Regionalt energisamarbeid skaper grønne arbeidsplasser

Energiprogrammet Norwegian Clean Energy Cluster på Haugalandet har på kort tid blitt et gigantisk regionalt samarbeidsprosjekt mellom ti kommuner, høyskolemiljøet og nærmere 60 næringslivsaktører. Alt for å skape vekst og fremtidsrettede grønne arbeidsplasser.

Oljekrisen ga både myndigheter og næringsliv en stor utfordring – de måtte tenke annerledes og finne nye måter å sikre samfunnsutvikling og økonomisk vekst på. I tillegg til oljekrisen står næringen i dag overfor store omstillinger med utgangspunkt i internasjonale klimamål. Under gasskonferansen i Bergen for to år siden, så Tysvær-ordfører Sigmund Lier plutselig hvilke muligheter som lå åpne.

– En ordførers viktigste oppgave er å tilrettelegge for at det skapes arbeidsplasser og et godt liv for innbyggerne. På Haugalandet står prosess- og energiindustrien med tilhørende miljøer for en meget stor andel av verdiskapingen og sysselsettingen. Det var åpenbart at vi måtte ta tak i de utfordringene som hadde meldt seg, men mulighetene åpenbarte seg også som veldig mange. I Tysvær kommune er vi vertskap både for gassanlegget på Kårstø og Norges største ferdigregulerte næringspark, Haugaland Næringspark. Med de nye klimamålene måtte noe gjøres med avfallet og spillenergien fra industrien, og det var ved å se på mulighetene for at avfallet kunne bli en viktig ressurs for andre næringer, at vi for alvor begynte å tenke stort, sier Lier.

Resirkulert og grønn energi

Samtidig som norsk prosessindustri arbeider for økt verdiskapingen gjennom økt produksjon, skal klimagassutslippene reduseres til null mot 2060. For bare få år siden ville dette fremstå som en gedigen selvmotsigelse. Men gjennom å utnytte spillenergi og klimagasser som råvarer til annen næring i eksisterende næringsområder, er dette i dag fullt mulig, og vil i tillegg føre til en grønn næringsvekst.

Målet om nullutslipp fra energi-industrien kan være mulig ved at energieffektivisering bidrar med 38 prosent av kuttene, fornybar energi bidrar med 30 prosent, samt at fangst og lagring av CO2 blir stadig viktigere og bidrar med 32 prosent. Og her ligger grunntanken bak NCEC.

– Ved å kartlegge industriens energistrømmer og fange energitapet, kan man omgjøre spillenergien til grønn og kortreist energi til bruk på andre områder. Gjennom slike industrielle sidestrømmer vil det kunne vokse frem spennende symbioser som sørger for en grønn næringsvekst, forklarer Lier.

Den regionale kongstanken

Men selv om de har mye godt å bygge på i Tysvær, var ordføreren veldig klar over at det ville gi mye større gjennomslagskraft og gjennomføringsevne om man kunne tenke regionalt.

– Skulle vi lykkes, så måtte hele regionen stå bak. Det vi kunne få til sammen ville være mye bedre enn det vi kunne gjøre hver for oss. Å jobbe på tvers av kommunegrensene vil dessuten være helt naturlig. Ringvirkningene vil nemlig bli så store at det ville være det samme hvor næringen kommer, så lenge det skjer i regionen.

Annette Sæther i Haugaland Vekst har vært Tysvær kommunes næringssjef, og svært sentral i energiklynge-arbeidet fra første stund. Haugaland Vekst er det regionale organet som arbeider med kommunal og regional næringsutvikling, og eies av Rogaland Fylkeskommune og kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord. Haugaland Vekst har gjennom arbeid med å sikre flyplassdriften i regionen og utbedring av E134 mot Østlandet, allerede vært tungt inne i viktige samferdselsprosjekter med enorm betydning for energiklyngen som fikk navnet «Norwegian Clean Energy Cluster»(NCEC).

