Teknologifag og helse på dagsorden

Hvordan kan Haugalandet sikre relevant utdanning, rett kompetanse og god rekruttering til både privat og offentlig sektor i årene som kommer? Det var hovedspørsmålet da Kompetanseforum Haugalandet samlet deltakere fra næringsliv, kommuner, utdanningsinstitusjoner og arbeidslivsorganisasjoner.

Deltakerne på Kompetanseforum Haugalandet sitt møte på HVL 4. juni. FOTO: TORSTEIN TYSVÆR NYMOEN/HAUGALAND VEKST

Kompetanseforumet er en del av det regionale partnerskapet for kompetanse, ledet av Haugaland Vekst, og fungerer som en samhandlingsarena for alle som er opptatt av kompetanseutvikling i regionen. Forumets mål er å identifisere felles utfordringer og utvikle konkrete løsninger på tvers av sektorer – med utgangspunkt i både fakta og erfaringer fra praksis.

Teknologi og industri i endring

Ett av flere tema i møtet var teknologisk utvikling – og hvordan utdanningene kan tilpasses raskt nok til å møte behovene i industrien. Representanter fra Hydro, Omega 365 Solutions og Høgskulen på Vestlandet delte innsikt i hvordan digitalisering, automatisering og kunstig intelligens endrer kompetansekravene – både for fagarbeidere, ingeniører og ledere.

Eivind Skeie i Hydro tegnet bildet av kompetansegapet mellom industriens behov og lokalt utdanningstilbud.
FOTO: TORSTEIN TYSVÆR NYMOEN/HAUGALAND VEKST

Det ble særlig løftet fram at mange virksomheter nå trenger ansatte som både forstår teknologi og evner å bruke den i praksis. Behovet for fleksible, utdanningsløp og etterutdanningstilbud ble trukket fram som avgjørende for å lykkes med omstilling og grønn industriutvikling.

Kortreist kompetanse og lokale utdanningstilbud

Flere av innleggene understreket viktigheten av å tilby relevante utdanninger lokalt, slik at både unge og voksne kan ta utdanning i regionen. Samtidig ble det pekt på at det ikke er tilstrekkelig å ha gode studietilbud – det må også være attraktivt å være student på Haugalandet, og det må finnes praksisplasser, deltidsjobber og kontaktflater mot arbeidslivet.

Høgskulen på Vestlandet presenterte ferske søkertall, og i møtet ble det trukket fra fram hvordan regionalt samarbeid kan styrke både rekruttering, forskning og faglig utvikling.

Helse og omsorg med nye behov

Tysvær kommune presenterte sitt omfattende helsekvartalsprosjekt, og brukte anledningen til å sette søkelys på hvordan demografisk utvikling og nye velferdsteknologier endrer kompetansebehovene i helse- og omsorgssektoren. Det er behov for langt mer enn helsepersonell: også teknologer, logistikkmedarbeidere og andre støttefunksjoner vil spille en nøkkelrolle i å drifte fremtidens helsetjenester.

Anna Henriette Hovland orienterte om det nye helsekvartalet som er under bygging i Aksdal.
FOTO: TORSTEIN TYSVÆR NYMOEN/HAUGALAND VEKST

Kommunen jobber aktivt med oppgavefordeling og verdistrømsanalyser for å sikre at kompetanse brukes der den trengs mest – og samarbeider med utdanningsinstitusjoner for å utvikle nye typer stillinger og praksisplasser.

Yrkesfag og studiespesialisering

En stor del av diskusjonen dreide seg om overgangen fra ungdomsskole til videregående, og videre til høyere utdanning. Flere pekte på utfordringer knyttet til rekruttering til realfag og studiespesialiserende utdanningsprogram, samt til at mange velger påbygg til generell studiekompetanse uten egentlig å planlegge videre studier.

Daglig leder Sigmund Lier i Haugaland Vekst ledet diskusjonene.
FOTO: TORSTEIN TYSVÆR NYMOEN/HAUGALAND VEKST

Forumet diskuterte hvordan rådgivning, foreldreinformasjon og tettere kontakt mellom skole og arbeidsliv kan bidra til bedre informerte utdanningsvalg. Det ble også trukket fram gode eksempler på bedriftsbesøk, ambassadørprogram og samarbeid med næringsforeninger som tiltak som virker – og bør videreutvikles.

Felles ansvar

Kompetanseforum Haugalandet er en del av arbeidet med å følge opp den regionale kompetansestrategien, som nå er under evaluering. Innspillene fra forumet skal brukes som grunnlag for både videre strategiarbeid og konkrete tiltak lokalt.

Møtet viste tydelig aktørene i regionen har et sterkt ønske om å samarbeide – og at det finnes mange gode initiativer. Samtidig gjenstår mye arbeid for å sikre at utdanning og arbeidsliv utvikles i takt.

Abonnér på våre nyhetsbrev