Vestlandet – verdens datasenter?

Statnett planlegger sammen med britiske National Grid en undersjøisk strømkabel mellom Suldal og Newcastle. Sammen med strømkabelen har det vært foreslått å legge en fiberoptisk datakabel, noe Ryfylke IKS jobber aktivt med å få gjennomført. På forrige møte i Regionrådet i Haugaland Vekst-kommunene holdt Espen Thompson og Kjetil Barkved fra Ryfylke IKS et innlegg der de forklarte hvorfor det er viktig at regionen jobber sammen for å øke fiberkapasiteten. En slik kabel kan føre til en real gullalder for vår kraftrike landsdel og er et spennende prosjekt som Ryfylke IKS, Greater Stavanger sammen med Haugaland Vekst står bak.

Bakgrunn:

90 prosent av verdens data er skapt i løpet av de siste to årene, og hver eneste dag lager vi ytterligere 2,5 kvintillioner byte. Hvor mye er egentlig det? Slik ser 2,5 kvintillioner ut i rene tall: 2 500 000 000 000 000 000 000 000 000 000.

Dette må lagres et sted, eller aller helst flere steder, slik at ingenting går tapt dersom noe skulle gå galt.

Stedene der store mengder data lagres kalles datasentre, og dette er i ferd med å bli en svært lukrativ industri. Som alltid er noen områder bedre egnet til å huse denne industrien enn andre, og det er her Vestlandet kommer inn i bildet. Datasentre krever nemlig fire svært spesifikke ting for å fungere, hvorav Vestlandet stiller meget sterkt på tre av fire punkter. Og det siste er fullt mulig å gjøre noe med.

1: Plass. For å bygge opp stor lagringsplass trengs det stor fysisk plass. Datasentre av en størrelsesorden som blir forretningsmessig interessante, er svære bygninger. Plass finnes mange steder, og Vestlandet er definitivt en av dem.

2: Strøm. Dette er den største fordelen Vestlandet har i kampen om å lokke datasenterindustrien til gards. Store bedrifter som Facebook, Google og Apple blir stadig mer miljøbevisste, og de ønsker at datasentrene deres skal være så grønne som mulig. Vår stabile tilgang til store mengder grønn vannkraft er et enormt fortrinn.

3: Kjøling. Datasentre skaper mye varme, og er avhengige av effektiv kjøling. Det finnes selvsagt teknologi til å kjøle et datasenter hvor som helst i verden, men det sier seg selv at det er enklere og mindre energikrevende å skape effektiv kjøling i et allerede kjølig klima.

4: Fibernett. Mange tror at Norge er langt framme når det gjelder fibernett – det er både sant og ikke sant. Fibernettet ut til sluttbrukerne, hver enkelt husstand, er relativt godt utbygd i Norge, men tilgangen til de nasjonale og globale «fibermotorveiene» er begrenset, og dermed kostbar, her til lands. Store internasjonale aktører krever tilgang til såkalt mørk fiber – fiber uten transmisjonsutstyr med svært høy kapasitet.

Råvareeksportør eller foredler?

Denne kapasiteten kan komme til Vestlandet dersom det legges fiberoptikk sammen med den planlagte strømkabelen mellom Suldal og Newcastle.

– Hvorfor sende strømmen ut av landet for å bli foredlet i et datasenter der, istedenfor å kontrollere større deler av næringskjeden her til lands? Vil vi være en råvareeksportør eller en foredler? spurte IKS-representantene retorisk under fredagens regionrådsmøte.

Og det er gode spørsmål, for mange av våre naboland ligger langt foran oss når det gjelder datasenterindustrien.

– Facebook har nylig etablert et digert datasenter i Luleå i Sverige. Irland har tresifra antall datasentre. Vi har ingen store datasentre, men all den nødvendige kompetansen i regionen. Slike etableringer vil dessuten gi store synergi- og klyngeeffekter, sa Ryfylke IKS-representantene.

De understreket viktigheten av å glemme kommune- og fylkesgrenser i denne saken, men heller pakketere regionen som en helhet.

– Når vi får representanter fra de store selskapene på besøk, kan vi ikke ha et salgsteam fra hver kommune som kjemper om oppmerksomheten deres. Vi må hente dem på flyplassen, og gi dem en rundtur av hele regionen. Vise fram mange attraktive steder og la dem velge. Vi tror det er mulig å legge til rette for et tosifra antall datasentre i regionen, med størrelser fra 50 MW og helt opp mot 500 MW.

I første omgang står kampen om å forbedre fiberkapasiteten, og Ryfylke IKS var optimistiske.

– Vi merker at det er større engasjement og økt bevissthet rundt dette når enn for bare ett år siden. Statkraft og BKK er eksempler på selskaper som virkelig går i bresjen for denne potensielle industrien, nå må andre følge etter.