Fra partner-konferansen

Fredag arrangerte RENergi-programmet sin årlige partnerkonferanse i Haugesund. Hydrogen stod i fokus, i tillegg til behovet for større tanker, tydeligere strategier og mer samarbeid.

Haugesund-ordfører Arne-Christian Mohn åpnet med å snakke om regionens infrastruktur; hav, industri og energi. Mohn var tydelig på at det er nye energiformer som etterhvert vil overta for olje og gass.

– Vi er veldig klar for dette skiftet i vår regionen vår. Det er behov for mer energi. Mye av dagens energibehov dekkes av vannkraft fra fossene våre. I fremtiden vil vi også trenge hydrogen, amoniakk, biogass, sol, vind – og nye kilder vi enda ikke kjenner til. Vår skipsfart eller allerede godt i gang. Båter er bestilt på amoniakk, mens andre er klare for hydrogen. Batteripakker installeres i en rekke båter for å redusere fossilt brennstoff. Vindkraft vil bli viktig for regionen vår, med fokus på flytende havvindmøller.

Siktemålet er å redusere utslippene med minimum 40% innen 2030. Skipsflåten skal redusere utslippene sine med 50% innen 2050, og innen 2100 skal alt være borte.

– Vi er helt nødt til å tenke alternativt. Næringslivet på Haugalandet og i Sunnhordland har tenkt lenge, og mange er i full gang. Aibel hadde ved årsskiftet nå hele 40% av sine inntekter innenfor fornybar-segmentet, og flere andre er på god vei, sa Mohn.

Flytende havvind blir viktig

Mohn pekte på de enorme mulighetene for regionen som ligger i flytende havvind.

– Vi må ha på plass utbyggingen av en flytende vindpark på Utsira Nord, for skal vi være ledende må vi ha et hjemmemarked, en industriell havvindpark. Havvind og energi er store satsingsområder som kommunene i regionen vår står sammen om. I tillegg har halvparten av oss skilt ut Haugaland Næringspark fra Haugaland Kraft, og har som mål at den skal bli Norges største grønne næringspark. Da trenger vi strøm. Sammen med Haugaland Kraft, Gassco, RENergi-programmet med flere har vi nå sikret oss en kabel med 420kw til regionen. Trolig vil vi trenge enda mer kraft, forhåpentligvis kan vi få den fra Utsira Nord, håper Mohn.

– Næringslivet må melde seg på!

Målet med RENergi-progammet er å få frem et cluster med bedrifter innenfor grønn energi og sekulærøkonomi. Målet er å fange opp spillenergien fra industrien og omdanne den til en grønn og kortreist ressurs. Miljøskadelig avfall fra én næring blir dermed en grønn energiressurs for andre næringer.

– Nå er grunnlaget lagt gjennom godt arbeid fra kommunene gjennom flere. Nå ligger alt til rette for at næringslivet selv kan ta ledelsen. Vi må vinne kappløpet mot andre regioner, og om næringslivet nå kan stå sammen, slik kommunen har gjort og fortsatt gjør, så har vi alle muligheter for å få dette til, sa Mohn.

– Vi må tenke større!

Haugaland Kraft støtter RENergi-programmet både faglig og øknomisk. Hvordan kan de bidra til å utløse storindustri? Direktør Olav Linga dro partnerne gjennom det han så som regionens sterke og svake sider.

– Det som trekker opp er at vi har store regulerte arealer, som Haugaland Næringspark. Vi har moderne havneområder gjennom Karmsund Havn, og vi har flyplass. Vi har prosesskonpetanse gjennom Kårstø og Hydro, industrikompetanse ved Kværner og Aibel og vi har strøm, nett og fiber gjennom Haugaland Kraft, sa Linga.

Linga savner imidlertid tydelige og forankrede vedtak og målsettinger for regionen. Og har vi investeringsvillig kapital?

– Vi har for mange særinteresser som jobber i ulike retninger. Vi må være mer rause, dra lasset sammen og unne hverandre suksess. Vi må få sikret en god nok veistruktur, og må derfor få landet nye E-134 og E39. Vi opplever en demografisk endring, folketallet flater ut og vi har ingen vekst. Vi må også bli flinkere til å holde på kompetansen fra høyere utdannelse.

Han var også tydelig på at vi må ta det grønne skiftet innover oss, og ha det som grunnmuren vår. Det er nemlig her veksten kommer, mente han. Den største oppfordringen er imildertid å våge mer.

– Vi tenker ikke stort nok! Og vi må tenke langsiktig, og sette tydelige mål. Potensialet forsvinner når vi tenker for smått. Det handler om å tørre, for vi kan absolutt få ting til, om vi arbeider sammen, avsluttet Linga.

