Mange vil studere ved campus Haugesund og Stord

 

Forrige uke kom søkertallene fra samordna opptak. Høgskolen på Vestlandet generelt og campus Stord og Haugesund spesielt gleder seg over gode søkertall. 

Aldri før har det vært så mange søkere til HVL totalt sett. Totalt opplever Høgskolen på Vestlandet en økning i førstevalgssøkere på 8,2 prosent, mens det nasjonalt er en økning på 8,8 prosent. Overordnet viser årets søkertall at rekordmange vil bli sykepleiere. Helse og sosialfag har gode søkertall,  og gjør sammen med økonomi og administrative fag det best i årets søkertall. For lærerutdanningen og ingeniørfagene er trenden at søkertallene går nedover.

 

Rekordmange vil studere økonomi deltid i Haugesund

Ved Høgskolen på Vestlandet sin campus i Haugesund er økonomiske- og administrative fag svært populære, og rekordmange vil ta utdanningen på deltid. Deltidsstudiet i økonomiske og administrative fag er det mest populære studiet i Haugesund med en økning på hele 36 prosent. Det nyoppretta siviløkonomstudiet i Haugesund er også ettertraktet og har god søking.

For ingeniørutdanningene går søkertallene opp på landsbasis, mens årets trend er noe nedgang i søkertall til ingeniørutdanningene ved HVL. Trass i nedgangen opplever to ingeniørutdanninger en økning. Dette gjelder ingeniørutdanningene i brannsikkerhet, og også den nyetablerte ingeniørutdanningen i automatisering og robotikk.

– Det er gledelig å se at vår nye ingeniørutdanning i automatisering og robotikk har god søking med 91 søkere til 30 studieplasser. Det viser at vi som høgskole treffer med et nytt tilbud. Det er også gledelig å se en økning innen brannsikkerhet, da vi er den eneste i landet som tilbyr denne ingeniørutdanningen, sier Bjørg Kristin Selvik, prorektor for utdanning ved HVL.

Søkertallene til sykepleierutdanningen opplever en nedgang på 3,7 prosent i førstevalgssøkere. Interessen for sykepleieryrket er likevel stor. Studiet i Haugesund ligger på 6. plass over de mest søkte studiene til Høgskolen på Vestlandet, og er også det studiet med flest søkere i Haugesund.

Også den nye mastergraden i samhandling og folkehelse er populær, og den mastergraden med flest søkere er den internasjonale mastergraden i maritime operasjoner. Totalt øker søkertallene til campus Haugesund med 2 prosent, sammenlignet med i fjor. Til sammen er det sendt 3293 søknader til studier i Haugesund.

 

Øking i søkertall ved campus Stord

Søkertallene til Stord øker med 3,4 % sammenlignet med i fjor. Grunnskolelærerutdanning 1-7 er den utdanningen som øker mest, med 30 prosent. Det er bedre enn trenden for høgskolen samlet. For grunnskolelærerutdanningen 5-10 går tallet på søkere ned med 10 prosent. Denne nedgangen følger den nasjonale trenden.

I tråd med den nasjonale trenden opplever også campus Stord en sterkt søking til sykepleierutdanningen. Så mange som 1284 har søkt seg til studiet, som er en økning på 2,5 prosent. Samtidig går tallet på førstevalgssøkere litt ned.  Flere etter- og videreutdanninger innen helse opplever også en økning i tallet på førstevalgssøkere.

Både videreutdanningen i e-helse og tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge har mange førstevalgssøkere. Også videreutdanningen i psykisk helse- og rusarbeid har god søking. Disse videreutdanningene er lokalisert både ved campus Stord og campus Haugesund.

Til sammen har det kommet inn 2721 søknader til studier på campus Stord. Det er en økning på 3,4 prosent. Tallet på førstevalgssøkere går litt ned med 1,5 prosent.

 

Ønsker tettere samarbeid med arbeidslivet

Høgskolen opplever at korona-viruset har hatt en positiv effekt på søkertallene på alle de fem studiestedene på Vestlandet.

I tilknytting til korona-situasjonen jobber Høgskolen nå med å finne gode løsninger for eksisterende studenter slik at de ikke skal miste fart eller tape tid i studieløpet. Dette innebærer blant annet endring fra ordinær undervisning til nettbasert undervisning.

Høgskolen jobber også, gjennom ulike nettverk, med å fange opp kompetansebehov i næringslivet på kort og lang sikt. De ser også på hvordan eksisterende emner kan legges til rette for kortere kurs og videreutdanning, både med tanke på aktualitet for arbeids- og samfunnsliv og der de har kapasitet i fagmiljøene.

De følger også med på finansieringmuligheter som de alene eller sammen med andre aktører i arbeidslivet kan søke på for igangsette nye satsinger. Kompetansereformen lære hele livet er viktig for Høgskolen som håper denne stortingsmeldingen vil gi både utdanningsinstitusjoner og arbeidslivet drahjelp til å jobbe sammen om livslang læring.