Under Agendakonferansen 2019 ble det blant annet fokus på mulighetene regionen har gjennom satsing på havvind, og også et tettere samarbeid med Sunnhordland på tvers av fylkesgrensene.

Fredag arrangerte Haugaland Vekst den årlige Agendakonferansen i Maritim Hall. Konferansen skal være en viktig møteplass for beslutningstakere i hele regionen – både fra det offentlige og fra det private næringsliv. 150 deltakere var samlet rundt spennende og viktige tema for regionen vår.

 

Administrerende direktør i Haugaland Vekst, K. Tormod Karlsen ønsket velkommen.

Agendakonferansen 2019: Tormod Karlsen fra Haugaland Vekst (Foto: Grethe Nygaard)

– Som tema i år har vi satt “Blå vekst – bærekraftig omstilling”. Vi bor i en region med lange tradisjoner og høy kompetanse innenfor energi, prosessindustri, olje, gass, fiskeri, oppdrett og teknologi. Det vil si – vi har store muligheter i det vi nå kaller havrommet. Vi lever i en tid preget av nødvendig omstilling – blant annet fordi vi er avhengige av å gå over til en bærekraftig tankegang – og bærekraftige løsninger. Vi har alltid vist evne til omstilling i regionen, og det er avgjørende nå at vi klarer å finne nye, smarte og bærekraftige løsninger – i takt med verden rundt oss. Kun da kan vi sikre fremtidig verdiskaping – og en attraktiv region. Vi vil se i løpet av dagen at omstilling bringer med seg nye og spennende muligheter. Så er det viktig at vi griper sjansene som kommer, samhandler og tar posisjoner, sa Karlsen, før han ga ordet til kommunedirektør i Kvinnherad Ragnhild Bjerkvik, som skulle se regionen vår litt utenfra.

 

– Haugalandet må ikke være seg selv nok!

Agendakonferansen 2019: Kommunedirektør i Kvinherad, Ragnhild Bjerkvik (Foto: Grethe Nygaard)

Bjerkvik snakket om samarbeid mellom kommunene i regionen. Om flyplassen, Karmsund Havn, politi og domstol.

– Haugalandet er ofte en lillebror mellom Bergen og Stavanger. Brann kunne ha vært en fin samhandlingsarena om aktørene hadde fått det til å gli bedre, sa Bjerkvik.

Kommunedirektøren var opptatt av at Haugalandet må utvide horisonten, og ikke være seg selv nok.

– Kvinnherad inngår i et felles arbeidsmarked med regionen i tillegg til å ha felles interesse i veiprosjekter. Tenk om en større region kan enes om de viktige traséene. Et vil gi større muskler å stå samlet. Miljø kjenner for eksempel ingen kommunegrenser, og siktet blant annet til at de i Kvinnherad produserer grønn hydrogen av vannkraften i kommunen. Med felles innsats vil vi kunne bli en viktig energilandsdel. Det ligger også gode samarbeidsmuligheter i landbruket, og hun så gjerne at det også her ble samarbeidet i større grad med Sunnhordland. Hun trakk from FKH som en samlende kraft i hele regionen, men drømmer om at det er mulig å få til et regionalt samarbeid om et kvinnelag i samme klubb under samme merkevare.

Se Bjerkviks presentasjon her:

Agendakonferansen 2019: Presentasjon Ragnhild Bjerkvik

 

De unges perspektiver

Elever fra Sauda Ungdomsskole (Foto: Grethe Nygaard)

Det snakkes mye om hvor landet og regionen står når klimamålene forhåpentligvis er nådd i 2030 og 2050. Da er det ikke nødvendigvis dagens ledere som lenger er i posisjon, og Haugaland Vekst var opptatt av at de unges stemme også skulle bli hørt under konferansen. Elever fra Sauda, Utsira og Haugesund var derfor invitert til Agendakonferansen for å dele sine tanker om fremtiden i regionen. Les egen artikkel om de unges perspektiver her.

