Karianne Sæther står bak veskemerket MOO. Brussel og Montpellier, Saint Martins School of Art & Design i London og praksisopphold hos Martha Stewart. Mange år i utlandet har hatt stor innflytelse på det som nå er blitt et lite veskeeventyr for designeren. – Del dine ideer og by på deg selv. Ikke vær så redd for at andre skal stjele fra deg, råder Sæther ovenfor gründere i startgropen.

På Skaperforum Entré, tirsdag 18. oktober, var Sæther en av flere innledere som fra scenen i Festiviteten fortalte om sine erfaringer rundt eget grunderskap. Her fortalte hun om MOOs første år, hva hun mener er viktig i en oppstart, fallgruver man må se opp for og om den travle hverdagen som selvstendig næringsdrivende.

«Etter å ha jobbet som grafisk designer en stund, konkluderte jeg med at tastatur-trykkende-logo-plasserende-stolstillesittende arbeid ikke var helt meg. Jeg trengte en forandring. Jeg visste jeg ville jobbe med noe jeg kunne «ta på». Og jeg har alltid elsket skinn. Lukten, følelsen, uttrykket, det er for meg et utrolig vakkert materiale. Dette, i kombinasjon med at jeg aldri hadde klart å finne en passende veske til laptopen min, gjorde at jeg bestemte meg for å lage min egen», forteller Sæther på MOOs nettside.

 

Må være villig til å forsake

– Du er utdannet som grafisk designer, men bestemte deg for å satse mer mot arbeid av fysisk format, i form av MOO og veskedesign. Hvordan vil du beskrive perioden fra da du tok ditt valg til du faktisk forstod at satsningen hadde livets rett?

– Det som er et av de største usikkerhetsmomentene når en satser selv, er selvsagt at man aldri vet om og når det kommer penger inn, sammenlignet med det å ha fast inntekt. Den første tiden går det også mye penger ut. Jeg måtte være villig til å forsake andre ting i hverdagen, og det er nok en faktor som må være gjeldende og som ofte kan være med å vippe for eller imot om du lykkes eller ei. Ønsket, viljen, sulten og tiden må vinkles på utvikling, planer, strategier og arbeid generelt, sier designeren.

Da hun så de første vareprøvene til sin første veskekolleksjon, ble hun både stolt og fornøyd. Like etter tikket det imidlertid inn en mail fra redaktøren i Svenske Elle Interiør, som mente Sæthers vesker var «skitfula» – oversatt til norsk: «dritstygge».

– «Dritstygge vesker.» Hva gjorde tilbakemeldinger som denne med deg og din produksjon i fortsettelsen?

– Som designer legger man hodet lagelig til for hugg. Du må tåle og håndtere både negativ og positiv respons. I starten er man kanskje naiv og usikker på både seg selv og det man har startet opp, og dermed er du mer sårbar for slike typer tilbakemeldinger. Som fersk i gamet kan nok selvtilliten lettere få seg en knekk. Det jeg tenkte da jeg fikk denne mailen fra Sverige var at vi alle er forskjellige og at vi alle har hver vår smak. Jeg vil favne bredt og nå alle typer mennesker, ikke bare dem på innsiden av fashionverden. Jeg liker å designe til alle og treffe både pensjonisten og studenten. Man våkner av en kalddusj som denne kommentaren, men man må bare tåle det, selv om det gjør litt vondt. 

 

Sta, fleksibel, utholdende og uredd

Responsen på sine vesker betegner hun i dag som «fantastisk».

– Hvis du skal fatte deg i korthet om hva som har vært essensielt for at du har lykkes med MOO, hva vil du trekke frem av hovedfaktorer da?

– Stahet, samtidig som jeg hele tiden snur meg rundt om jeg ikke lykkes. Fleksibilitet – det å tåle at det går i bølger. Jeg er har god utholdenhet og er uredd, men spør og rådfører meg med de jeg stoler på og som jeg vet kan ha innsikt som kan være givende for meg. Den norske mentaliteten er generelt at man skal holde kortene tett til brystet og ikke by for mye på seg selv eller dele med andre hva man skal i gang med. Men det er jo ikke slik at folk hører ideen din for så å stjele den. Del og by på deg selv! Sverige og Danmark ligger foran oss hva gjelder design, mye fordi de er flinkere til å dele, samarbeide og bygge hverandre opp. I Norge er det dessverre en destruktiv jantelov som regjerer.

– Det er viktig å finne gode produsenter som tror på ideen din og som du kan stole på. Det samme gjelder for resten av teamet du bygger rundt deg. Vær nøye med hvem du leker med. Som fersk gründer, er man sårbar. Du klarer ikke å gjøre alt alene. Som gründer er du flink til noe, men du er helt avhengig av å ha dialog og samarbeid med andre. Se dine egne begrensninger. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg for eksempel mye tidligere knyttet til meg en økonomiansvarlig.

 

Lærte på den harde måten

– Har du selv benyttet deg av noen av de mange og ulike oppstartsprogrammene og kursene ulike mulighetsaktører her i Norge tilbyr?

  Med meg skjedde alt så fort. Jeg snudde meg egentlig bare rundt og satte igang. Jeg lærte ting the hard way. Hadde jeg hatt tid til å gjøre ting mer gjennomtenkt, hadde jeg nok brukt mer av de mange mulighetene der ute. Da hadde jeg sluppet et par av rundene som har kostet meg mye mentalt og utgiftsmessig. Hadde jeg hatt sjans, hadde jeg for eksempel tatt meg ett år med økonomi. Business er mye enklere om du skjønner deg på tallene. 

– Skapeforum Entré er en arena hvor grundere i startfasen får innspill og høre nyttige erfaringer – denne gang fra deg og andre som har vært i gamet ei stund eller som arbeider med mulighetskapning for nyetablerere. Hva tenker du selv om et slikt arrangement?

– Business er business. Uansett om du driver med produksjon av bildeler eller designer vesker, møter du på mange av de samme utfordringene. På et arrangement som dette får alle i en oppstartsprosess høre om flere av dem i fellesskap, slik at de forhåpentligvis slipper å oppleve dem alene i etterkant. De som var tilstede opplevde trolig arrangementet som veldig nyttig.

– Litt på siden av selve arrangementet, men generelt mener jeg imidlertid at det burde vært større muligheter for nyetablerere å ta i bruk mentorordninger. Er man i tvil, hadde det vært greit å høre fra en i det offentlige eller en annen som kjenner til prosesser og prosedyrer rundt støtteordninger og annet som kan forenkle og kvalitetssikre en oppstart.