Samarbeid – nøkkelen for å skape en attraktiv region

Kontinuerlig skjer det spennende samarbeid og samhandling som beriker og gjør region vår attraktiv. Vi har sett nærmere på noen av de ferskeste eksemplene.

Smaken av Vikingland

Lokalmatprodusenter på Haugalandet og i Sunnhordland har forent seg i et eget samvirke – Smaken av Vikingland. Samvirket skal samle lokale matvareprodusenter til et nettverk hvor de blant annet kan dele erfaringer og fordeler av å være flere. Mobiliseringen har også som mål at de lokale mataktører skal stå sterkere i kampen for å få innpass hos de store matvarekjedene.

På stiftelsesmøte for Smaken av Vikingland i februar, fikk stifterne på plass et styre bestående av Terje Lundal fra Brødrene Lundal, Roy Martin Øyjord i Skakkelaks, Siv Irene Bogshavn i Villmat, Oskar Lie i Lie Gaard og Aslak Askeland fra Scandic Maritim.

Et viktig mål nå er å sikre flere deltakere inn i nettverket og å arbeide med søknad til Innovasjon Norge om prosjektmidler til bedriftsnettverk. Noe som vil bidra til gode arbeidsmetoder framover og at de oppnår de målsettinger som settes.

Åse Tveit Samdal i Validé har vært prosjektleder for Haugaland Vekst i prosessen frem til nå og har tidligere lagt fram tall som viser at etterspørselen etter lokalmat har økt betraktelig og at lokalmat gir status. Undersøkelser viser også at 67 prosent er villige til å betale mer for kortreist mat.

– Trenger ikke å finne opp kruttet på nytt

Finn Lothe var med i styringsgruppen da prosjektet ble satt i gang i 2015. Han hadde da svært god tro på prosjektet.

– Det finnes mye potensiale i Smaken av Vikingland. Kortreist og bærekraftig mat er inn i tiden, folk ønsker å vite hva de spiser. Da gjelder det å finne smarte måter å drive på som gjør at produktet blir tilgjengelig for flere, uten at hver enkelt leverandør skal jobbe seg ihjel med de samme utfordringene på hver sin kant.

Den erfarne restauranteieren mener vi har mye godt og kortreist å velge mellom på Haugalandet, men at vi fortsatt har et stykke å gå for å gjøre dem tilgjengelige for alle.

– Råvarene er jo der, men aktørene holder gjerne på for seg selv, noen her og noen der. Utfordringen ligger i å samordne tilbudene deres ved for eksempel felles distribusjon, webbaserte bestillinger, kontakt med butikkene, markedsføring og så videre. Hver produsent trenger ikke å finne opp kruttet på nytt.

Forstudie og motiverende mangfold

Også Siw I. Bogshamn i Villmat har vært med på samvirkelaget siden Smaken av Vikingland-ballen begynte å rulle for rundt to år siden. Sammen med andre lokale aktører var hun i 2015 på studietur til Østlandet i regi av Haugaland Vekst. Etter studieturen ble det satt i gang et tilhørende forprosjekt for å analysere utfordringer, muligheter og interesse.

– Hvor viktig er et slikt samarbeidende nettverk?
– For meg blir miljøet og fellesskapet viktig. Dette vil gi en trygghet som gjør at sikkert flere våger å satse, alene eller sammen med andre, samtidig som det vil være en arena hvor vi som produsenter og leverandører blir mer kjent, og det blir enklere å fremsnakke hverandre. Jeg har tro på synergieffekt – å gjøre hverandre gode.

Interesse fra matvarekjeder og cruisenæringen

Bogshamn tror det blir både inspirerende og motiverende å komme sammen på denne måten.

– Det å være med i Smaken av Vikingland kan bli et kvalitetsstempel på det du driver med.

Mulighetsutvikler i Haugaland Vekst, Annette Sæther, har hatt ansvar for prosjektet for Haugaland Vekst og holdt tak i arbeidet med å etablere nettverket. Hun kan fortelle at flere av de store matvarekjedene har fattet interesse og ønsker kontakt,

– Det har vært en lang, men nødvendig prosess og aktørene er nå klare. Nå er det medlemmene i det nye selskapet som, sammen med andre gode samarbeidspartnere, vil jobbe videre med spennende og viktige oppgaver. Foruten matvarekjeder er også cruiseskipene interessert i produsentene ved sine anløp i Haugesund, samtidig som det er økende etterspørsel fra forbrukerne etter lokalproduserte matvarer.