 

Riktig bruk av gjødsel kan redde millioner av liv

Pablo Barrera, strategidirektør i Yara tok utgangspunkt i selve hensikten med å drive et selskap.

– Det er naturlig nok profitt. Men det kan ikke lenger være profitt for enhver pris. Misjonen til Yara er å bidra til å skaffe nok mat i verden på en bærekraftig måte. Dette er noe vi bare kan få til gjennom partnerskap med andre. Vi må jobbe sammen om løsningene.

I dag er det 800 millioner mennesker som ikke får nok mat. Det er en kjempeutfordring, som må løses på en bærekraftig måte, mente Barrera.

Agendakonferansen 2019: Strategidirektør i Yara, Pablo Barrera (Foto: Grethe Nygaard)

– Vi i Yara skal være med på denne dugnaden, og har inkorporert FNs bærekraftsmål i vår visjon, og definert håndfaste mål ut fra dette, som følges opp fortløpende. Dette skal vi måles på. Landbruket står i dag for 25% av alle klimagassutslipp i verden. Omtrent halvparten av disse kommer fra endring av bruksområde til jorden (pløying/hogst). Riktig gjødsel kan bidra til et mer bærekraftig landruk og øke livskvaliteten til millioner av bønder. Sammen med Veolia, verdens største avfallshåndterer, ser vi på hvordan vi kan bruke og resirkulere næringsstoffene i avfallet vårt. I partnerskap med IBM har vi utviklet en app som hjelper bøndene med mer presise værprognoser, og vi gjør det mulig for dem å måle nitrogeninnhold i plantene for å se hvor mye gjødsel som trengs. Det vi gjør har faktisk effekt lokalt, understreket Barrera.

Yaradirektøren hadde en klar oppfordring til politikerne:

– De fleste selskaper i dag er opptatt av å bidra i en børekraftig retning, men for å få det til, trenger vi forutsigbarhet, tålmodighet og gode rammebetingelser. Yara skal være klimanøytrale innen 2050. Vi vet ennå ikke helt hvilke løsninger som kan hjelpe oss dit. Da er vi avhengige av forutsigbarhet i rundt avgifter, støtteordninger o.l., sa Yaras mann.

Se Barreras presentasjon her:

Agendakonferansen 2019: Presentasjon Pablo Barrera

 

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld (Foto: Grethe Nygaard)

Store grønne muligheter i Haugaland Næringspark

Tiril Fjeld, daglig leder i Haugaland Næringspark, fortalte om mulighetene som ligger i parken.

– Parken er helt sentral i hvordan attraktiviteten av Haugesundregionen skal sikres for fremtiden, både for oss selv og for de som kommer etter oss, sa Fjeld. Les mer i egen artikkel her.

 

Et hav av problemer

Agendakonferansen 2019: Gunnar Birkeland (Foto: Grethe Nygaard)

Gunnar Birkeland i Unitech introduserte bolken om havrommet, som et hav av problemer. I den mest positive betydningen av begrepet.

– Regionen vår har alltid vært gode på å løse problemer i havrommet for våre internasjonale kunder. Vi har kompetansen, infrastrukturen og geografien som trengs, og vi har det tilrettelagt. Dette er grunnen til at Hywind-eventyret startet hos oss, og at Makani valgte vår regioen for uttesting av vinddragene sine. Innen ti år vil de være behov for ti tusen flytende vindturbiner, og dette er vårt hjemmemarked. Med Utsira Nord kan vi starte industrialiseringen, sa Birkeland.

Se Birkelands presentasjon her:

Agendakonferansen 2019, Gunnar Birkeland

 

Utsira Nord – bare et tidsspørsmål

Agendakonferansen 2019: Stortingspolitiker Terje Halleland (Foto: Grethe Nygaard)

Stortingsrepresentant Terje Halleland ga forsamlingen en status-oppdatering på Utsira Nord.

