Spiller EU og EØS-avtalen egentlig noen rolle for driften av våre kommuner og fylkeskommuner? Stavangerregionens Europakontor (SrE), de øvrige norske regionkontorene og KS Brusselkontor arrangerte 8. og 9. september et lynkurs i Norges forhold til EU for våre ferske lokale folkevalgte, rådmenn og andre ledere i den belgiske hovedstaden. 

En større delegasjon fra Haugalandet, med blant annet Tysvær-ordfører Sigmund Lier (Ap), Haugesund-ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) og HSH-rektor Liv Reidun Grimstvedt, var blant de over 100 norske lederne som tok turen til Brussel.

Her fikk kursdeltakerne en utdypende innføring i hvordan Norge deltar i det europeiske samarbeidet og hvordan EØS-avtalen og det norske forholdet til EU kan utnyttes på kommunalt- og fylkeskommunalt plan.

– Hensikten er å gjøre de folkevalgte og ledere i kommuner oppmerksomme på at kommunehverdagen utformes i Brussel. Gjennom EØS-avtalen legges rammebetingelsene for næringslivet, men også kunnskapssektoren og særlig kommunene, i Brussel. Oppmot 70 prosent av alt som er til behandling i et kommunestyre, som lover, regler, direktiv, utformes i Brussel, forteller Heidi Kristina Jakobsen, direktør ved Stavangerregionens Europakontor,  initiativtaker til samlingen i Benelux-landet. 

 

Arne Christian Mohn
Ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn (Ap).

– Et svært nyttig døgn

– Jeg var fra før overbevist om at vi er nødt til å tenke større samarbeid lokalt og regionalt, og det inntrykket ble styrket av dette kurset, forteller ordfører Mohn. Med kursdeltakelsen ønsket den lokale Ap-politikeren også å få bedre kjennskap til muligheter for å hente ut ressurser fra EU via EU-midler.

– Fra før har jeg kjennskap innen mitt fag om at dette kan være krevende. Med kurset fikk vi direkte kontakter som kan hjelpe oss gjennom systemet og mot søknad om penger i lag med andre byer i Unionen. Inntrykket nå i etterkant er likevel at det er like vanskelig å lykkes i dette som før.

Kurset hadde samlet en rekke foredragsholdere som ga de tilreisende innsikt i EU og EØS.

– I tillegg fikk vi kontakt med våre folk på kontoret i Brüssel, som kan være svært nyttig. Inntrykket etterpå er at vi fikk mye bedre innsikt i systemet og at EU virkelig arbeider mot 2030 fra Parisavtalen. Alt i alt var dette et svært nyttig døgn, sier Mohn.

 

– Turen har ført til positiv aktivitet

Tysvær-ordfører Sigmund Lier opplevde lynkurset som positivt og relevant, og forteller at han under det korte Belgia-oppholdet knyttet gode kontakter og gjorde flere avtaler som det skal jobbes videre med i tiden som kommer.

Sigmund lier
Ordfører i Tysvær, Sigmund Lier (Ap).

– Slik jeg ser det er det mange spennende prosjekter i EU- og EØS-systemet hvor Haugalandet bør melde sin interesse og som vil kunne gi spennende synergier for regionen vår, mener Lier.

Tysvær har blant annet tatt initiativ til et energiprosjekt på Haugalandet. Lier ser allerede at dette har skapt stor interesse.
– Kommunen og Haugaland Vekst har meldt sin interesse i et partnersøk på nettopp dette området innen EU systemet, forteller han.

Som Mohn ser også Lier at tettere samarbeid kommunene seg imellom vil styrke hele regionen. Han informerer videre at Tysvær nå vil ta initiativet til et møte mellom kommunene på Haugalandet, Haugaland Vekst og Stavangerregionen sitt Europakontor for å diskutere hvordan man skal sikre tettere samarbeid.

– Det er også kjekt at Stavangerregionen har avtalt å ha sitt arbeidsseminar i Tysvær neste vår. Brussel-turen har ført til positiv aktivitet som jeg håper skal ha effekt for Tysvær og resten av regionen, sier Tysvær-ordføreren.

 

– Viktig for HSH sin faglige profil

– Nok en gang har vi hatt glede av at Stavangerregionens Europakontor har delt av sine gode kunnskaper om forskningsmuligheter i EU og arrangert nyttige møter for oss i Brussel, roser HSH-rektor, Liv Reidun Grimstvedt.

Liv Reidun Grimstvedt
Rektor ved HSH, Liv Reidun Grimstvedt.

Hun betegner kurset som en god måte å tilegne seg nyttig kunnskap om hvordan vi er knyttet til EU og EØS, og forteller at det for HSH sin del har det også sammenheng med et felles marked for utdanning og forskning. Omleggingen til bachelor og master, og et internasjonalt «Diploma Supplement», er en del av dette slik at studenter og arbeidstakere kan bruke utdanningene på tvers av landene.

En del av kurset omhandlet forskning og informasjon fra Forskningsrådet, Senter for internasjonalisering i utdanning og The Mission of Norway to EU om arbeidet med forskning, innovasjon og rammeprogram hvor kursdeltakerne ble oppdatert blant annet om arbeidet rundt «Horisont 2020» – EUs rammeprogram, som er verdens største program for innovasjon og forskning, og som fra 2014 skal tildele hele 80 milliarder euro over sju år til europeiske bedrifter og forskningsmiljøer.

– Det er imponerende hvordan alle bruker tid på å sette oss inn i arbeidet med å hente forskningsmidler hjem igjen til Norge. Dette var nyttige introduksjoner til særskilte forskningsområder som er viktige for HSH sin faglige profil, sier HSH-rektoren.

– For oss var det viktig at også ordførerne fra flere av kommunene var med. Dette ga rom for å diskutere felles utfordringer og lete etter muligheter for å bruke finansiering fra  Horisont2020 til å finne smarte løsninger sammen, avslutter Grimstvedt.