2017 – Mulighetenes år?

2016 spilte ikke alltid på lag, men året som gikk spolerte ikke mulighetene for å lykkes på Haugalandet i framtiden.

Det er lett å bli negativ når 2016 skal oppsummeres, på vegne av både lokal- og globalsamfunnet. Mye har gått skeis, og det er tilsynelatende bare mer i vente skal vi tro alt vi leser, selv om «fakta»-begrepet er i ferd med å gå ut på dato, spesielt når vi ser hva som fremkommer på sosiale medier for tiden. Oljekrisen ble like ille som fryktet, og den gikk heller ikke over like raskt som de mest optimistiske ekspertene spådde. Spesielt for vår region her på Vestlandet har mange fått store utfordringer i relaterte næringer. Trump ble valgt til president i USA, og mange er svært spente på hva som skjer når han i januar inntrer i Det hvite hus. Også hos våre nærmeste engelsktalende naboer har det skjedd ting. Britene valgte å forlate EU, og snart vinker de farvel. Ikke til oss, riktignok, vi har aldri vært medlemmer av EU. Men likevel, det er trygt at andre er det…

Også kulturverdenen hadde et tøft 2016. Vi måtte si et altfor tidlig farvel til både Prince og Bowie, og for alle de som har hatt et langt og nært forhold til dem, er det umulig å se hvordan disse kulturpersonlighetene kan erstattes.

 Hva har så dette med Haugaland Vekst å gjøre og hvordan vi ser på 2017?

Når vi blir bedt om å forklare vår virksomhet med ett ord, velger vi gjerne begrepet «mulighetsutvikling». Vi skal bidra i tilretteleggingen for at det er mulig å lykkes i regionen, et arbeid som kan ta mange former og påvirke nesten like mange bransjer og viktig infrastruktur. Men dette påvirkes også av at de politiske rammevilkårene må være på plass, både nasjonalt og lokalt. Her har vi sammen en jobb å gjøre.

Som mulighetsutviklere er det vår oppgave legge forholdene til rette for næringsutvikling, kommunalt samarbeid, oppmuntre til store prestasjoner, la gode idéer få vekstvilkår til å materialisere seg og hjelpe nye i gang. Og la det ikke være noen tvil, vi har mange muligheter for å lykkes i vår region. Her er noen få men viktige regionale muligheter vi følger med på og påvirker:

·       E134 over Haukeli satses på som stamvei mellom øst og vest. Hovedfartsåren som knytter Norges to desidert sterkeste regioner – Oslo og Vestlandet – sammen, vil altså ende opp på Haugalandet. Eller begynne på Haugalandet, alt etter hvordan du ser det. Sammen med fergefri E39 vil det gjøre Haugalandet til et knutepunkt mellom tre av Norges største byer. Regionen er tungt på ballen når det gjelder E 134 og vintersikker vei over fjellet, og målet er nå i første omgang å få realisert ny tunnel mellom Seljestad og Røldal allerede i 2021.

·       E39 blir etter hvert fergefri, og vi ligger midt i smørøyet. Rogfast kommer, dog litt forsinket. Ja, det er mulig at noen tilbud kanskje vil kunne forsvinne til større byer, men vi har noe som ikke de har; store ledige arealer, gunstige boligpriser og en sentral plassering mellom de to maktsentrene Bergen og Stavanger. At hele Sør-Vestlandet med over en million mennesker ligger an til å kunne bli ett bo- og arbeidsområde, gir oss noen spennende muligheter. Det gjelder å posisjonere seg for framtiden.

·       Vi har betydelig kompetanse innen gass, både når det gjelder produksjon, transport og distribusjon. Gass vil fortsatt spille en svært viktig rolle i overgangen fra fossil- til fornybar energi, og vi kan sette oss i førersetet her. Energimiks er stikkordet og regionen er på ballen gjennom et gryende energiprosjekt med mange samarbeidsaktører med Tysvær kommune som initiativtaker.

