Kronikk: Tar vi Kårsø for gitt?

Energiknutepunktkonferansen i Molde nylig viste tydelig at norsk gassinfrastruktur er på vei inn i en ny strategisk fase. Det handler ikke bare om olje og gass. Det handler om europeisk energisikkerhet, norsk verdiskaping, statlig formuesforvaltning, industriarbeidsplasser og regional utvikling.

For Haugalandet handler det også om Kårstø.

Kårstø er et av de store prosessanleggene der gass fra norsk sokkel behandles, splittes i ulike produkter og sendes videre til markedet. For folk flest er Kårstø kanskje mest synlig som et stort industrianlegg i Tysvær. Men bak portene jobber rundt 1.700 mennesker – både Equinor-ansatte og ansatte i leverandørbedrifter. Det gjør Kårstø til en av de viktigste arbeidsplassene og industrimotorene på Haugalandet.

Men Kårstø er mer enn en stor arbeidsplass. Det er en del av Europas energisikkerhet.

Flere av innleggene på konferansen i Molde pekte i samme retning, selv om de kom fra ulike ståsteder. Sokkeldirektoratet viste at norsk sokkel fortsatt har store ressurser og høy aktivitet. Samtidig viser mulighetsbildene at produksjonen allerede etter 2030 kan utvikle seg svært ulikt, avhengig av leting, funn, teknologi, investeringer og politiske beslutninger.

Sokkeldirektoratet og flere av de andre innlederne viste et mulighetsbilde som viser hvor stort handlingsrommet fortsatt er – og hvor stor forskjell det kan bli mellom høy og lav utviklingsbane. I alle tilfeller blir de neste årene avgjørende: Nye funn blir ofte mindre, ressursene mer krevende, og flere prosjekter vil være avhengige av eksisterende infrastruktur for å bli lønnsomme.

Det betyr at anlegg som Kårstø kan bli enda viktigere – men ikke automatisk.

Gassco, som både er operatør, systemoperatør og arkitekt for norsk gassinfrastruktur, gjorde det klart at arbeidet med fremtidens gassystem allerede er i gang. Selskapet ser nå på utviklingen av Nyhamna-anlegget i Aukra kommune ved Molde, på hvordan Kårstø i Tysvær skal utvikles videre, og på rørsystemene fra Nyhamna, Kollsnes og Kårstø videre til Europa. Dette er ikke bare tekniske vurderinger. Når volumene faller, øker kostnadene per enhet dersom systemet ikke tilpasses. Da blir fleksibilitet, kostnadseffektivitet og tilgjengelighet avgjørende.

Petoro, som forvalter statens eierinteresser i sentral gassinfrastruktur, la til et viktig perspektiv: Dette er ikke bare energipolitikk. Det er nasjonal formuesforvaltning og kritisk sikkerhetsinfrastruktur. Staten skal sikre lavest mulig brukerkostnader over tid og størst mulig samfunnsøkonomisk verdi.

Det er et språk vi på Haugalandet bør merke oss. Skal Kårstø ha en sterk rolle i tiårene framover, holder det ikke å si at anlegget er viktig for oss. Vi må vise hvorfor Kårstø er viktig for Norge og Europa.

Samtidig ble det løftet en mer spisset problemstilling på konferansen: Kan Kårstø bli en flaskehals? Kan framtidige gassvolumer, endret gasskvalitet eller høyere CO2-innhold gjøre at andre løsninger blir vurdert som mer attraktive? Kan Nyhamna få en større rolle? Og har vi et godt nok offentlig ordskifte om hvilke valg som nå tas?

Dette må ikke reduseres til en lokal kamp mellom Kårstø og Nyhamna. Begge anleggene er viktige. Begge er del av en nasjonal infrastruktur som Europa er avhengig av.

Men det må heller ikke bli slik at beslutninger med stor betydning for Haugalandet tas uten at regionen følger med, forstår konsekvensene og deltar i debatten. Kårstø har ingen evigvarende garanti.

I forbindelse med regjeringens arbeid med ny petroleumsmelding har fylkespolitikerne i Rogaland allerede løftet Kårstø inn i det nasjonale petroleumssporet. Nylig vedtok fylkesutvalget å understreke den strategiske betydningen av Kårstø-anlegget som et av Europas viktigste gassforedlingspunkt. Fylkesutvalget ber samtidig regjeringen føre en politikk som sikrer langsiktig gasstilførsel og videre utvikling av anlegget. Det er et viktig signal. Nå må Haugalandet sørge for at Kårstø også blir fulgt opp regionalt, lokalt og nasjonalt.

Dersom anlegget skal være relevant i 2040 og 2050, må vi stille noen spørsmål nå:

• Hva skal til for at Kårstø fortsatt er en konkurransedyktig del av norsk gassinfrastruktur?

• Hvilke investeringer og tilpasninger kan bli nødvendige?

• Hvilken rolle kan Kårstø få i CO₂-infrastruktur og lavkarbon industri?

• Og ikke minst: Hvem tar ansvar for at Haugalandets stemme høres i de nasjonale vurderingene?

Dette er ikke bare spørsmål for Gassco, Petoro, Equinor eller departementet. Det er også spørsmål for lokale og regionale politikere, næringslivet, utdanningsmiljøene og aktører som jobber med regional utvikling.

Energiknutepunktkonferansen i Molde viser samtidig at det nytter å sette energiinfrastruktur på dagsordenen regionalt. Med Nyhamna-anlegget i Aukra kommune har Molde-regionen klart å samle nasjonale aktører, løfte sin egen energiregion inn i en større sammenheng og skape en arena der infrastruktur, verdiskaping og framtidige veivalg blir diskutert offentlig.

Noe lignende må opp på Haugalandet.

Vi trenger en mer offensiv Kårstø-samtale. Ikke en nostalgisk samtale om hva Kårstø har vært. Ikke en defensiv samtale om å bevare mest mulig lengst mulig. Men en framtidsrettet samtale om hvordan Kårstø kan videreutvikles som en fleksibel, robust og kostnadseffektiv energihub i et gassystem som er i endring.

Haugalandet har mye å bygge på: tung prosesskompetanse, sterke leverandørmiljøer, industrihistorie, kraft- og energikompetanse, maritime miljøer og nærhet til en av landets viktigste energiinfrastrukturer. Men styrken vår blir først politisk relevant når vi klarer å sette den inn i en større nasjonal og europeisk sammenheng.

Derfor bør Kårstø høyere på dagsordenen. Lokale politikere bør stille spørsmål. Regionale aktører bør be om møter. Næringslivet bør samle seg om hva regionen kan levere. Utdanningsmiljøene bør kobles tettere på. Og mediene bør følge beslutningene tettere.

For spørsmålet er ikke om Kårstø har vært viktig. Det vet vi.

Spørsmålet er om vi gjør nok nå for at Kårstø også skal være viktig i neste fase av norsk energihistorie.

Denne kronikken ble første gang publisert i Haugesunds Avis 1. juni 2026.