– Det er stort handlingsrom for at det offentlige kan kjøpe mer norsk og lokal mat

Offentlige innkjøp er et kraftig virkemiddel for lokal verdiskaping og bedre beredskap. Likevel kjøper mange kommuner på Haugalandet fortsatt mesteparten av maten via sentraliserte løsninger. Ifølge fagmiljøene er ikke regelverket problemet – men praksisen.

Det var bakgrunnen for det digitale fagmøtet «Kortreist mat i offentlige innkjøp», som nylig ble arrangert av Statsforvalteren i Rogaland, Rogaland fylkeskommune og Matregion Haugalandet, hvor Haugaland Vekst har det koordinerende ansvaret. Over 100 deltakere fra kommuner, fylkeskommuner, statsforvaltere og fagmiljø i hele landet deltok.

Målgruppen var ansatte som arbeider med innkjøp og måltider i kommunene, men også ledere og politikere som ønsker bedre innsikt i mulighetene for økt bruk av kortreist mat i offentlig sektor.

Rom i regelverket

Et hovedpoeng gjennom fagmøtet var at mange kommuner begrenser seg selv mer enn nødvendig.

– Det er stort handlingsrom for at det offentlige kan kjøpe mer norsk og lokal mat. Det er viljen og måten anskaffelsene organiseres på som avgjør, sa Arnhild Dordi Gjønnes, advokat i NHO og en av landets fremste eksperter på offentlige anskaffelser.

Hun pekte på at konkurransegrunnlag ofte utformes slik at bare store leverandører kan levere.

– Strenge krav til volum, økonomi og logistikk utelukker små og lokale produsenter. Det er ikke et krav i regelverket, men et valg oppdragsgiver gjør, sa Gjønnes.

Videre sier hun at dialog med leverandører før anbudene sendes ut og bruk av delkontrakter åpner opp for at flere lokale og mindre produsenter får muligheter til å gi tilbud.

Fra 1. juli 2026 trer ny lov om offentlige anskaffelser i kraft. Terskelen for når loven trer i kraft går opp fra 100.000 kroner til 500.000 kroner. Der løftes også hensyn til sikkerhet og beredskap tydeligere frem – også i matanskaffelser.

Haugalandet i fokus

For Haugalandet er temaet særlig aktuelt. Regionen har både produksjon, foredling og sterke landbruksmiljøer, men offentlige kjøkken kjøper likevel mesteparten av maten gjennom nasjonale grossister.

Prosjektleder Inger K. Haavik presenterte mobiliseringsprosjektet Matregion Haugalandet, som koordineres av Haugaland Vekst, og som jobber for å øke lokal etterspørsel etter mat og drikke – blant annet gjennom offentlige innkjøp.

– Når kommunene etterspør mer lokal mat, gir det ringvirkninger for produksjon, foredling, logistikk og sysselsetting. Offentlige aktører som storkjøkken, barnehager og skoler kan være  viktige døråpnere for regional matproduksjon, sa Haavik.

Samtidig pekte hun på utfordringer som pressede kommunebudsjetter, sentralisert distribusjon , begrenset innkjøps- og leverandørkompetanse og små personalressurser satt av til innkjøp.

System for volum

Rådgiver Kristoffer Torheim fra Muld, som jobber med lokalmat-satsingen i Buskerud fylkeskommune og står bak podkasten Takk for maten, ga en tydelig systemkritikk.

– Hele matsystemet er bygget for volum og standardisering, ikke for mangfold eller regionale løsninger. Mat produsert lokalt sendes ofte via Østlandet før den kommer tilbake til regionen, sa Torheim.

Ifølge ham er ikke produksjonen hovedproblemet – men foredlings- og distribusjonsleddene, som er blitt stadig mer sentralisert.

– Regelverket gir handlingsrom, men verdikjeden er ikke tilpasset kortreist mat. Her kan det offentlige spille en aktiv rolle som etterspørselsgarantist og innovasjonsdriver, sa Torheim.

Budskapet tydelig: Uten politisk forankring og tydelige mål blir utviklingen personavhengig.

– Når kommuner vedtar ambisjoner for lokal og regional mat, skjer det noe. Da følger organisasjonen etter, sa Torheim.

Han anbefalte også å starte med det som er enklest, som for eksempel poteter og rotgrønnsaker.

Horten og Tysvær

Fagmøtet viste også at alternative løsninger fungerer i praksis. Horten kommune ble løftet fram som eksempel, der barnehager og SFO handler direkte fra lokale bønder gjennom ordningen Horten lokalhandel. Ernærings- og innkjøpsrådgiver i kommunen har tett samarbeid om rammeavtalen «Mat til oppvekst».

For å gjøre det enkelt for de som skal handle, er det laget en felles produkt- og bestillingsliste med matvarer som har minst mulig tilsettingsstoffer, mindre ultraprosessert mat og mer råvarebasert og næringsrik mat.

Elisabeth Ree, styrer i Ådalen barnehage i Time kommune, delte erfaringer med å fjerne ultraprosessert mat til fordel for mat laget fra bunnen av.

– Vi har ikke økt kostnadene, vi har redusert dem. Barna savner ikke de gamle produktene, og foreldrene er positive, sa Ree.

På Haugalandet har Tysvær kommune gått foran ved å tilpasse og vedta ny anskaffelsesstrategi som tar høyde for økt innkjøp av kortreist mat. Blant annet har kommunen inngått avtale om kjøp av poteter direkte av en lokal produsent til storkjøkkenet. I rammeavtalene som gjelder matanskaffelser til storhusholdning ligger også muligheten for å kunne handle 20 prosent lokalt. I tillegg er alle barnehager og skoler i Tysvær kommune fristilt fra rammeavtalene og kan handle mat direkte der de ønsker.

Arrangørene mener potensialet for en økning av kortreist mat i det offentlige er stort. Spørsmålet er ikke om kommunene kan – men om de vil bruke handlingsrommet de har.

---