Hvordan sikre ung kompetanse på Haugalandet?

Haugaland Vekst avviklet i formiddag den årlige Agendakonferansen som en digital tv-sending for regionens beslutningstakere i offentlig og privat sektor. Agendakonferansen belyser regionale muligheter og utfordringer, og har som formål å styrke samhandlingen mellom ledelsen i kommunene, sentrale personer i næringslivet og andre samfunnsaktører. 

Årets tema var “Veikart for Haugalandet: Verdiskaping, jobbskaping, samskaping”. 

Sendingen startet med K. Tormod Karlsen, adm. dir. i Haugaland Vekst, som ønsket velkommen fra Steinsfjellet, og innledet med å spørre hvordan vi bør jobbe sammen for bærekraftig vekst og utvikling på Haugalandet? Hvor står vi, hva vil vi og hvordan kan vi opprettholde og øke attraktiviteten på Haugalandet?

Lavere vekst enn resten av landet

Knut Vareide, seniorforsker i Telemarksforskning, presenterte så en ny statusrapport for regionen.

– Frem til 2012 var veksten i sysselsettingen på Haugalandet større enn i resten av landet. Etter dette har veksten gått betydelig nedover. Spørsmålet blir da hvorfor Haugalandet har lavere vekst enn andre regioner vi sammenlikner oss med, som Stavanger og Bergen, fortalte Vareide.

– Mens man har store forventninger til vekst i Oslo, mens forventningene til vekst på Haugalandet ganske lave forventninger, ut fra de bransjene vi har og den befolkningsveksten som har vært. Den faktiske veksten er derfor som forventet. De bransjene som gjorde det godt før 2012 er bransjer Haugalandet har veldig mye av, og som har opplevd stor nedgang i årene etter, forklarte seniorforskeren. 

Haugalandet har de siste årene ikke hatt befolkningsvekst. Det er lav innvandring, fødselsbalanse og en økende utflytting. 

Næringsutvikling og økt attraktivitet

– Regionen er ikke truet med nedgang, men majoriteten vil om kort tid være pensjonister, og det er mangel på de under 40 år. For å gjøre noe med dette MÅ attraktiviteten opp. Det må være attraktivt for unge folk med god utdannelse å bosette seg på Haugalandet. Det å kombinere næringsutviklingen med å få unge folk til å ønske å bosette seg her, er Haugalandets største utfordring, understreket Vareide.

Må legge forholdene til rette for de unge

Ann Helen Hystad driver med produktutvikling til den maritime industrien. Hun ser positivt på fremtiden, men er opptatt av gode rammevilkår og økt attraktivitet for de unge.

– Vi ønsker å bidra til å skape en region som kan få de utreiste ungdommene tilbake igjen, og jeg håper på politisk vilje til å få dette på plass. Skal neste generasjon videreføre det arbeidet vi har gjort, er det viktig at forhold som eiendomsskatt, arveavgift, formueskatt og liknende bidrar til å gjøre det interessant – og mulig – for de unge å ta over. Globaliering gjør at forretnigsmønstrene endres totalt, og da er det avgjørende at vi ser hva som skal til for å holde på folkene, sa Hystad. 

Haugalandet er sårbare

Erik Jakobsen, partner i Menon Economics, gikk så inn i hvordan vi kan vi styrke verdiskapingen og sysselsettingen på Haugalandet.

– Som region er Haugalandet havnæringssbasert, og maritim, olje/gass og sjømat utgjør nesten 50% av næringslivet her, mer enn for noen andre regioner. Det er også med på å gjøre regionen sårbar, sa Jakobsen.

Når man ser bort fra olje- og gassnæringen, viste han at veksten på Haugalandet de siste årene har vært betydelig høyere enn i Stavangerregionen, som frem til 2014 hadde den høyeste verdiskapingsveksten, før den stupte. 

– Det gjorde den ikke tilsvarende her. Dere fikk en stagnasjon, men ingen tilbakegang. De senere årene har Haugalandet opplevd betydelig vekst, men ikke innenfor olje og gass. Den største sysselsettingsveksten har vært i lokal tjenesteyting, og det er et stort behov for flere eksportrettede arbeidsplasser. Dette må prioriteres i fortsettelsen, mente Jakobsen.

Muligheter i flytende havvind

Jakobsen ser et stort potensial for nye arbeidsplasser knyttet til flytende havvind.

– Senteret ligger på Haugalandet. Avhengig av hvilke secenarier man ser for seg, vil satsingen på flytende havvind trolig bety et sted mellom 13 000 og 33 000 arbeidsplasser i 2050. Minst 1/3 av disse vil befinne seg på Haugalandet og i Sunnhordland.

Klikk her for se hele sendingen fra Agendakonferansen.

Flere artikler kommer de neste dagene.