Dette skal vi jobbe med i 2017 – 2020

Alle eierkommunene i Haugaland Vekst har enstemmig vedtatt å arbeide med følgende satsingsområder for å øke attraktiviteten av Haugesundregionen:

• Næringsvennlig region
• Profilering
• Gründerskap
• Infrastruktur
• Kompetanse
• Næringsklynger
• Finansiering

Planen fastslår at region- og fylkesstrukturen bidrar til at Haugesundregionen er for lite synlig og kjent. I nasjonal statistikk og regioninndelinger er regionen fragmentert og ufullstendig beskrevet.

Utviklingsplan for Haugesundregionen gir Haugaland Vekst og eierkommunene tydelig retning på hva som skal prioriteres i arbeidet om å øke attraktiviteten av regionen vår. Målet med utviklingsplanen er å legge til rette for økt samhandling for bærekraftig verdiskaping. Tre nøkkelbegreper er “BEDRIFT, BO, BESØK”. Det første viser til at bedrifter velger å være i regionen, og for at nye skal komme. Det knyttes også kvaliteter ved å bo og leve i regionen, og “besøk” peker på alle formene for reiseliv.

Næringsvennlig region
STATUS: Kommunene spiller en vesentlig rolle som tilrettelegger for næringslivet i regionen. For etablerte bedrifter er det viktig å få riktig og rask bistand, og det vil være gunstig om kommunene i større grad kan ha mest mulig lik praktisering av regler og rammevilkår. Dagens kommunestruktur ser nå ut til å bli uendret og det vil derfor være grunnlag for å vurdere om og hvordan kommunene kan samarbeide enda mer effektivt gjennom ulike former for interkommunalt samarbeid.

MÅL: Sammen har kommunene utviklet mer næringsvennlige og effektive tjenester.

STRATEGI Samhandling for mer effektive kommunale tjenester (Smart Haugesundregion)

Profilering
STATUS: Haugesundregionen er «en region med flere ansikter». Det er behov for å arbeide for å framstå mer tydelig og ensartet nasjonalt. Et viktig fokus er å arbeide for å sikre og beholde kompetanse, virksomheter og arbeidsplasser. Samtidig kreves det mye systematisk arbeid for å tiltrekke oss nye virksomheter og arbeidsplasser, – både private og offentlige, ikke minst i distrikta.

Regionen har behov for bedre verktøy for markedsføring av regionen, og det kan oppnås mer om flere av regionens aktører kan samles om noen felles budskap og virkemidler.

Regionen er avhengig av et attraktivt regionssenter og attraktive byer og tettsteder. Små og store etableringer vurderer ikke bare en tomt eller et bygg, men i stor grad også om det er gode steder å bo, leve og oppleve, og gode muligheter for korte og lengre reiser. Ikke minst er det store forventninger til nok og riktig kompetanse. 

MÅL: En attraktiv, synlig og robust region

STRATEGIER: (1) Attraktive etableringer og investeringer. (2) Omdømmebygging og markedsføring

Gründerskap
STATUS: Nyskaping omfatter utvikling i eksisterende næringsliv og i offentlig sektor, og etablering av fl ere nye bedrifter ved støtte til gründere. Utvikling i eksisterende næringsliv står for en stor del av utvikling av nye produkter og tjenester. For kommunene kan en påvirke noe av denne utviklingen ved tilrettelegging i tidlig fase gjennom samarbeid i næringsklynger og nettverk. 

Regionen har flere tilbud for etablerere, blant annet gjennom Rogalands felles program SKAPE, inkubatortilbudet i Validé Haugesundregionen og de ulike næringshagene. Det er utfordringer for etablerere knyttet til et mangfold av ordninger, og det bør arbeides for forenkling og bedre koordinering av tilbudene mellom «de gode hjelperne».

MÅL: Forbedre og forenkle etablerertilbudet slik at det blir mer gründervennlig

STRATEGI: «En dør inn!»