 

Haugaland Brann og Redning IKS – bedre og bredere kompetanse

Haugaland Brann og redning IKS vil være operativt fra og med 2018. Den interkommunale brann- og redningsenheten blir en realitet etter langvarig godt samarbeid og samhandling på tvers av regionens kommunegrenser.

Rådmann i Bokn kommune, Jan Erik Nygaard, var leder av prosjektgruppen som står bak planen som nå er vedtatt i kommunene Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Suldal, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord.

– Jeg ble involvert i 2014, i et arbeid som igjen bygget på tidligere initiativ og arbeid fra ordfører i Vindafjord og varaordførerne i Haugesund og Karmøy.

– De tillitsvalgte gjorde en fenomenal jobb

Nygaard forteller at grunnlaget i saken var veldig godt utarbeidet etter innsatsen som var gjort i saken på tidligere stadier.

– Rådmennene var styringsgruppe og jeg ble utpekt som leder for en prosjektgruppe bestående av åtte personer fra kommunene, og som også inkluderte tre tillitsvalgte og ett hovedverneombud fra brannenhetene i de ulike kommunene. Dette var en match som fungerte veldig godt og hvor de tillitsvalgte gjorde en fenomenalt god jobb, berømmer han.

Prosjektgruppen hadde oppgaven med å utarbeide et beslutningsgrunnlag for etablering av et felles brannvesen basert på en ROS-analyse som gruppa også hadde ansvar for å utarbeide. Prosjektrapporten fikk sin tilslutning både fra de tillitsvalgte og den administrative gruppa. Dette arbeidet dannet også grunnlaget for en felles innstilling til alle kommunestyrene i de ni gjeldende kommunene.

– Men så ble ikke saken lagt helt død likevel da Karmøy ikke så seg helt ferdige med behandlingen av saken. Etter hvert kom da politikerne på banen, og med flott lederskap fra deres side er vi nå kommet så langt at saken er vedtatt i alle kommunene, sier Nygaard.

Operativt fra 2018

Etter planen skal selskapet være formelt etablert 1. oktober 2017. 3. april arrangeres et representantmøte hvor det skal velges styre i selskapet Haugaland Brann og Redning IKS. Styrets viktigste jobb nå i nær fremtid blir å velge en daglig leder som tar arbeidet videre.

Samtidig forteller Nygaard at det er en ikke helt ukomplisert vei videre før selskapet står støtt på egne bein.

– Det er ni kommuner som er involvert, som per i dag har brannenheter med rundt 400 ansatte totalt. Alle disse skal avslutte sitt eksisterende arbeidsforhold for så å inngå i det nye selskapet i nye stillinger. Og med mange ulike arbeidsavtaler favnet av nytt reglement og ulike pensjonsavtaler, er det et stort arbeid som gjenstår, innrømmer Nygaard, og legger til:

– Selv om selskapet er ferdig rigget 1. oktober i år, vil det ikke være fullt operativt før i 2018. Og frem til den tid skal ikke brann- og redningsenhetene bare omorganiseres, men også utføre sitt daglige og veldig viktige arbeid.

En attraktiv beredskapsaktør

Med Haugaland Brann og Redning IKS får regionen en brann- og redningstjeneste med større lederskap, en bedre medspiller for næringslivet og bedre og bredere faglig kompetanse.

– For eksempel så var det ikke interessant for statlig beredskap å involvere brannenheten på Bokn da planene for sikkerheten i Rogfast-tunellene skulle legges, da vi ble ansett for å være en for liten aktør. Med Haugaland Brann og Redning IKS vil regionen vår imidlertid få en attraktiv beredskapsaktør, også for den statlige beredskapen, avslutter Nygaard.

Turisme – de store attraksjonene skapes sammen

I løpet av 2017 vil cruisepassasjerer legge igjen rundt 53 millioner kroner i Haugesundregionen. Når vikingparken Thors Rike åpner portene, vil anslagsvis rundt 300 000 mennesker besøke den årlig. Kommer også Fjord Motorpark på plass, har vi to store, gode argumenter mer å slå i bordet med for å lokke folk til regionen vår. Attraksjoner – skapt av godt samarbeid.