·       Statnett planlegger en viktig oppgradering av strømnettet til regionen som vil gjøre oss bedre rustet til å møte nye muligheter. Stikkord er Hydro og miljørettet aluminiumsproduksjon i verdensklasse, elektrifisering av Utsirahøyden i Nordsjøen og Haugaland Næringspark på Gismarvik. Med vår infrastruktur, kompetanse, pluss den rene energien vi har tilgang på fra fossene i innlandet, er det bare fantasien som setter grenser for hva vi kan gjøre. Hydro sitt pilotanlegg for verdensledende miljøvennlig aluminiumsproduksjon er den nye grønne industrien. De valgte faktisk Haugalandet og Karmøy til ny norsk industrisatsing, noe som er unikt i seg selv!

·       Store datasentre krever mye energi, forutsigbart nasjonalt styresett og stabil økonomi, store tilrettelagte arealer, kompetanse innen energi og prosess og helst et kjølig klima, noe regionen har forutsetninger for. For å få dette trenger vi internasjonalt fibernett, og dette jobbes det med fra regionen med våre gode samarbeidspartnere i Ryfylke i førersetet. Både dansker, svensker og finner har allerede fått store etableringer som Google og Facebook. Norsk datasenterindustri vil skape nye arbeidsplasser i en fremtidsrettet næring. Slik vil kraftoverskuddet brukes til å sikre ny verdiskapning, og samtidig gi en positiv global klimaeffekt. God næringspolitikk, god klimapolitikk. Her må vi framstå som et samkjørt godt vertskap.

·       Flyplassens videre skjebne er i våre egne hender. Med vår beliggenhet og nye veier som knytter Sør Vestlandet sammen, bør Helganes ha gode muligheter framover, spesielt innenfor lavprissegmentet. Med en forutsigbar driftsmodell i bunn samt et videre godt samarbeid med Staten som infrastruktureier, kan vi igjen etter hvert begynne å tilrettelegge utenlandsruter som vil skape nye, positive ringvirkninger og skape attraktivitet samt sikre den viktige innlandsruten til Oslo.

Dette var bare noen få eksempler på spennende, ny infrastruktur som kan gi kreative aktører økt mulighet for å lykkes. Og før beskyldningene om blåøyd naivitet begynner å hagle, la meg innrømme det åpenbare. Ja, det er mye som kunne vært bedre enn det er. Noen bransjer opplever nå krevende nedgangstider, og vi skal på ingen måte underspille det faktum at mange nettopp har opplevd sitt mest utfordrende år på lang tid. Men vi skal heller ikke undervurdere de mange mulighetene vi har i årene som kommer, selv om 2016 for mange har vært – som ordspråket sier – langt som et vondt år.

Haugalandet har aldri vært verdens navle, men vi har alltid klart oss, og det er vanskelig å se at vi noen gang har vært i en sterkere posisjon med tanke på fremtiden, enn vi er i skrivende stund. I hvert fall hvis vi kan makte å gjøre noe som er snakket om i det uendelige, men som også er så uendelig viktig, nemlig å kunne samarbeide. Kommuner og naboregioner seg imellom, kommuner og næringsliv samt internt i næringslivet gjennom nye klynge- og bransjekonstellasjoner. På tampen av året ser vi også nye interkommunale initiativ begynner å ta form som felles legevakt, brann og redningssamarbeid og velferdsteknologi-prosjekt.

La oss bruke 2017 på å bygge hverandre opp i stedet for å snakke hverandre ned. Ja, det er mye lettere å peke på ting som er feil, enn å jobbe målrettet sammen for å gjøre noe med dem. Nedsnakking genererer negativitet, og dommedagsprofetier kan i så måte bli selvoppfyllende. La oss derfor heller jobbe bedre sammen for å oppfylle våre store potensial i 2017.

Samhandling skaper en attraktiv region!