Infrastruktur
STATUS: Regionen er et knutepunkt på Vestlandet på grunn av samferdselssystemet E-39, E-134, flyplass og havnene. Denne infrastrukturen betjener lokale, regionale, nasjonale og internasjonale transportbehov, og flere, store og ledige næringsarealer gir potensiale for mange flere næringsetableringer. Transport- og logistikksystemet er viktige for bedriftenes konkurranseevne og lønnsomhet. Det er utfordringer med transportsystemene som fører inn og ut av regionen. Både flyplass, veisystemer og havner krever et langsiktig arbeid for nasjonal prioritering av midler. Flere aktører i regionen ønsker at jernbane vurderes i et langsiktig perspektiv. Regionen har mye og store næringsarealer og havner. En av regionens viktigste korridorer går mellom Killingøy, Risøy, flyplass, Husøy og Hydro, gjennom T-forbindelsen til Haugaland næringspark, og til Kårstø.

Flere steder i regionen er det arealer og energitilgang som kan gi etablering av f.eks. datasentre.

MÅL: Nasjonal og regional infrastruktur som bidrar til økt attraktivitet innen bo, besøk, bedrift med fokus på bærekraft og miljøvennlige løsninger.

STRATEGIER: (1) Styrke samferdselssystemene i og rundt regionen (2) Attraktive næringsarealer

Kompetanse 

STATUS: Utviklingsplan for Haugesundregionen fokuserer på videregående skole, fagskole og høyere utdanning, fordi disse forsyner næringslivet og offentlige aktører med kompetente arbeidstakere. Høgskolen og forskningsaktører vil være viktige aktører, ikke minst for økt bruk av nasjonale og internasjonale forsknings- og utviklingsprogram og midler. EUs programmer er særlig aktuelle.

MÅL: Samordne og styrke kompetansen i Haugesundregionen ut fra fremtidige behov og muligheter.

STRATEGIER: (1) Utvikling av FoU og høgskoletilbud, herunder desentralisert utdannelse gjennom Utdanning i Ryfylke

(2) Fra kompetanse på avveier til nye veier

(3) «Aksjon Fagfolk»

Næringsklynger 

Næringslivet i regionen har flere ulike måter å samarbeide på, ofte knyttet til bransje. Systematisk samarbeid mellom næringsklynger, forskningsmiljøer, entreprenører, finansieringskilder og offentlige aktører kalles innovative økosystem.

MÅL: Skape bærekraftig vekst og utvikling i næringslivet gjennom innovasjon, nyetableringer og investeringer som skaper og sikrer arbeidsplasser. Sikre regional forankring og posisjonering av sentrale utviklingsprosjekter.

STRATEGIER: (1) Næringsklynger (2) Regionale næringsutviklingsprosjekter

Finansiering

STATUS: Realisering av flere av tiltakene i Utviklingsplan Haugesundregionen er avhengig av finansiering. Ofte vil finansiering være som spleiselag mellom midler fra private og offentlige aktører. Slike bidrag er ofte til prosjekter som legger til rette for nyskaping, og det er til dels krevende søkeprosesser. Haugaland Vekst, enkeltkommuner og andre må ofte stå som søker på vegne av flere aktører. Vanligvis må et ønsket tiltak eller prosjekt synliggjøre egen innsats og midler for å utløse andre. I regionrådet i Haugaland Vekst er det et fond, og det vil ha stor betydning å få stabil tilførsel av midler til dette.

For gründere er det en rekke aktører som tilbyr støtte, og det er til dels vanskelig for den enkelte grunder å finne riktig tilbyder av midler på riktig sted i utviklingsprosessene. Kommunene gjennom sin førstelinjetjeneste er ofte en «los» inn i disse systemene. Det samme kan næringshagene være.

Haugesundregionen har over tid fått svakere uttelling av midler enn det befolkningsgrunnlaget tilsier. Dette gjelder både til regionale utviklingstiltak og grundere. Det er viktig å arbeide systematisk for å forbedre dette.

MÅL: (1) Bidra til finansiering av aktiviteter og prosjekter i handlingsprogrammet. (2) Styrke finansiering til gründere og tiltak som tilrettelegger for nyskaping.

STRATEGI: Finansiering av nyskaping og regionale utviklingsprosjekt