– Utsira Nord-arealene har nå vært ute på høring, og vi har mottatt i overkant av 300 svar. Nå må vi klare å sikre at fiskeri og fugler skal tas hensyn til, og klare å få dette til å bli en overgang som kan bli kronet med suksess for oss. Jeg ser for meg en konklusjon i løpet av våren. Men jeg vil understreke at det bare er et tidsspørsmål for når vi har dette på plass, sa Halleland til applaus fra salen.

 

Havet gir muligheter – og ansvar

Agendakonferansen 2019, Håkon Haugli, Innovasjon Norge (Foto: Grethe Nygaard)

Håkon Haugli fra Innovasjon Norge snakket om bærekraft i havrommet. Han poengterte at vi med havet er en stormakt, noe som gir oss mange muligheter – men også et stort ansvar.

– Samarbeid på tvers er viktig. Norske er ofte first movers, med tillit og åpenhet i utviklingsprosessen. For å oppnå vekst må vi bli mye bedre på teknologioverføringer mellom ulike næringer og ulike klynger. Vi må utvide klyngene ut fra endringer i næringslivet, vi må ha samspill mellom kompetansemiljø, kapital, gründere, etablerte bedrifter og styresmakter/virkemiddelapparat, sa Haugli.

Se Hauglis presentasjon her:

Agendakonferansen 2019 – Innovasjon Norge

 

Om regionel havromstrategi

Agendakonferansen 2019: Erik W. Jakobsen fra Menon Economics (Foto: Grethe Nygaard)

Erik W. Jakobsen i Menon Eqonomics fortalte om arbeidet med en ny havromstrategi for regionen, og dro forsamlingen gjennom de ulike maritime næringene, og så på hvor mulighetene var størst, og hvor vår region har best forutsetninger og mest å hente.

– Det er på det maritime at regionen her står sterkest, og regionen har for eksempel klart seg bedre enn landet forøvrig gjennom olje- og gasskrisen. Haugalandet og Sunnhordlands konkurransefortrinn ligger i regionens sterke kombinasjon av industri, energi og hav. Det handler om å prioritere, og om å identifisere ett område hvor vi har muligheten til å ta posisjon, sa Jakobsen.

– Det er liten tvil om at det vil være en enorm vekst i havvindmarkedet de neste årene, og at det her ligger gigantiske muligheter. Her har regionen alle forutsetninger for å kunne ta en lederposisjon., men da må regionen være foroverlent, gripe muligheten og koordinere innsatsen mellom mange aktører, understreket han.

Se Jakobsens presentasjon her:

Agendakonferansen 2019: Presentasjon havromstrategi

 

Fremoverlente rederier

Agendakonferansen 2019: Paal W. Aanensen, Hagland (Foto: Grethe Nygaard)

Paal W. Aanensen i Hagland har sterk tro på at rederiene fortsatt vil være viktige for regionen i årene fremover.

– Vi har sett at olje og gass-markedet ikke har forsvunnet til tross for tøffe år, og at vi er på vei tilbake til en mer normal situasjon. Havvind er allerede viktig i utlandet hvor vi allerede er tilstede, og vi har en rekke rederier i regionen som kan drive med dette, både ute og her hjemme. På rederisiden er vi de første som bygger om et skip til batterihybrid, og vi ser at andre lokale aktør bestiller nybygg knyttet til havvind. Det viser aktive aktører med tro på fremtiden. Vi kan være stolte av rederiene i regionen, mente Aanensen.

 

– Vi må bli et utstillingsvindu for ny teknologi

Agendakonferansen 2019: Bjørn Kjærand Haugland i SKIFT (Foto: Grethe Nygaard)

Bjørn Kjærand Haugland i SKIFT snakket om bærekraft i den maritime næringen, og tok utgangspunkt i den enorme befolkningsveksten vi har, og behovet for å drive all fossil energi ut av energisystemene og transportsystemene våre.

– Og det haster! Det er ikke nok å ha mål om utslippskutt innen 2050 – mål som det blir ungene våre som må effektuere. Vi må sette kortsiktige mål underveis. Vi må være utstillingsvindu for ny teknologi. Vi har alle forutsetninger for å invitere Silicon Valey til Norge for å lære dem om innovasjon, det er slik vi må bygge arbeidsplasser. Vi kan ekempelvis bli best i verden på autonome båter. Utfordringen må være å finne nye forretningsmuligheter i det grønne skiftet. Da må vi satse på ungdom, utdannelse og kontinuerlig kompetanseheving i arbeidslivet, sa Haugland.

