— Lokal produksjon og levende lokalsamfunn er selve fundamentet i totalberedskapen

Bakgrunnen er at kommunene etter Totalberedskapsmeldingen har fått et tydeligere ansvar for lokal matberedskap. Målet med samlingen var å drøfte hvordan regionen kan bygge et mer robust matsystem – fra produksjon og distribusjon til offentlige innkjøp og lokal verdiskaping.

Samme dag møttes også Haugalandsrådet i Vindafjordhallen. Der orienterte statssekretær Hanne-Berit Brekken (Ap) fra Landbruks- og matdepartementet via Teams om regjeringens arbeid med å styrke norsk matberedskap. Hun viste til at beredskapslager for matkorn nå bygges opp igjen, og at en nasjonal risiko- og sårbarhetsanalyse for matforsyningen er under arbeid. Regjeringens mål er å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent innen 2037.

– Matberedskap er en grunnleggende del av nasjonal sikkerhet. Lokal produksjon og levende lokalsamfunn er selve fundamentet i totalberedskapen, sa Brekken. Hun pekte særlig på offentlige innkjøp som et virkemiddel for å styrke lokal verdiskaping og etterspørsel etter kortreist mat, og berømmet Haugalandet for å være «et forbilde i måten regionen jobber systematisk med mat og beredskap».

Landbruksdirektør Monica Dahlmo fra Statsforvalteren i Rogaland trakk i sitt innlegg, som hun holdet i begge møtene, de store linjene i fylkets rolle som nasjonalt matfylke.

– Rogaland er både matfylke og energifylke, og dermed strategisk viktig for nasjonal beredskap, sa Dahlmo.

Hun viste til at landbruket i Rogaland bidrar med om lag 4,2 milliarder kroner i verdiskaping, og at fylket står for en stor del av landets produksjon av kjøtt, melk og grønnsaker. Samtidig minnet hun om at Norge i dag bare har 39 prosent selvforsyningsgrad, mens naboland som Danmark ligger på 100. – Vi spiser av andre lands ressurser. Den viktigste beredskapen er løpende matproduksjon – at areal holdes i hevd og at bønder har kompetanse og vilje til å produsere mat, understreket Dahlmo.

Hun pekte også på at beredskap må bygges i samarbeid mellom landbruk, industri og offentlig sektor, og at kommunene må forstå sin rolle i nasjonal forsyningssikkerhet.

Forsker Arne Dulsrud fra Forbruksforskningsinstituttet SIFO/OsloMet presenterte søknadsprosjektet Matbered – robust matsikkerhet, innovasjon og samhandling for kommunal beredskap, som er sendt til Forskningsrådet med alle ni kommunene i Matregion Haugalandet som partnere: Bokn, Etne, Haugesund, Karmøy, Sauda, Sveio, Tysvær, Utsira og Vindafjord.

Prosjektet har som mål å utvikle kunnskap og verktøy for hvordan kommuner kan bygge lokal matsikkerhet i samarbeid med næringsliv, frivillighet og statlige aktører.

– Kommunene sitter nærmest innbyggerne og kan spille en nøkkelrolle, men i dag har få beredskapsplaner mat på agendaen, sa Dulsrud.

Han pekte også på offentlige anskaffelser som en uutnyttet ressurs: – På landsbasis kjøper offentlig sektor varer og tjenester for over 800 milliarder kroner årlig. Det gir et enormt potensial til å fremme lokal verdiskaping og beredskap.

Begge faginnleggene ble supplert av bidrag fra bønder på Haugalandet. Jakob Eskeland løftet frem behovet for stabile markeder og samarbeid for å få i gang planteproduksjon igjen, mens Jon Bjarte Aarekol viste hvordan småskalaproduksjon, lokal foredling og innovasjon kan bidra til både verdiskaping og matsikkerhet. Begge understreket betydningen av politisk vilje, lokal handlekraft og stolthet over å produsere mat i en krevende tid.

– Møtet viste at vi har sterke produsenter, kompetente kommuner og stor vilje til samarbeid. Matberedskap bygges i fredstid – og Haugalandet står samlet om å ta ansvar for trygg, kortreist mat i både gode og krevende tider, sier prosjektleder Inger K. Haavik i Haugaland Vekst.