– Vårt generelle oppdrag er å tilrettelegge for å skaffe og sikre arbeidsplasser, og et så spennende prosjekt som NCEC treffer sånn sett midt i vårt kjerneområde. I et regionalt samarbeidsprosjekt fungerer vi som fasilitator og mulighetsutvikler, og fordelen vår er at vi har muligheten til ha det store overblikket, se ting litt utenfra, og arbeider aktivt med å koble sammen virksomheter, kommuner og andre der det ligger potensielle symbiosemuligheter som kan gi nyttig samarbeid og vekst, sier Sæther.

Misjonsbefalingen

Det var en spent Lier som i juni 2016 presenterte det grønne energiklynge-programmet Norwegian Clean Energy Cluster for ordførere og rådmenn i regionrådet til Haugaland Vekst.

«Vi vil bli en ledende energiregion, og da må vi ha dere med», sa han. Det var helt stille i salen da han var ferdig, men Lier hadde lite å frykte. Alle de ti kommunene i regionrådet til Haugaland Vekst var entusiastiske og ville være med.

«– Et ambisiøst mål, men etter denne presentasjonen har jeg tro på det!», sa Karmøy-ordfører og leder av regionrådet, Jarle Nilsen i Haugesunds Avis dagen etter.

Nilsen er fortsatt imponert over initiativet:

– Jeg må få gi stor ros til Tysvær og ordfører Sigmund Lier. Da han lanserte dette i regionrådet i juni 2016, så vi umiddelbart mange synergimuligheter. Tysvær har tatt et stort økonomisk ansvar i dette prosjektet, og er også en viktig motor i fremdriften av det, poengterer han.

Gode forutsetninger og hårete mål

For å kartlegge realismen i programmet, ble det raskt satt i gang et mulighetsstudie.

– Her ble det tydeliggjort at Haugalandet er en sterk energiregion som både har kompetansen, de grønne energiressurser og infrastrukturen som ville være nødvendig for å kunne sikre smarte og gode løsninger for økonomi, klimaeffekt og en grønnere hverdag. Og viktigste av alt var mulighetene vi så for å skape og sikre arbeidsplasser i industrien og i kompetanse- og teknologimiljøene i regionen, sier Nilsen.

– Det var viktig for oss å få synliggjort vekstpotensialetinnen energieffektivisering i industrien, styrke kunnskapsgrunnlaget om energiressurser og sirkulærøkonomi og tilrettelegge for etablering av nye industri- og teknologivirksomheter, samt innovasjonssamarbeid mellom næring, myndigheter og forskning og utvikling. Og så var det et mål å sette regionen på den internasjonale grønne agendaen, sier Annette Sæther.

Mobilisering: «Du ringer – vi springer»

Styringsgruppen brukte et halvt år på å rigge prosjektet, og har så brukt et år på å konkretisere prosjektene og mobilisere næringen innenfor de forskjellige satsingsområdene. Siden oppstarten har det vært gjennomført over 130 møter med alle mulige interessenter.

Leveregelen i energiprogrammet har vært “Du ringer – vi springer”, etter rørleggerbilen til Liers nabo i barndommen.

– Dette har vi prøvd å leve opp til i hele prosessen. Det er et ressurskrevende maratonløp, men det har hatt veldig god effekt. Det har vært utrolig kjekt å oppleve at så mange har troen på konseptet. Med nærmere 60 samarbeidspartnere er ringmuren for NCEC nå satt opp, sier Lier.

– Det har vært utrolig positivt å oppleve hvor langt det har vært mulig å komme på ganske kort tid. Det har også vist seg å være vesentlig flere samarbeidsmuligheter i prosjektet enn vi opprinnelig så for oss, sier Jarle Nilsen.

