 – Tove Topaas haugesund 1 18.06.18

Møteleder Tiril Fjeld takket alle foredragsholdere for deltakelsen, og håper kommunen fortsetter å sette slike tema på agendaen. Og det kunne rådmann Ole Bernt Thorbjørnsen bekrefte.

– Kommunen gjør allerede mye på dette området, og det jeg liker best med digitalisering er at det skjer med små steg, og at vi aldri blir ferdige. Vi kan ikke sitte og vente på én stor løsning som skal fikse alle våre utfordringer. Nei, vi må heller tørre å ta i bruk ny teknologi, og digitalisering er vel så mye forbedringsarbeid som noe annet, sier Thorbjørnsen.

DEMO AV VELFERDSTEKNOLOGI: Atea hadde tatt med seg en henger som demonstrerte velferdsteknologi i pausen.