På tide å innfri fengselsløftene

Mangelen på varetektsplasser er prekær i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt, og slik har det vært lenge. Resultatet kjenner vi dessverre alt for godt: Kriminelle som skulle vært bak lås og slå slippes fri fordi det ikke er varetektsplasser å oppdrive.

 

For 2013 viser politiets egne tall at 37 personer i vårt distrikt slapp varetekt, også der det allerede forelå en rettslig kjennelse for fengsling. I ett tilfelle i en alvorlig voldssak der politiet hadde fått medhold i kravet om fire ukers varetekt. Noen ble løslatt for å gi plass til andre siktet for mer alvorlig kriminalitet enn dem selv.

 

Store ressurser

Det er en kjent sak at politiet bruker store ressurser på å frakte fanger til andre deler av landet. Mange transporter går til fengsler i Stavanger- og Bergens-området, men både i 2012 og 2013 ble varetektsfanger fra Haugalandet og Sunnhordland plassert i fengsler så langt borte som i Ålesund, Arendal, Sarpsborg og Bodø. Noen havnet også i Sandeid, som har et veldrevet fengsel, men med lavere sikkerhet enn det denne saken dreier seg om.

 

I femårsperioden 2008 -2012 brukte politiet på Haugalandet 2.685 verdifulle arbeidstimer på å frakte fanger ut og inn av distriktet. Det var en periode da bemanningen i politiet var blant det dårligste i landet. Denne transportvirksomheten fortsetter også i 2014.

 

Enklere er ikke situasjonen når det gjelder soning. Også her går mangelen på fengselsplasser med høy sikkerhet hardt ut over regionen. Straffegjennomføringsloven har bestemmelser om at også fanger i lukkede fengsler skal ha mulighet til å sone nærmest mulig hjemstedet. Det kravet har Kriminalomsorgen lokalt i de fleste tilfeller ingen mulighet til å innfri.

 

Politisk ansvar

Det er et overordnet politisk ansvar at Haugalandet og Sunnhordland har landets dårligste dekning av lukkede fengselsplasser. 18 slike plasser fordelt på varetekt og soning gir over 7.000 innbyggere per plass, mens snittet i landet for øvrig er rundt 2.000 innbyggere. Da hjelper det lite at kapasiteten i Haugesund utnyttes 98,5 prosent av tiden. Men det er selvfølgelig et paradoks at om celler fylles opp samme dag som de tømmes – har vi samtidig landets nest dyreste fengsel å drive per plass.

 

Da det som før het Kriminalomsorgens Sentrale Forvaltning (KSF) foretok sin omfattende gjennomgang av fengselssituasjonen i landet, fant de to fengsler der driftsutgiftene oversteg en million per plass i året: Ila og Haugesund. Ila har en rekke spesialfunksjoner og det gir liten mening å sammenlikne med Haugesund. Mer relevant var små fengsler i Kragerø, Horten og Larvik. Der lå samfunnets kostnader 2-300.000 kroner lavere i året. Fortsatt per fengselsplass.

 

Fengselsleder i Haugesund, Bjørnar Furumo, har sagt om Haugesund fengsel at det er «lite, gammeldags og dyrt, men ellers i god form». Det er nok en treffende karakteristikk på det hundre år gamle fengselsbygget.

 

Behov

KSF anslo i sin omfattende kapasitetsplan behovet i Haugesunds-området for å være ca. 100 fengselsplasser totalt, inkludert er kraftig økning i tallet på lukkede plasser. I planen heter det også at man «vurderer at det er behov for fengselskapasitet i dette området og at det ikke er aktuelt å erstatte kapasiteten ved eksisterende fengsler i Hordaland og Rogaland på grunn av reiseavstand».

Slik ser fagmiljøet i Kriminalomsorgsdirektoratet på fengselssituasjonen på Haugalandet, og dette synet har hatt bred oppslutning om i alle partier på Haugalandet og i Sunnhordland siden denne saken for alvor ble satt på dagsorden i 2007. Da fikk Haugaland Vekst på oppdrag av den gangen Haugalandsrådet, laget en utredning som resulterte i samme konklusjon: Kapasiteten lokalt når det gjelder lukkede plasser bør økes kraftig. Norconsult som laget rapporten konkluderte med et behov for minst 60 plasser.

Staten har sørget for at Haugalandet har et moderne politihus fra 2003, et enda nyere tinghus fra 2008, men sviktet det viktige tredje leddet i straffesakskjeden. Kontrasten til det hundre år gamle fengselet på Hauge blir voldsom når man ser disse institusjonene i sammenheng.

I egne merknader til statsbudsjettene både i 2012 og 2013 er fengselssituasjonen på Haugalandet beskrevet som «prekær». Det ble også i 2013 konkret bedt om at det ble satt i gang et forprosjekt for nytt fengsel i Haugesund-regionen.

Justisdepartementet holder nå på med en gjennomgang av kapasitetsplanen fra 2010 og det er bebudet en stortingsmelding til høsten og statsbudsjettet for 2015.

Vi ser nå at andre regioner mobiliserer for fullt for å få utvidet eksisterende enheter samt etablere nytt fengsel i Agder, som har har bedre dekningsgrad enn oss i forhold til lukkende plasser og befolkning.

Tidsvinduet for å mobilisere er nå, for både Haugalandet og Sunnhordland som har felles interesser med å få et nytt fengsel etablert her. Første mål på veien er utredningsmidler. Haugaland Vekst har tatt initiativ til møte med Justisdepartementet 12. juni og invitert med Samarbeidsrådet for å fronte både fengsel og politidistrikt-saken. Begge disse sakene vil være med å opprettholde regionstrukturene og limet mellom Bokn og Bjørnen.