På safari for å lære mer om industrien på Haugalandet

Til høsten er det stortingsvalg, og fredag 25. april fikk stortingskandidater fra fylket en god innføring i hva noen av de største industri-aktørene på Haugalandet leverer innen lokal verdiskaping og sysselsetting.

Det var Haugaland Vekst som i samarbeid med Næringsforeningen Haugalandet og Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland som stod bak initiativet. Politikerne som deltok var Lasse Fredheim (H), Lisa Marie Ness Klungland (Sp), Ruth Mariann Hop (Ap), Andreas Aukland (MDG), Mia Hereid (MDG), Naomi Wessel (Rødt) og Jo Øiongen (INP). I tillleg deltok Frode Berge, som er gruppeleder for Ap i fylkestinget i Rogaland.

Aibel

Reisen startet hos Aibel, som er en sentral aktør innen bygging og ferdigstillelse av store offshoreprosjekter, både innen olje og gass samt fornybar energi. Verftet sysselsetter cirka 1.800 personer. Omtrent halvparten av Aibel sin omsetning var i 2024 knyttet til det selskapet selv definerer som «grønt», herunder både elektrifisering og havvind.

Tidligere i år ble Dogger Bank C, den tredje og siste av omformer-plattformene til Dogger Bank havvindpark, verdens største i sitt slag, ferdigstilt ved Haugesund-verftet. Equinor er operatør av feltet, som ligger 130 kilometer øst for Yorkshire i England. Med en kapasitet på 3,6 GW og 277 turbiner, kan det levere kraft tilsvarende energiforbruket til 6 millioner britiske husholdninger.

For tida er det en gul kjempe som ligger ved kai på Garpaskjær, nemlig omformingsplattformen «Dolwin Epsilon» som om noen uker blir fraktet ut til en flytende havvindpark i tysk sektor av Nordsjøen hvor den vil ha en leveransekapasitet på 900 MW fornybar strøm, tilsvarende behovet til 1,1 millioner tyske husstander.

Det ligger allerede nye prosjekt på beddingen hos Aibel i Haugesund som sikrer mer jobb etter «DolWin Epsilon».

Karmsund Havn

Bussturen gikk videre til Karmsund Havn på Husøy. Der tok havnedirektør Torfinn Gaupås delegasjonen med opp i en av de store kranene ved den kombinerte industri- og fiskerihavna.

Mens politikerne nøt utsikten over den sentrale havna og resten av det etter hvert svært så innholdsrike næringsområdet på Husøy, kunne havnedirektøren fortelle at containerhavnen har vokst seg til å bli blant landets fem største, og at de i fjor håndterte 49.500 containere.

Med stort og smått av næringsvirksomhet på Husøy nå teller 1.100 arbeidsplasser, og det planlegges for ytterligere utvidelse i regi av havneselskapet.

Gaupås informerte også om planene for det som like sør for Husøy kan bli en ledende vindhavn i Europa. Hydro er villig til å stille areal like ved metallverket, hvor det kan utvikles 600 mål med areal til dypvannskai, uten høyde begrensninger, og med kort seilingsdistanse. Og alt kan bygges på solid fjell, noe som vil være et fortrinn med tanke på de store dimensjonene det er snakk om når det kommer til sammenstilling av vindturbiner.

– Håvik krysser av for veldig mange av parametere både for de norske prosjektene og den norske leverandørkjeden. Men vi opplever minst like stor interesse fra tysk, britisk og skotsk sektor på dette. Det er også helt avgjørende, for vi kan ikke investere milliardbeløp i noe som bare skal være base for norske prosjekt hvert femte år, presiserte han.

Hydro

Da delegasjonen kom til Hydro og Karmøy metallverk, var det kvalitetsleder Eivind Skeie som tok mikrofonen, og gav politkerene en oppdatering om drifta. Aluminiumsverket produserer 270.000 tonn flytende metall som går med verdens laveste klimautslipp og energiforbruk. Mottakere er blant annet bilindustrien.

Under rundturen, som gikk rundt hele Hydro-tomta, fikk politikerne også se tomta hvor selskapet snart skal i gang med bygging av ny trådfabrikk, en satsing selskapet gjør med håp om å vinne kontrakter knyttet til utskifting av sentralnett for strøm i Tyskland. Fabrikken til 1,6 milliarder kroner vil gi ytterligere 46 nye arbeidsplasser.

– Hydro har vært her i 50 år, og skal nok være her i 50 år til, sa han.

Han la til at en av de største bekymringene Hydro har om dagen, er det de mener et for tiden altfor høyt snitt for å komme inn på kjemi- og prosessfag på Vg2.

– Her må det flere klasser til, sa han.

