Haugesund mot Smartkommune

Regionen står overfor et digitalt skifte. I alle kommunene blir stadig flere rutiner digitalisert og mer brukervennlige. I Haugesund kommune arbeides det mot begrepet Smartkommune, etter modell fra Stavanger.

– Tanken bak programmet Smartkommune handler den om å ta i bruk digitale løsninger på en slik måte at vi kan betjene innbyggerne våre mer effektivt, sier Lasse Tilrem i Teknisk forvaltningsenhet i Haugesund kommune.

Selve programmet Smart Kommune er drevet av Telenor og Norkart, og målet er å få til et digitalt løft i alle sektorer i kommunen.

– I Haugesund er vi i startfasen, men her er det veldig mye som skjer og mange løp som går parallelt. Vi har hatt møte med Telenor og Norkart, og jeg opplever stor vilje i regionen vår til å få dette til. Området er viktig og omfattende, og vi har allerede kommet langt på veldig mange felt, sier Tilrem.

Tilrem viser til tre hovedmålsettinger i arbeidet: digitale innbyggere, digitale ansatte og digitale objekt.

Digitale innbyggere – dette er løsninger som innbyggerne selv kan ta i bruk. Løsningene skal spare den enkelte tid- og gjerne også penger. Eksempler kan være iPad i skolen og kompetanseløft blant seniorer på nett, eller ting som oppdaterte digitale kommunekart, renovasjonsapp som forteller  når det er bosshentingsdag, eller andre løsninger hvor innbyggerne kan rapportere inn om feil og mangler rett fra mobiltelefonen.

Digitale ansatte – dette handler om digitale tjenester som vi i kommunen kan bruke til å effektivisere arbeidsdagen, og på den måten både fjerne tidstyver og spare penger. Et godt eksempel er omsorgsarbeidere i helsesektoren, og her arbeides det hardt for å implementere digitale løsninger for å fjerne tidstyver i arbeidsdagen.

Digitale objekt – dette er løsninger for å forenkle hverdagssituasjoner. Eksempler er automatisert overvåkning over trafikksituasjonen, sensorer på kommunens vann- og avløpstjenester, eller oppdatert digital oversikt over hvor mage parkeringsplasser som til enhver tid er ledig.

– Det er en helt ny hverdag der ute, og på landsbasis akkurat nå er det svært mye som skjer. Politisk er det en forventning om at denne typen arbeid settes på agendaen i kommunene, sier Tilrem.

Nasjonal modell
I Stavanger er man kommet hakket videre. Begrepet Smartkommune her brukes i all hovedsak om en felles tjenesteportal for plan- og byggesaksbehandling i Stavangerregionen.

– Den opprinnelige intensjonen er at Stavangerregionen rommer 14/15 kommuner, og i disse hadde det utviklet seg mange ulike rutiner og regler for byggesaks- og reguleringsplaner. Dette var utrolig frustrerende for utbyggere som måtte forholde seg til ulike krav i ulike kommuner. Første skritt var å harmonisere dette til en felles standard, forteller prosjektleder i Greater Stavanger, Erling Brox.

– Videre er det også laget en felles, digital kartportal der du kan bevege deg sømløst over kommunegrensene. Du kan også følge med på nettet hvor søknaden din ligger i systemet, eller andre søknader i nabolaget. I Stavangerregionen har dette fungert veldig bra og både saksbehandlere og privatpersoner er fornøyd. En klar forenkling for alle parter, sier Brox.