Kommunene vil kjøpe mer kortreist mat

Det viser en ny kartlegging gjennomført i mobiliseringsprosjektet Matregion Haugalandet.

Rapporten «Kartlegging av innkjøp av kortreist mat i kommunene» bygger på svar fra alle de ni kommunene som er med i prosjektet: Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Sveio, Tysvær, Vindafjord og Utsira.

Kartleggingen viser at kommunene ser verdien av mer lokal mat i offentlige innkjøp, men at arbeidet i dag er preget av ulik kapasitet, varierende systematikk og flere praktiske hindringer.

Vilje, men barrierer

De viktigste utfordringene som trekkes fram, er manglende oversikt over lokale leverandører og produkter, distribusjon, forsyningssikkerhet, få leverandører som kan levere til hele innkjøpssamarbeidet, begrensede ressurser i innkjøpsfunksjonene og usikkerhet om regelverk og handlingsrom.

— Kartleggingen viser at kommunene ønsker å bruke mer kortreist mat, men at gode intensjoner ikke er nok. Skal vi lykkes, må vi gjøre det enklere både for kommunene å kjøpe og for produsentene å levere, sier prosjektleder Inger Kallevik Haavik i Matregion Haugalandet.

Seks av kommunene har vedtatt anskaffelsesstrategi, men bare noen få strategier omtaler kortreist eller lokal mat tydelig. Flere kommuner handler i dag direkte fra lokale leverandører i begrenset grad, mens barnehager, skoler og enkelte institusjoner i noen kommuner har større frihet til lokale kjøp.

Trenger felles oversikt

Et av de tydeligste forslagene i rapporten er å etablere en felles digital leverandøroversikt for lokale og regionale matprodusenter på Haugalandet. Oversikten bør vise produkter, sesong, volum, leveringsmuligheter og kontaktinformasjon.

Rapporten foreslår også en praktisk «oppskrift» for kommunene, med veiledning om hvordan handlingsrommet i regelverket kan brukes, og eksempler på kontraktsformer, delanskaffelser og direktekjøp.

— Mange etterlyser rett og slett en tryggere vei inn i dette arbeidet. En felles oversikt og en praktisk veileder kan senke terskelen for kommunene og gi produsentene bedre tilgang til et viktig marked, sier Haavik.

Kartleggingen peker samtidig på behovet for mer dialog mellom kommuner og produsenter. Leverandørmøter, digitale møteplasser og tidlig dialog før anskaffelser kan gi bedre forståelse for behov, volum, krav og kapasitet.

Fra kartlegging til handling

Rapporten foreslår flere konkrete tiltak: pilotprosjekter i mindre skala, bedre distribusjonsløsninger, kompetanseheving for innkjøpere og bestillere, samt tydeligere omtale av kortreist mat i nye og reviderte anskaffelsesstrategier.

Distribusjon trekkes fram som en av de største praktiske barrierene. Mulige løsninger kan være samlasting, samarbeid med grossister eller regionale knutepunkt.

Kortreist mat handler heller ikke bare om næringsutvikling. Flere kommuner peker på koblingen til beredskap og forsyningssikkerhet. Rapporten anbefaler derfor at lokale produsenter i større grad kobles til kommunal beredskapsplanlegging.

— Lokal matproduksjon er en ressurs for hele regionen. Når kommunene bruker innkjøpsmakten sin mer strategisk, kan det styrke både produsentene, beredskapen, folkehelsen og den regionale verdiskapingen, sier Haavik.

Mobiliseringsprosjektet Matregion Haugalandet varer til mars 2027. Målet er at arbeidet skal legge grunnlag for et større hovedprosjekt, der offentlige innkjøp, produksjon og distribusjon blir sentrale satsingsområder.