Odd Erik Salvesen er daglig leder i Haugesund Travel og goTO, samtidig som han er prosjektkoordinator for vikingparken Thors Rike.

– Hvordan vil du generelt beskrive viktigheten av at ulike aktører samarbeider for å utvikle nye og tiltrekkende produkter og løsninger hva gjelder turisme i regionen vår?
– Det er mye bra samarbeid som foregår i regionen. Samtidig mener jeg det er behov for mer. I flyplassaken hadde vi en runde også for 15 år siden, hvor prosessen sammen med ulike aktører var helt avgjørende for videre godt tilbud på Helganes.

Nå foregår som kjent en ny og avgjørende runde knyttet til videre drift av Haugesund flyplass, Karmøy.
– Her samarbeides det veldig godt med blant andre Karmøy-ordfører og regionråd-leder Jarle Nilsen og Haugaland Vekst som koordinator. I denne saken er deres rolle, særlig med tanke på arbeidet mot politiske aktører, helt avgjørende for å lykkes, sier Salvesen.

Vil få folk til å stoppe opp

Innen opplevelsesturisme, som nå er en av de mest ledende formene for turisme på verdensbasis, har regionen vår spennende prosjekter på gang. Som Thors Rike, hvor Salvesen altså er prosjektkoordinator. Anslaget for fornøyelsesparken er 300 000 årlige besøkende, med inngangspriser som hos Kongeparken – like under 300 kr for én dagsbillett, enten man er liten eller stor.

Viktige og positive ringvirkninger

Samtidig mener han det offentlige kan være mer på offensiven.
– I saker med så stor størrelse som disse to prosjektene savner jeg noe mer engasjement fra det offentlige, da det nettopp er det offentlige som eventuelt får oppleve de største positive ringvirkningene i form av viktige skatteinntekter, flere arbeidsplasser og mer, sier reiselivslederen, og legger til:

– Haugesundregionen har ingen tradisjon med å løfte frem og håndtere så store prosjekter som disse to konkrete eksemplene. Både offentlig og privat investorkapital må imidlertid stå sammen om vi skal klare å realisere prosjekter av denne størrelsesordenen.

Unike muligheter til å skape store ting

Temaparker betyr altså store positive ringvirkninger, og i følge en TØI-analyse av andre temaparker i Norge vil Thors Rike alene generere 1,2 milliarder kroner årlig direkte til regionen.

– Sammen med Fjord Motorpark er vikingparken en unik mulighet til å skape store ting for regionen, sier Salvesen, som mener det i dag skjer mye positivt og store ting i Haugesundregionen, samtidig som han påpeker at det samme skjer også hos storebror sør for Boknafjorden.

– Vi kan ikke hvile på laurbærene. Snart er også Rogfast en del av det store bildet, og som nevnt tidligere må vi ikke la de aller fleste kjøre forbi regionen, men gi dem grunner til at vår region også er verdt et lengre stopp. Vi må bli en region med en solid posisjon innen utvalgte næringer, også noen utenfor den petro-maritime klyngen. Vi har en unik lokasjon mellom to av landets største byer, med en infrastruktur hvor alle veiene fører til region vår, og jeg både tror og håper Rogfast vil føre til større positiv effekt for oss.

 

 

– Vår attraksjonskraft ligger i helheten – at alle tjener på gode helhetlige og langsiktige løsninger. Det er samspillet mellom reiseliv, handel, kultur, kommune og andre aktører som avgjør suksessen. Derfor må man eie samme visjon og jobbe mot samme mål, sier reiselivssjef i Destinasjon Haugesund og Haugalandet, Vigleik Dueland.

Sett i et internasjonalt perspektiv er ikke Norge så kjent som et attraktivt reisemål som man gjerne skulle ønske og tro, forteller Dueland.

– I det globale bildet er det få som kjenner til og har kunnskap om hvilke opplevelser Norge kan tilby. Med det som utgangspunkt er det vesentlig med samhandling mellom landsdelsselskaper og destinasjonsselskaper på nasjonalt nivå, og regionalt og lokalt mellom destinasjonsselskaper og aktører på Haugalandet.