Norges største næringspark

Haugesund-regionen har siden vikingtiden hatt en strategisk plassering langs Nordsjøen, med sterke tradisjoner for kontakt med kontinentet. En sentral faktor i Norwegian Clean Energy Clusterer Haugaland Næringspark, lokalisert i Tysvær kommune.

Gismarvik ligger like nord for Stavanger, og blir lokasjon for landets største ferdigregulerte industri- og næringsparker på hele 5000 dekar. Området har havneanlegg med dypvannskai og kan tilby effektive logistikkløsninger knyttet til kombinasjonen vei, sjø og luft. Veiene i næringsparken er dimensjonert for industri- og spesialtransport.

– Med åpningen av T-forbindelsen høsten 2013, ble næringsparken på Gismarvik helt sentralt i Haugesundregionen, bare 10 minutters kjøring fra Hydro Karmøy og vel 15 minutter fra Haugesund sentrum og Haugesund Lufthavn, Karmøy. Når Rogfast står ferdig i 2023, vil kjøretiden til Stavanger reduseres til 45 minutter, og en ny og forbedret trasé langs E 134 til Oslo vil i tillegg forkorte kjøretiden østover betydelig. Hordfast vil gjøre det samme med veien nordover til Bergen. Næringsparken på Gismarvik vil da få en unik beliggenhet i nasjonal sammenheng, forklarer Annette Sæther.

Én ting er å tilrettelegge for grønn næringsvekst, noe annet er å levere gjennom faktiske etableringer. Gjennombruddet for energigrupperingen kom da selskapet Algaepro bestemte seg for å investere over 200 millioner i ny fabrikk på Gismarvik. Ved å utnytte ammoniakk og CO₂ til algemat, vil Algaepro produsere tonnevis med biomasse hver uke.

Og spennende ting skjer også på Husøy på Karmøy, på Killingøy i Haugesund og i de andre klyngekommunene.

Giftig gass blir til miljøvennlig varme

Det e her med like oss best
Det e her me føle oss fri
Blant høge bratte fjell og røyk
Og gammal industri

… sang Vestlandsfanden og Bjørn Eidsvåg om hjemkommunen sin, Sauda. For det har vært mye røyk fra fabrikkpipene til Eramet Norway. Utslippene tilsvarer faktisk det årlige energiforbruket til hele Drammen by – eller 500 000 elbiler.

– Jeg må si at jeg er veldig imponert over hva ordfører Asbjørn Birkeland har fått til sammen med Eramet Norway i Sauda. Det er et fantastisk godt eksempel på at det som kan oppfattes som avfall for én næring, kan utnyttes og bli en viktig ressurs for andre næringer, forteller Jarle Nilsen.

Eramet Norway Sauda er den første industribedriften som får støtte gjennom Enovas program for støtte til pilotering av ny energi- og klimateknologi i industrien. Nærmere 12 millioner kroner har Eramet fått for å for å teste ut gassmotorer som skal omdanne CO-gass til strøm og varme.

– Lykkes de med dette, vil det gi stor effekt i betydelig bedre utnyttelse av energien – og ikke minst i redusert utslipp av klimagasser, sier Nilsen.

Næringen og kompetansemiljøene styrer fremdriften

Håpet er at det skal oppstå mye knoppskyting i forbindelse med energiklynge-programmet, og at det i samarbeidet NCEC har med Høgskulen på Vestlandet hele tiden skal være kompetanseutvikling i tråd med det næringen har behov for.

– Så er det viktig å understreke at dette programmet ikke bare er et offentlig avtrykk. Nå har det offentlige sett mulighetene og tatt initiativet. For å komme videre er det avgjørende at de ulike fagmiljøene og næringene samarbeider for finne synergiene. Derfor er det utrolig inspirerende å se at næringslivet og forskningsmiljøene gjør nettopp det. Og etterhvert kan det også være aktuelt å se på samarbeidsmuligheter med naboregioner, og sånn sett styrke prosjektet ytterligere, sier Nilsen.

 

Tekst: PYX