Agendakonferansen: Presentasjon SKIFT

 

Teknologi kan gi bærekraftige løsninger

Agendakonferansen 2019: Martha Kold Bakkevig, adm dir i Steinsvik Group/SCALE AQ (Foto: Grethe Nygaard)

Administrerende direktør i Steinsvik Group, Martha Kold Bakkevig, fortalte at selskapet SCALE AQ, og fortalte hvordan de arbeider med teknologi og bærekraft.

 

– Med vår teknologi skal vi bidra til økt bærekraft i oppdrettsbransjen. Vi må være teknologioptimister, for teknologien gir muligheter og gode løsninger.

Se hennes presentasjon her:

Agendakonferansen 2019: SCALE AQ og bærekraft

 

– Må få bedre samarbeid mellom Haugalandet og Sunnhordland!

Terje Emil Johannssen ledet avslutningsvis en panelsamtale om hvordan det er å være regionen i midten, midt mellom Bergen og Stavanger. Her ble samarbeid mellom Haugalandet og Sunnhordland et gjennomgående tema. Ordfører i Sveio, Linn Therese Erve mener at vi her har et stykke å gå.

Agendakonferansen 2019: Linn Therese Erve, ordfører i Sveio og Heidi Bergsvåg Ekrheim, ordfører i Etne (Foto: Grethe Nygaard)

– Som ordfører i Sveio ønsker jeg å være pådriver for et bedre samarbeid med Haugalandet – på tvers av fylkesgrensene. Vi er nødt til å løfte blikket og tenke helhetlig. Vi må tenke større og være rause med hverandre. Hvordan kan vi som stor region dra lasset sammen? Vi kan ikke sitte på hver vår tue. Vi må jobbe sammen for å skape og videreutvikle den kompetansen som ligger her, poengterte Erve.

Ordfører i Etne, Heidi Bergsvåg Ekrheim, var helt enig.

– Vi har sett de ulike kompetansemiljøene på Vestlandet, fra Ålesund til Stavanger. Vi må kanskje definere regionen vår på nytt. Etter alt vi har hør i dag, så er veldig små. Vi er en liten del av vestlandet, av Norge og av verden. Vi er omgitt av sterke krefter, og kan ikke la unaturlige skillelinjer mellom Sunnhordland og Haugalander svekke oss, sa Etne-ordføreren.

Liv Reidun Grimstvedt ved Høgskulen på Vestlandet hadde god erfaring med samarbeid på tvers av fylkesgrensen gjennom mange år med skoler på Stord og i Haugesund.

– Men fylkesgrensen er en barriere. Som høgskole er det ingen tvil om at vi leverer vi bedre nå etter at vi utvidet til hele vestlandet. Det gir enda større muligheter til å koble den erfaringsmessige kunnskapen med den akademiske, sa Grimstvedt.

Jarle Nilsen ordfører i Karmøy og leder av Haugalandsrådet er positiv til større samarbeid.

– Vårt innbyggertall er ikke større enn feilmarginer i India, derfor er det klart at vi må samarbeide med dem rundt oss. I Rogaland opplever vi at selv om vi på Haugalandet står for en stor del av verdiskapingen i fylket, så får vi en uforholdsmessig liten andel av virkemidlene. Det må det gjøres noe med!

Avslutningsvis uttrykte Nilsen stolthet over av alt vi får til i regionen, stolthet av det vi kan gjøre i sammen, og optimisme rundt de enorme mulighetene som ligger i flytende havvind blir utnyttet på riktig måte gjennom godt samarbeid, som må skje nå!

– Nå må vi gjøre som FKH skal gjøre i cupfinalen, peise på! Gå i fred, avsluttet en sedvanlig entusiastisk Nilsen.