Fjelltopper er besteget, museer og attraksjoner er besøkt, sjarmerende og idylliske landsbyer er tatt pulsen på i inn- og utland, og festivaler finner de reisende i hver en krok. Verdens befolkning, og potensielt tilreisende til Haugesundregionen, har aldri vært så opplyste og vært på så mange reiser og opplevd så mange steder som nå.

– Dette stiller krav til oss som reiselivsdestinasjon, sier Dueland.
– Dagens nasjonale og internasjonale reiselivsmarked er preget av sterk og økende konkurranse. Dette gjør at vi er nødt til å finne sammen på regionalt og lokalt nivå for å spisse markedsbudskapet, og for Haugalandet å ha god samhandling og være målrettet i en felles utviklingen.

 – Samarbeid og mangfold gjør oss sterke og attraktive

Destinasjonsselskapet er partner av landsdelsselskapet Fjord Norge, som igjen tar kampen om å få kundene til Vestlandet. Så er det opp til de regionale destinasjonsselskapene å posisjonere seg og for å sørge for kraft og synlighet gjennom markedskanalene og -flatene.

– Samarbeidet mellom aktørene på Haugalandet er helt vesentlig, og sammen med mangfoldet er det dette som gjør oss sterke og attraktiv som destinasjon. At vi med én stemme kan fortelle om Haugalandet og bredden i vårt reiselivsprodukt, slik at vi samlet sett er mer interessant for målgruppen, påpeker Dueland.

– Skal man for eksempel få en familie fra Østlandet til å reise til Haugalandet, har vi større mulighet til å oppnå det ved å synliggjøre at vi her har noe for enhver i familien, med attraksjoner for far og mor, samt opplevelser for barn.

– Haugaland Vekst styrker prosjektene

Reiselivssjefen betegner Haugaland Vekst som et nav i flere av utviklingsprosjektene som har blitt gjennomført i regionen eller som er i vår «pipeline».

– Haugaland Vekst er med på å løfte prosjektene inn på viktige arenaer. Deres kunnskap om regionen og deres virkemiddelapparat, styrker prosjektene.

For at Haugesundregionen i fremtiden skal fremstå som en attraktiv destinasjon, påpeker Dueland også viktigheten av arbeidet som gjøres med ruteutvikling og videre drift av Haugesund lufthavn, Karmøy.

– Å opprettholde og videreutvikle tilbudet på Helganes er svært viktig, også for å kunne utforme gode og attraktive reiselivsstrategier for regionen. Og da er vi helt avhengige av arbeidet som Haugaland Vekst gjør opp mot politiske beslutningstakere.

 53 millioner kroner fra cruisebesøk

I løpet av 2017 vil rundt 60 000 cruisepassasjerer ankomme Haugesund. Legger man til grunn SSB og Innovasjon Norge sine beregninger for verdiskapningen, viser regnestykket at all aktivitet og handel vil generere en verdiskaping på 53 millioner kroner til næringen i Haugesundregionen.

I den sammenheng betegner Dueland Karmsund Havn som «en unik medspiller i den lokale turistutviklingen».
– Uten tilretteleggingen og innsatsen fra Karmsund Havn, i form av tilpasninger for cruiseanløp ved Garpaskjærkaien, kunne vi ikke gjort denne satsningen.

De besøkende ser ingen grenser

Skal regionen utvikle seg som reisemål, må det bygges på en forutsetning om at et samlet aktørbilde ønsker en helhetlig utvikling, mener reiselivssjefen.

– Dette gjelder aktører både i næringslivet og i de offentlige kommunene. I dette bilde er opplevelsesattraksjoner som vikingparken «Thors Rike» svært viktige bidrag til opplevelsesøkonomien i vår region. Fokus på utvikling av dagens arrangementer og festivaler, samt tiltrekking av nye, er også viktig, sier han, og legger til:

– De besøkende ser ingen kommune- eller fylkesgrenser, og store attraksjoner vil i så måte kunne gi etterlengtet trafikk og økonomi til et mangfold av aktører i hele regionen vår og ut over den. Vår attraksjonskraft ligger altså i helheten – at alle tjener på gode helhetlige og langsiktige løsninger. Det er samspillet mellom reiseliv, handel, kultur, kommune og andre aktører som avgjør suksessen.