Stor muligheter i Haugaland Næringspark

Haugaland Næringspark er en viktig samarbeidspartner for RENergi-programmet, og daglig leder Tiril Fjeld fortalte at Europa nå ser til Haugalandet. Et viktig fokusområde for næringsparken er store energi- og arealkrevende industrietableringer. Fjeld fortalte blant annet om det strategiske samarbeidet med Statkraft som skal være med å utvikle og markedsføre deler av Næringsparken for etablering av storskala datasentre.

– Samfunnets datamengder er nemlig i eksplosiv vekst, og de store datasenter-aktørene ser til Norden og Norge for å bli karbon-nøytrale, få god tilgang på kjølevann og ikke minst industrikompetanse. Slike etableringer vil kunne få enorm betydning for hele regionen, både i form av arbeidsplasser og ringvirkninger for leverandørindustrien, sa Fjeld.

Datasentre er imidlertid langt fra den eneste formen for energi- og arealkrevende industri som Haugaland Næringspark arbeider aktivt med; det samme gjelder for teknologiprodusenter (batteri), mineralbearbeiding (prosess), materialbearbeiding, biofuel og flytende havvind.

Hydrogen – en viktig del av klimaløsningen

Fornybar energi er en viktig del av klimaløsningen, og vil stå for 38% av Europas energibruk i 2040. Hva så med de resterende 62%?

– Vi er overbevist om at hydrogen vil komme til å spille en sentral rolle. Det er hydrogen som sammen med fornybart vil stå for avkarboniseringen av Europa, sa Øyvind Olsen i RENergi-programmet under årets partnerkonferanse.

– RENergi-programmet har arbeidet med hydrogen i to år, og det å utnytte hydrogen vil kunne gi oss store muligheter. Vi følger både den grønne og den blå hydrogenen, og ser dem samlet som ren hydrogen. Vi følger avkarboniseringen av prosessindustrien, og vi vil legge til rette for storskala eksport av hydrogen. Hydrogen vil spille en stor rolle i Europas fremtidige energiforsyning.

Flere pilotprosjekter

Olsen viste til at regionen har lange tradisjoner for hydrogenpiloter, og har for tiden flere gående. Vi følger disse prosjektene, lærer av dem og stimulerer til nye satsinger.

– Norges første hydrogen-ferje kommer i drift allerede neste år, og første teststrekning blir trolig i Rogaland. Eidesvik har bestilt verdens første utslippsfrie offshorefartøy, på ammoniakk. Tizir i Oda vurderer å gå i gang med en pilot, og vi tror også stålindustrien vil ta en viktig rolle.

Gjennom RENergi-programmets Hydrogen Valley-satsing er håpet å legge til rette for at flere aktører satser på hydrogen. Vi bidrar også økt fokus på hydrogen under ONS til høsten.

Gassco kan levere hydrogen til Europa

Gassco driver hele gassinfrastrukturen på norsk sokkel, og prøver hele tiden å finne nye bærekraftige løsninger.

Kan norske rør levere hydrogen? Ja, det kan de, forklarte administrerende direktør i Gassco, Frode Leversund.

– I første omgang kanskje opp til 20-30% hydrogen i dagens naturgass. Men det vil være teknisk mulig å nå helt opp til 100% på sikt. Forutsatt en del justeringer. Ingen har bedre forutsetninger enn oss i dag på å levre gass på en børekraftig måte, og vi trenger mer gass. Vi må legge til rette for mer gass på norsk sokkel, og utvikle gode CCS-løsninger for karbonfangst og lagring, sa Leversund.

 

Silicon Bay

Tidlige olje- og energiminister Thorhild Widvey har i dag en rekke styreverv, blant annet styreledervervet i Statkraft. Hun kjenner regionen godt, og hadde under RENergi-programmets partnerkonferanse klare tanker om hvordan vi bør posisjonere oss.

– Gjennom rike naturresurser og fremoverlente innovative leder har Haugalandet og Sunnhordland store muligheter. Men regionen mangler en overordnet strategi for hvor regionen skal være de neste årene. Og vi er for lite ambisiøse og for lite koordinerte.

Haugalandet må ha større ambisjoner, og dere må prøve å nå dem sammen! Hvor er Haugalandet i 2040 og 2050? Hva har vi fått til da? Og hva kreves for å få det til?

Hun brukte Statkraft som eksempel.

– Selskapet har som ambisjon å være verdensledende på fornybar kraft innen 2025. ¾ av verdens klimautslipp er energirelaterte, og alt kan ikke elektrifiseres. Det blir derfor også viktig med hydrogen, CCS, biodrivstoff og energi-effektivisering. Her kan Haugalandet ta posisjon. Men det krever at dere tenker stort, og at dere tenker sammen, understreket hun.

Widvey utfordret de fremmøtte til å lage en strategi for Haugalandet 30-40-50. Og hun sammenlignet med Silicon Valley.

– I Silicon Valley er de rause med hverandre, og de deler informasjon. Klarer vi å få til dette, har Haugalandet faktisk muligheten til å få til noe av det samme. Kanskje vi kan bli en Silicon Bay?, avsluttet hun.