-Flyplassen er vår største kampsak

Tormod Karlsen, administrerende direktør i Haugaland Vekst

Nytt datasenter og ledig kompetanse i regionen. Utredning av flyplass, fengsel og E134. Haugaland Vekst arbeider tett på flere av de regionale prosessene som pågår i regionen vår akkurat nå. Tormod Karlsen er optimistisk om mulighetene for regionen vår i 2016.  

– 2016 blir et svært spennende år, uansett utfall. På etableringssiden går det nå en spennende prosess for etableringen av et nytt datasenter i regionen på bakgrunn av planlegging av strømkabel mellom Ryfylke og England hvor Ryfylke og Haugalandet ønsker å få tilrettelagt fiberkabel i samme trasé. En slik fiberkabel ville gitt hele regionen mer datakraft, og i tillegg gjort oss interessante for større teknologietableringer, sier Karlsen.

Han håper også på startskuddet for en konseptvalgvurdering (KVU) for økt fengselskapasitet på Vestlandet og etter hvert et nytt fengsel med høy sikkerhet i regionen.

-Flere av kommunene jobber nå aktivt med gode lokaliseringsalternativer som vi kan selge inn til Justisdepartementet, sier Karlsen.

Men, det er flyplassen som akkurat nå er viet mest oppmerksomhet
– Det er hektiske tider og mye handler om flyplassen. Vi står midt i en prosess nå hvor Samferdselsdepartementet utreder ulike framtidige driftsmodeller. Vårt mål er å få på plass en framtidsrettet avtale som på best mulig måte gir forutsigbar drift og bidrar til å videreutvikle flyplassen vår. Dette er helt avgjørende for regionens konkurransekraft og attraktivitet, sier Karlsen.

Haugaland Vekst sitter i referansegruppen for utredning av mulige driftsmodeller, sammen med Avinor og Samferdselsdepartementet.

Haugaland Vekst har vært opptatt av at utredningen vurderer alle av de følgende tre alternativer:

• Ren Avinor modell
• Lokal overtakelse av flyplassen
• Anbudsutsetting av driften

Nasjonal Transportplan (NTP) og E 134
NTP ble lagt fram 29. februar og det var knyttet stor spenning til hvilke prosjekter Regjeringen har satset på i planen. Statens vegvesen konkluderte i 2015 med å legge sin anbefaling på E134 som hoved-stamveg øst-vest, ut fra kost-nytte-beregninger. Mange reagerte negativt på at E 134 ikke var løftet sterkere fram i prioriteringene og tydelig signaliserte konklusjonene i det som den nylig overleverte Øst-vest-utredningen, tilsa.

– Vi vet nå at Regjeringen ikke ønsker å utrede arm til Bergen. Men, vi kjemper for at den faglige analysen som er gjort av Statens vegvesen får stå i fokus, da dette er det klart mest lønnsomme alternativet, sier Karlsen. Det blir en lang og tøff kamp nå for å få inn en 100% vintersikker og framtidsrettet E 134 fram mot våren 2017, da NTP’n legges fram for Stortinget.

Må sikre og videreutvikle kompetansen hos permitterte og arbeidsledige
Karlsen trekker også fram arbeidsledighetssituasjonen i regionen som et viktig fokusområde i 2016.

– Det er viktig at regionen kontinuerlig evner å omstille seg, slik som den har gjort så mange ganger før – og dermed sikre at ikke årevis med ervervet kompetanse går tapt i eventuelle oppsigelser, sier Karlsen.

HSH, Haugaland Vekst, næringsforeningen og NAV, har en arbeidsgruppe som diskuterer mulige tiltak for å se på videre- og etterutdanningsområdet for ledige og permitterte.

– Vi er vitne til et enormt omstillingsbehov i olje- og gassnæringen. For mange betyr dette permitteringer og oppsigelser. Spørsmålet er hvordan Haugalandet skal bevare og videreutvikle den kompetansen en har opparbeidet seg og ikke minst hvordan vi kan videreutvikle denne til nye forretningsområder?

I 2014 utgjorde den maritime næringens andel av verdiskapingen på Haugalandet og i Sunnhordland 32 prosent iht. tall fra Maritimt Forum. I Møre og Romsdal var andelen 30 prosent. To år lenger tilbake, det vil si i 2012, var tilsvarende andel 28 prosent for Haugalandet og Sunnhordland og 30 prosent for Møre og Romsdal.

– Over 30 prosent av all verdiskaping i privat sektor i vår region er knyttet til den maritime næringen. Dette betyr at vi både er sårbare for internasjonale konjunkturskifter men har også sterk kompetanse som kan brukes inn mot nye forretningsmuligheter innen «hav-rommet» som både kan bety fornybar energi men også innen marine området, sier Karlsen.

-I tillegg ser vi muligheter innen bruk av såkalt Smartteknologi. Vi får stadig smartere byer og smartere måter gjøre ting på ved utnyttelse av ny teknologi. Her kan vi trekke fram vårt eget prosjekt om velferdsteknologi i kommunene som et godt eksempel, hvor både det offentlige og næringslivet ser på nye muligheter for bedre ressursutnyttelse, avslutter han.