Workshop om velferdsteknologi

Fredag 8. april samlet representanter fra lokale kommuner, bedrifter og utvalg seg i Uni-Ks lokaler for å diskutere teknologiens rolle i fremtidens omsorgstjenester på Haugalandet. 

– Morgendagens omsorg trenger ikke å organiseres på samme måte som i dag. Tjenestene kan gjøres bedre hvis vi lærer av hverandre, bruker nye løsninger og tenker bredere enn vi er vant til, sier prosjektleder Sturle J. Monstad, leder av det interkommunale prosjektet for innføring av velferdsteknologi som innbefatter de 10 Haugaland Vekst kommunene samt en rekke samarbeidspartnere.

Fredag 8. april inviterte prosjektet til en workshop som samlet bredt fra kommuneansatte på ulike nivå, tillitsvalgte, representanter fra råd og utvalg for eldre og funksjonshemmede, politikere, HSH, FOUSAM og forskningsmiljø,  Helse Fonna, NAV Hjelpemiddelsentralen rådmenn og folk fra det private næringslivet. Over 90 deltakere fra hele distriktet var samlet på Uni-K i Haugesund.

Monstad vil vekke folks nysgjerrighet ved å stille noen enkle spørsmål.

– Hva hvis vi gjør ting på en ny måte? Hva vil skje dersom vi ikke bare har en trygghetsalarm hjemme, men at personer som faller på badet får hjelp selv om de ikke er i stand til å trykke på noen knapp? Hvilke muligheter har vi ved å både tenke nytt om tjenesten, bruke teknologi og ta med frivillige og næringslivet på råd? Mange innbyggere skaffer seg selv teknologi som gir større trygghet og helsegevinster – hvordan skal kommune og helsevesen få til et godt samspill med private løsninger?

Workshopen 8. april viste seg å være et godt forum for idé- og kunnskapsutveksling rundt velferdsteknologi.

– Workshopformatet med gruppearbeid gir muligheten til å komme med egne spørsmål og synspunkter. Tilbakemeldinger i plenum ga en større bredde, og viktige refleksjoner kom frem i lyset. Vi må se på saken både fra brukernes perspektiv og med budsjetthensyn i tankene,  sier Monstad.

Han påpeker at velferdsteknologi er et felt i stor utvikling, og at Haugalandet må følge godt med på og ta lærdom fra det som skjer andre steder, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. I Norge er det Nasjonale velferdsteknologiprogrammet Samveis i regi av Helsedirektoratet og KS viktig for å benytte seg av erfaringer andre kommuner har gjort ved innføring.

– På noen teknologiområder er det gode erfaringer og utprøvde modeller, mens det på andre områder er mangelfull infrastruktur. Vi trenger også flere nasjonale føringer om hvilke standardløsninger som bør benyttes. Jeg opplever at vi lokalt har et innovativt næringsliv og en motivert helsesektor som jobber for å stadig forbedre sine tjenester, sier Monstad.

Han opplever også stor interesse og bred støtte for prosjektet i regionen.

– Det er regionrådet med 10 ordførere og 10 rådmenn fra de lokale kommunene som har satt ned dette prosjektet, så den politiske og administrative viljen er helt klart til stede, sier prosjektlederen.

Et viktig aspekt ved velferdsteknologi som mange bekymrer seg over, er at menneskelig kontakt i for stor grad blir erstattet av teknologi. Dette er også prosjektgruppen opptatt av.

– Absolutt, personvern, jus og etikk er essensielt. Det er veldig mange positive muligheter for brukerne oppi dette, men for å kunne gi en høyere kvalitet til brukeren og pårørende, samt løsninger som er gode for kommunen, må vi også lære mer om utfordringene, sier Monstad.

Helsedirektoratet slapp i januar den første gevinstrealiseringsrapporten om velferdsteknologi, basert på resultater fra en rekke prøvekommuner rundt i landet. Rapporten spiller en viktig rolle i det lokale prosjektarbeidet.

– Den viser gevinster på flere områder, både på kvalitet og ressursbruk, og illustrerer potensialet som ligger i velferdsteknologi, avslutter Monstad.

Lenke:

Første gevinstrealiseringsrapport Nasjonalt velferdsteknologiprogram, Helsedirektoratet