Haugalandet; et episenter for flytende havvind

Det var stor optimisme for flytende havvind under årets Energirike-konferanse. Samtidig kunne klima- og miljøministeren røpe en gledelig nyhet.

• 

– Vi lanserer dette her, i episenteret for flytende havvind, sa klima og miljøminister Espen Barth Eide (Ap) under sitt innlegg på Energirike.

Han hadde akkurat meddelt for salen at Enova lanserer et støtteprogram for flytende havvind oppad til to milliarder i 2024.

Ifølge Enova fokuserer programmet på investeringsstøtte til demoprosjekt av kostnadseffektive konsepter innen havvind.

– Vi ønsker forsert utvikling av teknologi for å redusere risikoen, sa markedsdirektør Astrid Lilliestråle i Enova.

Nyheten falt i god jord hos flere av konferansedeltakerne, deriblant Norwegian Offshore Wind, som representerer 375 medlemsbedrifter. En av medlemmene er teknologibedriften Source Galileo, som nå kjemper om konsesjon på Utsira Nord.

– Vi står overfor en enorm kostnadsutvikling. Ved å begynne å bygge tidlig og demonstrere norsk teknologi og kompetanse kan vi dra ned kostnadene, sa daglig leder i Source Galileo, Gunnar Birkeland

Prekært behov for ny, grønn kraft

Ekstremværet «Hans» satte rammene for den årlige konferansen, som i år satte ny deltakerrekord. Hyppigere og heftigere runder med ekstremvær og naturkatastrofer forventes i årene fremover.

Så langt har vi kuttet fem prosent av klimautslippene, sammenlignet med utslippsnivået i 1990. Dermed blir det krevende å nå Norges vedtatte mål om å kutte 55 prosent innen 2030. Flere av foredragsholderne mante til et betydelig taktskifte i den grønne omstillingen.

Samtidig var mangelen på fornybar kraft og behovet for nettutbygging et gjennomgangstema. Store investeringer i ny fornybar kraft og i nettutbygging er en forutsetning for å lykkes med et grønt industriløft.

Per i dag er fremdeles halvparten av energibruken i Norge fossil. Ifølge Statkraft ventes en formidabel økning i forbruket fram mot 2030, blant annet på grunn av avkarbonisering av industri, transport og petroleum, etablering av datasentre og hydrogenproduksjon.

– Vi er på vei fra et kraftoverskudd til et kraftunderskudd i Norge allerede i 2026. Dette er ødeleggende for norsk industri og aller mest dramatisk er dette for Sør-Norge, sa Åslaug Haga, leder av interesseorganisasjonen Fornybar Norge.

Haugaland Næringspark i Tysvær er et av flere lokale næringsområder der mangelen på kraft nå bremser etableringer og grønn omstilling.

– Vi har Norges største ferdigregulerte næringspark. Alt er klart for å ta imot den grønne industrien, men vi mangler kraft og mange grønne arbeidsplasser har allerede gått tapt fordi vi venter på kraft fra Utsira Nord og på Statnetts linje Blåfalli-Gismarvik, sa strategisk rådgiver i Haugaland Næringspark, Karoline Sjøen Andersen.

Etterlyste forutsigbarhet

Viktigheten av forutsigbare rammebetingelser ble understreket av flere aktører, som Statkraft, Hydro og Deep Wind Offshore, med tydelige referanser til den økte kraftskatten som regjeringen la fram i fjor høst.

Til tross for krevende tider med krig i Europa, klimaendringer, økt inflasjon og høy økonomisk usikkerhet, kunne Kjerstin Braathen i DNB melde om en betydelig økning i etterspørselen etter bærekraftig finansiering og investering. Også analyseselskapet Rystad Energy viste frem optimistiske grafer og eksempler på nye disruptive teknologier innen sol, vind og elektrifisering av transport som driver frem det grønne skiftet.

Flere prognoser viser at sol og vind blir de viktigste energikildene i fremtiden. Blant flere av talerne var det stor enighet om at Haugalandet har potensiale til å bli ledende innen havvind ved å bygge opp lokale verdikjeder på skuldrene av den maritime kompetansen regionen har opparbeidet seg gjennom tidene, og ikke minst ved å jobbe sammen for å skape lokal aksept for denne nye industrien.