Distriktsutfordringene på Haugalandet

Ni av ti kommuner på Haugalandet er distriktskommuner. Agendakonferansen viste at hovedutfordringen for distriktene er mangel på kompetent arbeidskraft og fall i folketall. Svein Richard Brandtzæg har vært leder for Distriktsnæringsutvalget siden 2019. Under den tv-sendte Agendakonferansen til Haugaland Vekst denne uken så han nærmere på de utfordringene distriktene står over for. – Fallet i […]

Ni av ti kommuner på Haugalandet er distriktskommuner. Agendakonferansen viste at hovedutfordringen for distriktene er mangel på kompetent arbeidskraft og fall i folketall.

Svein Richard Brandtzæg har vært leder for Distriktsnæringsutvalget siden 2019. Under den tv-sendte Agendakonferansen til Haugaland Vekst denne uken så han nærmere på de utfordringene distriktene står over for.

Se intervju med adm.dir i Hatteland, Stig Hatteland og presentasjon av leder for distriktsnæringsutvalget, Svein Richard Brantzæg

– Fallet i folketall i distriktene er en utvikling som ligger an til å fortsette i årene som kommer. Fallende fødselstall er mye av årsaken, og dette skyldes igjen fraflytting av de mellom 20 og 40 år, fortalte Brandtzæg.

Utvalgslederen fortalte at næringslivet i distriktene stort sett går bra. Det er oftest spesialisert, og drives gjerne av kraft og industri, ofte internasjonalt rettet. Distriktene er faktisk overrepresentert blant de mest avanserte næringskjedene. Men selv om det er høy produktivitet, er det lav sysselsetting.

– Hovedproblemet er tilgang på kompetent arbeidskraft. Utvalget ser at corona-situasjonen kan ha åpnet opp muligheter for distriktene på lang sikt; gjennom digitalisering og hjemmekontor, større behov for selvforsyning, reiseliv m.m, sa Brantzæg.

Utvalget har foreslått en rekke tiltak for å bedre situasjonen.

– Inntektssystemet må gi distriktskommunene intensiver for å legge til rette for verdiskaping, naturressursinntekter bør til en viss grad frikobles fra utjevningsmekanismene i inntektssystemet, og samtidig vil lokal beskatningsrett av utnyttelse av naturressurser kunne bidra til å realisere nasjonale klimamål gjennom bedre utnyttelse av fornybare energikilder, sa Brantzæg.

– For å sikre næringslivet i distriktet tilgang til kompetent arbeidskraft bør vi etablere universitetscampus i distriktene, opprette regionale trainee-ordninger, ha fleksible digitale muligheter for etter- og videreutdanning, samt kompetansefunn-ordning for bedriftene. 70% av studentene blir værende der de utdanner seg, så bostedsattraktiviteten er svært viktig. Det å opprettholde et godt kulturtilbud betyr mye, og det er godt å se det gode arbeidet som gjøres i regionen på det området, sa han.

– Alt handler om folk!

Stig Hatteland er adm. dir. i suksessbedriften Hatteland i nedre Vats. Han er ikke i tvil om hva som er selskapets viktigste ressurs. 

Stig Hatteland

– Alt handler om folk. Vi har mange folk som bor tett på, og det er en av styrkene våre. At de som jobber her, også bor her, gjør at de legger inn en helt annen innsats enn i mer sentrale strøk. Å ha folk boende her er derfor veldig viktig. Vi må se på hvilke behov de har, mer enn hvilke behov vi har. Men det er utfordrende å få riktig kompetanse til bygda, og det er hovedgrunnen til at vi også har avdelinger andre steder. Det er helt avgjørende at det legges til rette for at ungdommene vil komme tilbake og etablere seg her. Det må være gode fritidstilbud, tomte- og bomuligheter. Noe av utfordringen tror jeg også ligger i at de ikke kjenner mulighetene her hjemme godt nok. Kommunikasjon blir uhyre viktig, det samme er infrastruktur. Det må være lett å komme hjem, sier Hatteland.

Panel i Ølen

Anette Matre, HR-direktør i Autostore, hadde samlet et panel i Ølen for å snakke om fallende folketall og mangel på kompetanse i distriktet.

Ordfører i Suldal, Gerd Helen Bø, var opptatt av de mulighetene som ligger i godt samarbeid med næringslivet internt i kommunene.

– Jeg tror det er uhyre viktig det arbeidet vi gjør før ungdommene flytter ut. At vi legger et grunnlag og skaper et miljø som gjør at studentene vil hjem igjen, sa Suldal-ordføreren.

Anette Matre snakket med Gerd Helen Bø, Bjørn Tollefsen, Remy Penev og Terje Aarekol i Ølen under sendingen av Agendakonferansen.

Kommunedirektør i Etne, Bjørn Tollefsen, understrekte betydning av E-134.

– E134 betyr mye for sentraliteten til Etne, og det er klart vi er spente på NTP som kommer i mars. Det har vært jobbet på mange fronter, og vi håper og tror at vi kan få en utbedring. Det vil være viktig for hele Haugalandet. 

Remy Penev er kasserer i Nord Rogaland-LO, og opptatt av gode rammevilkår. 

– Vi har flere store og viktige industrilokomotiver i regionen, og er avhengige av at de får større forutsigbarhet rundt investeringer og arbeidsplasser. Kraft blir uhyre viktig. Det kan ikke være usikkerhet rundt nettleie. 

Terje Aarekol, styreleder i Medvind Næringshage, understrekte at nyskaping ofte skjer i etablerte miljøer og bedrifter, og at dette må legges tilrette for. 

Se hele sendingen fra Agendakonferansen her!

Det kommer flere artikler fra Agendakonferansen de neste dagene.

Abonnér på våre nyhetsbrev