Tror flere kan lykkes som småskala-produsenter

– Det beste med dette livet er at man får være så mye ute og i aktivitet, sier Karin Lurane. 

– Og alle menneskene vi har møtt gjennom årene – både kunder og leverandører – har vært en berikelse, legger Gunnar til, mens han smiler gjennom sitt kritthvite skjegg. 

På den solfylte terrassen ved småbruket på Ferkingstad på Karmøy snakker vi om småskalaproduksjon og hverdagen som grønnsaksbønder. Bak hekken, som skiller hagen fra åkeren på rundt 8–10 mål, vokser det gulrøtter og diverse kålsorter og salater under vernende duker og insektnett. 

– Vi må dekke til alt, ellers forsyner både fugler og andre uønskede inntrengere seg av avlingen. Spesielt duene er ekstra ivrige nå for tiden, forteller Gunnar. 

Grønnsaker i småskala 

Siden 1980-tallet har paret levert grønnsaker som poteter, løk, rødbeter og ulike salattyper. I flere tiår reiste de land og strand rundt og solgte varene sine direkte fra bilen – med faste stoppesteder på Voss, Jæren, i Stavanger, Bergen og på diverse marknader som Røldalsmarknaden, Etnemarknaden, Dyrsku’n i Seljord og Rakfiskfestivalen i Fagernes. Sistnevnte med masse sild i bagasjen. 

– Jeg begynte å stå på Etnemarknaden og Dyrsku’n i 1980, og har vært der hvert eneste år siden, sier Gunnar stolt. 

Silda har de hatt med seg lenge. Tidligere handlet de både sild og glass hos Kyvik i Haugesund og blandet produktene selv. Nå foregår produksjonen hos Sildakongen. 

Silda legges på glass med lake og krydder – og med egenprodusert løk. Spesielt den såkalte «Molinersilda» har vært populær. 

De har også utviklet flere sider av småbrukerlivet: 

– Vi baker også lefser og flatbrød i et eget kjøkken vi har bygget, forteller de. 

Som små produsenter møter de ofte barrierer i markedet – de store engrosaktørene handler ikke med så små aktører. 

– REKO-ringen er alfa og omega for oss i dag. Uten den hadde vi nok ikke holdt det gående, sier Gunnar, og gir skryt til ildsjelene Camilla Torland Velde og Åse Hjelmervik som drifter ordningen – opprinnelig initiert av Haugaland Vekst. 

Eget utsalg på småbruket, Grønnsakboden, bidrar også til inntektene. Og det er stadig flere som oppdager verdien av lokal og kortreist mat. 

– Vi har blant annet private barnehager og Skårnesheimen (Raw 

 Ocean Lodge) på Sandve som handler grønnsaker og salater hos oss. Det setter vi stor pris på, sier Karin. 

Ekteparet håper det nye prosjektet Matregion Haugalandet vil gjøre det enklere for flere å satse smått – og at det offentlige i større grad vil kunne handle hos lokale produsenter, også til institusjoner og barnehager. 

På spørsmål om hva slags folk som lykkes som småprodusenter, er paret samstemte: 

– Du må like å jobbe – og ikke være altfor opptatt av penger. Du blir neppe millionær av dette, men det kan bli et godt og meningsfullt liv for den som har den rette innstillingen. 

Gunnar avslutter med en oppfordring: 

– Det burde ryddes litt i regelverket for småbruk og tilhørende jord. I dag er det lett for at alt havner hos de største brukene. Vi må sikre at det også er plass for de små, sier han. 

Vil gjøre det lettere å være liten 

Hva skal til for at flere småskalaprodusenter tør å satse – og for at lokal grøntproduksjon kan blomstre i en region som ellers er sterk på kjøtt, melk og egg? Det er spørsmålene som har satt i gang et ambisiøst arbeid under navnet Matregion Haugalandet. 

Prosjektet er initiert av Tysvær kommune og eies av de ni kommunene bak Haugaland Vekst IKS: Etne, Vindafjord, Sauda, Tysvær, Sveio, Utsira, Karmøy, Haugesund og Bokn. Rogaland fylkeskommune har bevilget én million kroner til mobiliseringsfasen, som varer ut 2026. Målet er å utvikle et femårig hovedprosjekt fra 2027. 

– Vi skal styrke grunnlaget for lokal matproduksjon med særlig vekt på grønt, frukt og bær. Det handler både om beredskap, verdiskaping og livskraftige bygder, sier prosjektkoordinator Inger Kallevik Haavik i Haugaland Vekst. 

Hun peker på tre konkrete mål: 

• Økt produksjon 

• Økt etterspørsel 

• Bedre distribusjon 

– Disse målene henger tett sammen. Du får ikke økt produksjon uten forutsigbar etterspørsel og logistikk som faktisk får varene ut til markedet. Og uten produkter, ingen interesse, sier Haavik. 

Kommunen kan gå foran 

Utfordringene er velkjente for de som allerede er i gang: De store dagligvarekjedene er vanskelige å komme inn i. Grossister som Bama og Gartnerhallen stiller krav om minimumsvolum som de færreste småprodusenter klarer å møte. 

For noen er REKO-ringen et alternativ, men det er ikke nok alene. Trygghet for salg er helt avgjørende. 

– Uten en sikker avsetning på varene, tør ikke folk investere tid, penger og jord i grøntproduksjon, sier Haavik. 

Her spiller kommunene en nøkkelrolle: 

– Hvis kommunene setter seg mål om å bruke en viss andel lokalmat i sine barnehager og institusjoner, kan det skape et sug i markedet. Det gir produsentene større trygghet og mot til å satse. 

Del av et nasjonalt løft 

Matregion Haugalandet er også i tråd med den nasjonale matpolitikken. Regjeringens Stortingsmelding 11 (2023–2024) – Strategi for auka sjølvforsyning – peker på behovet for økt beredskap, selvforsyning og kortreist mat. 

– Lykkes vi med dette, kan vi både bidra til regjeringens mål om økt selvforsyning og gjøre det mer attraktivt for unge å ta over og utvikle landbruk i vår region, sier Haavik.