Over fjellet på biogass 

Tungtransporten kan nå fylle flytende biogass ved Molgas sin nye fyllestasjon i Aksdal. Torsdag 25. juni åpnet Tysvær-ordfører Monika Lindanger den nye stasjonen ved Aksdal Næringspark, like ved krysset mellom E39 og E134. 

For lokale transportører betyr åpningen at biogass kan brukes på hele turen mellom Haugalandet og Oslo. Det finnes også en fyllestasjon i Seljord, omtrent midtveis på strekningen. I Oslo-området er det flere stasjoner å velge mellom, og Molgas har en ny stasjon på Alnabru på gang. En lastebil kan dermed starte med full tank i Aksdal, fylle mer i Seljord og finne biogass i Oslo. Det gjør drivstoffet langt mer aktuelt for selskaper som frakter varer mellom Vestlandet og Østlandet. 

Under åpningen la Tommy Mattila, Norden-sjef i Molgas, vekt på at gassdrevne lastebiler allerede finnes og kan brukes på lange strekninger. Det avgjørende er at sjåførene har steder å fylle. 

— Biogass er en løsning som kan brukes i dag. Teknologien fungerer, og bilene har lang rekkevidde, sa Mattila til gjestene. 

For lange turer 

Mattila sier at biogass kan være særlig aktuelt for lange og tunge transporter. 

En gassdrevet lastebil kan brukes omtrent som en dieselbil, også på vinterføre og over fjellet. Rekkevidden gjør det mulig å planlegge lange ruter uten omfattende ladestopp. 

— For noen strekninger passer strøm best, mens biogass kan passe bedre for andre. Vi trenger begge deler, sier Mattila. 

Han viser til at rundt én av ti nye lastebiler i Norge er gassdrevne, mens diesel fortsatt står for det store flertallet. Biogass har dermed fått et fotfeste, men konkurrerer fortsatt i et marked der de fleste nye lastebiler bruker fossilt drivstoff. 

En stasjon reduserer heller ingen utslipp alene. Den får først betydning når transportørene kjøper gassdrevne lastebiler og bruker tilbudet. Sammenhengen går begge veier: Transportørene må vite at de finner drivstoff langs rutene sine. De som bygger stasjoner, trenger nok biler og kunder til at driften kan forsvares. 

Ny fabrikk i Vindafjord 

Gassen som selges i Aksdal, produseres foreløpig andre steder. Mattila opplyser at Molgas kjøper biogass fra norske produsenter, blant annet fra Biokraft på Skogn. Selskapet har også importert mindre mengder fra Sverige. 

På sikt kan gassen bli produsert langt nærmere stasjonen. Det arbeides med planer om en biogassfabrikk i Ølen i Vindafjord. Prosjektet er i regi av Heygaz, som har samme hovedeier som Molgas. Fabrikken er planlagt å bruke blant annet husdyrgjødsel og annet organisk restråstoff fra regionen. Målet er å gjøre lokale ressurser om til drivstoff og føre biorest tilbake til landbruket. 

Prosjektet venter fortsatt på en investeringsbeslutning. 

— Det tar tid å få alle brikkene på plass, sier Mattila. 

En av brikkene er et marked for gassen. Derfor kan stasjonen i Aksdal og forbindelsen videre mot Seljord og Oslo få betydning også for fabrikkplanene. 

— Når vi bygger fyllestasjoner, viser det dem som vil investere i biogassproduksjon at det finnes et marked, sier Mattila. 

En fabrikk trenger kjøpere. Transportørene trenger på sin side sikker tilgang til drivstoff. Dersom begge deler kommer på plass, kan regionale avfalls- og ressursstrømmer bli til drivstoff for lastebilene som kjører gjennom Aksdal. 

— Løser flere problemer

Geir Mo, direktør i bransjeorganisasjonen Energigass Norge, la under åpningen vekt på at biogass kan løse flere oppgaver samtidig. 

Matavfall, husdyrgjødsel, avløpsslam og annet biologisk avfall kan brukes til energiproduksjon, mens restproduktet kan føres tilbake til landbruket. 

— Biogass er en av få energibærere som både kan bidra til å løse et avfallsproblem og levere drivstoff. I tillegg får landbruket et gjødselprodukt tilbake, sier Mo. 

Når biogass erstatter diesel, reduseres bruken av fossilt drivstoff. Hvor stor utslippsgevinsten blir, avhenger blant annet av råstoffet, produksjonen, transporten av gassen og hvor godt utslipp og lekkasjer begrenses. 

Under åpningen etterlyste Mo bedre rammevilkår for gassdrevne lastebiler. Elektriske kjøretøy har bomfordeler som biogasskjøretøy ikke har. 

— Vi trenger et politisk rammeverk som gjør det lønnsomt å velge klimavennlige løsninger, sier Mo. 

Del av energimiksen

Sigmund Lier, daglig leder i Haugaland Vekst, mener biogass kan fylle en viktig rolle sammen med andre energiløsninger. 

— Vi trenger flere løsninger dersom tungtransporten skal redusere utslippene. Biogass kan være en viktig del av energimiksen, særlig på lange og tunge ruter der andre alternativer foreløpig ikke passer like godt. Samtidig gir det mulighet til å utnytte lokale ressurser som husdyrgjødsel og annet organisk restmateriale, sier Lier. 

Ordfører Monika Lindanger viste til at Aksdal allerede er et viktig knutepunkt for næringsliv og tungtransport. 

— Stasjonen gir transportnæringen på Haugalandet nye muligheter til å ta i bruk fornybart drivstoff, sa Lindanger før hun erklærte stasjonen for åpnet. 

Hvor stor betydning stasjonen får, vil avhenge av hvor mange transportører som tar den i bruk. Fabrikken i Ølen er på samme måte avhengig av tillatelser, finansiering og et marked for gassen. 

Fakta/ Biogass 

•Biogass dannes når organisk materiale brytes ned uten tilgang på oksygen. 

•Råstoffet kan være blant annet matavfall, husdyrgjødsel, avløpsslam og rester fra landbruk, slakterier, fiske og havbruk. 

•Gassen inneholder mye metan. Når den renses og kjøles ned til flytende form, kan den brukes som drivstoff i tunge kjøretøy. 

•Flytende biogass kalles gjerne LBG. 

•Resten etter produksjonen, bioresten, kan behandles og brukes som gjødsel.