Havvind kan gi regionalt løft

Fredag 23. oktober samlet Haugalandsrådet ordførerne på Haugalandet til møte hos Karmsund Havn. På dagsordenen sto hvordan regionen kan få arbeidsplasser og verdiskaping fra en framtidig utbygging av Utsira Nord.

Ringvirkninger

Ida Søfteland fra Oslo Economics presenterte en ringvirkningsanalyse av ett flytende havvindprosjekt på 500 megawatt. Energidepartementet bestilte analysen som del av arbeidet regjeringen skulle følge opp etter at Stortinget 9. juni ba om ekstern kvalitetssikring før staten bandt seg til støtte til Utsira Nord.

Rapporten ble offentlig i forbindelse med at regjeringen 7. oktober la fram forslag til statsbudsjett for 2027. Og det er nå et bredt politisk flertall som støtter utbyggingen av det som etter planen skal bli Norges første store fullskala flytende havvindpark.

I rapportens basisscenario anslås samlet verdiskaping i utbyggingsfasen til om lag 8,4 milliarder kroner. Analysen anslår rundt 6000 årsverk fordelt over utbyggingsperioden. Det er samlet arbeidsinnsats gjennom en tidsavgrenset fase, ikke 6000 faste stillinger. I driftsfasen anslås om lag 260 årsverk årlig. Rogaland står for i overkant av 1530 årsverk i utbyggingsfasen.

— De direkte virkningene er sentrert i Rogaland, sa Søfteland.

De direkte virkningene oppstår hos leverandører til prosjektet. Ringvirkningene forplanter seg videre til underleverandører og andre virksomheter. Ifølge analysen er det særlig maritim, offshore- og industrirelatert virksomhet i Rogaland, Vestland og Trøndelag som bidrar til den geografiske konsentrasjonen.

Havner trenger retning

Karmsund Havn arbeider sammen med Hydro for å utvikle Haugesund Wind Port, Haavik, som en havn for sammenstilling av havvindturbiner. I presentasjonen pekte havnedirektør Torfinn Gaupås også på Husøy som en mulig logistikk- og støttebase.

— Vi er opptatt av å få denne verdiskapingen til regionen. Og vi er veldig opptatt av at dette skal skape ringvirkninger her, sa Gaupås.

Jørgen Jorde fra Windafjord Port, som har planer om havvindhavn på Dommersnes i Vindaford, trakk fram de store investeringene som kreves for å utvikle havner for havvind.

Han anslo at en full utbygging, inkludert kaier, typisk kan koste 1,5–2 milliarder kroner. Slike investeringer trenger forutsigbare rammer og et marked som gir grunnlag for å satse.

— Og uten norsk havn blir det ikke norsk omsetning. Med havn så kommer omsetning og arbeidsplassene av seg selv, sa Jorde.

Kompetanse og samarbeid

Olene Koch fra Deep Wind Offshore, som sammen med pekte på at regionen må bygge videre på kompetansen som allerede finnes, og utvikle mer havvindkompetanse lokalt.

— Hvis vi skal klare å bygge masse lokalt inn i prosjektet, så er kompetanse noe som er essensielt, sa Koch.

Sigurd Ur fra NHO Rogaland løftet fram betydningen av den kommende langtidsmeldingen for havvind. Han håper meldingen vil bekrefte videre utbygging av Utsira Nord, slik at arbeidet kan fortsette med alle tre prosjektområdene.

— Jeg håper og tror at det er Utsira Nord som blir bygd ut. Det har jeg stor tro på, sa Ur.

Innleggene på møtet viste ulike deler av oppgaven: å utvikle havner og arealer, bygge kompetanse og sikre at bedriftene kan konkurrere om leveransene. For Haugalandet handler det nå om å samle kreftene og være forberedt når prosjektene går videre.

FAKTA: Utsira Nord

Utsira Nord ligger vest for Utsira. Området har kapasitet til inntil 1500 megawatt flytende havvind, fordelt på tre prosjektområder på inntil 500 megawatt hver.

To grupperinger har fått tildelt prosjektområder:

• Equinor og Vårgrønn samarbeider gjennom Utsira Nord Havvind DA

• Deep Wind Offshore AS og EDF Renewables samarbeider under prosjektnavnet Harald Hårfagre AS.

Grupperingene skal videreutvikle prosjektene, utrede konsekvensene og søke om konsesjon. Deretter kan de konkurrere om statsstøtte. Én rettighetshaver vil motta statsstøtte på inntil 35 milliarder kroner.