Gassco

Hos Gassco på Bygnes ble politikerne satt godt inn i selskapet sine rolle som både driftsoperatør og systemoperatør av gassrørledningene på norsk sokkel, og de tre landanleggene på Nyhamna i Aukra kommune i Møre og Romsdal, Kollsnes i Øygarden kommune ved Bergen og på Kårstø i Tysvær.

Direktør Frode Leversund fortalte at Norge i dag dekker så mye som 30 prosent av EUs og 25 prosent av Storbritannias gassbehov, og hvordan dette bidrar til en årlig norsk verdiskaping på 600 milliarder kroner.

Den norske eksporten av gass målt i energi tilsvarer cirka ni ganger produksjonen av norsk vannkraft. En tredel av dette går til kraftproduksjon, en tredel til husholdninger og den siste tredelen til industri, og her både som innsatsfaktor i produkter og som energi brukt i produksjon.

Gassco, med sine rundt 400 ansatte, har det overordnede ansvar for drift, vedlikehold, budsjett, HMS, regularitet og alt annet knyttet til de norske gassrørledningene.

Gassco, som er eid av statlige Petoro, er i tillegg en nøytral rådgiver overfor norske myndigheter når det kommer til hvordan nye gassfunn skal kobles på gassinfrastrukturen på norsk sokkel. I klartekst om det er Nyhamna, Kollsnes eller Kårstø som skal mates med ny gass.

– Det er en kjempeviktig rolle, og den samme rollen har vi nå fått for CO₂-infrastruktur på norsk sokkel. Den er også viktig når vi nå skal utvikle et omfattende system for å fange, ta imot, transportere og lagre CO₂, sa Leversund.

Haugaland Næringspark

I Haugaland Næringspark kunne direktør Tiril Fjeld orientere om at det meste av de 5.000 målene med ferdig regulert industriareal nå er belagt gjennom intensjons- og opsjonsavtaler. Dette i første rekke knyttet til hydrogen, CO₂-håndtering, CCS og datasenter. For tiden er Statnett i gang med bygging av sin nye transformatorstasjon som skal ta imot strøm fra Blåfalli i Kvinnherad, og det er ventet at flere bedrifter tar sine investeringsbeslutninger når denne står ferdig, medio 2028.

– Haugaland Næringspark har de fleste svarene på det Norge trenger for etablering av ny industri. Departement og virkemiddelapparatet er mye i kontakt med oss, og vi er i tett dialog med industri-aktørene, sa hun.

Næringsparken i Gismarvik har ferdig utbygd veianlegg, dypvannshavn, strøm og fiber på plass. Over 20 bedrifter er allerede etablert i parken, som er eid av kommunene Haugesund, Karmøy, Tysvær, Vindafjord og Bokn.

Kårstø/Equinor

På Kårstø var det kommunikasjonsleder Ove Tungesvik i Equinor som tok imot delegasjonen. Prosessanlegget i Nord-Rogaland er Europas største anlegg for prosessering av naturgass og kondensat, og tar imot gass fra rundt 30 felt på norsk sokkel, skiller ut våtgassprodukter som propan og butan, og eksporterer tørrgass til Europa. Anlegget sysselsetter rundt 1.100 årsverk.

Mellom stoppene på bussturen sørget daglig leder Bernt Jæger i Næringsforeningen Haugalandet for at politikerne også fikk orientering i bussen om betydningen Haugesund Lufthavn har for det lokale næringslivet, og hvilke utfordringer dagens driftsmodell står overfor knyttet til videre utvikling av flyplassen.

Stor maritim næring

Direktør Sverre Meling jr. i Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland sørget også for at politikerne fikk et dypdykk i omfanget av den brede maritime virksomheten i regionen. Samlet omsetning i den maritime næringen på Haugalandet og i Sunnhordland nådde 80,58 milliarder i fjor, en økning på solide 10,4 prosent fra året før. Rederiene stod for 43,57 milliarder, verftene for 18,93 milliarder, mens samlet omsetning for leverandører og tjenesteytende bedrifter stod for 16,9 milliarder kroner. Samlet sysselsetter den maritime næringen i regionen 18.588 personer, en økning på 6,8 prosent sammenlignet med året før.

Dette var den tredje industrisafari-arrangementet på Haugalandet. Daglig leder Sigmund Lier i Haugaland Vekst mener slike industri-safarier er viktige, for å gi stortingspolitikere så god innsikt som mulig om hva som rører seg i regionen, og kunnskap om hvilke behov og rammevilkår som må på plass for å utvikle regionen videre.

– Samarbeid er nøkkelen for å lykkes. Vi må dele med hverandre, og det er viktig at våre folkevalgte kjenner godt til våre hjørnestensbedrifter. Vi får gode tilbakemeldinger fra både bedriftene vi besøker og de som er med på «safarien, sier daglig leder Sigmund Lier i Haugaland vekst.