Signerte erklæring om E39

Vestlandsvegen E39 var tema da fylkespolitikere, stortingsrepresentanter og aktører fra samferdselssektoren møttes under Arendalsuka mandag. Under arrangementet signerte de tre vestlandsfylkene Arendalserklæringen.

Fylkesordfører Jon Askeland i Vestland, Anders Riise i Møre og Romsdal og Ole Ueland i Rogaland stiller seg gjennom erklæringen bak et felles arbeid for videre utbygging av E39 gjennom de tre fylkene.

Flere ordførere og representanter fra Haugalandet og Sunnhordland var til stede under arrangementet.

Vestlandsvegen favner bredere

Vestlandsvegen E39 brukes som betegnelse på den samlede E39-korridoren gjennom Rogaland, Vestland og Møre og Romsdal. Begrepet favner bredere enn ferjefri E39, som særlig har vært knyttet til planene om å erstatte ferjesambandene med faste fjordkryssinger.

Vestlandsvegen omfatter også utbygging og utbedring av veistrekningene mellom fjordkryssingene. Vestlandsrådet, som er det politiske samarbeidet mellom de tre fylkeskommunene, har over tid arbeidet både med ferjefri E39 og næringsutvikling på Vestlandet.

I Arendalserklæringen går fylkene inn for at Vestlandsvegen E39 igjen skal prioriteres som et nasjonalt hovedprosjekt i kommende Nasjonal transportplan. De ønsker en forpliktende plan for gjenstående delstrekninger og fjordkryssinger, og at alternative finansierings- og gjennomføringsmodeller blir vurdert.

Fylkesordfører Jon Askeland i Vestland viste til behovet for å styrke arbeidet fram mot neste NTP.

— Vi er her for å bekrefte den enigheten vi hadde om at vi skulle satse på ferjefrihet. Det er viktig for alle disse tre fylkene. Og inn mot ny NTP trenger vi å revitalisere og bygge opp igjen, sa Askeland.

Han viste samtidig til betydningen E39 har for næringslivet og verdiskapingen langs kysten.

Rogalands fylkesordfører Ole Ueland trakk fram flere sider ved utbyggingen.

— Denne erklæringen om Vestlandsvegen E39 er viktig for å binde hele landsdelen vår sammen. Av stor betydning for næringslivet, for folk og for trafikksikkerhet, og ikke minst for effektiv transport, sa Ueland.

Hordfast del av korridoren

Hordfast er en av de planlagte fjordkryssingene på E39 og særlig viktig for forbindelsen mellom Sunnhordland, Haugalandet og Bergensområdet. Prosjektet skal gi fast forbindelse mellom Stord og Os og erstatte ferjesambandet over Bjørnafjorden.

I et notat som Initiativ Vest presenterte i forbindelse med arrangementet, er kostnaden anslått til rundt 54 milliarder kroner. Hordfast ligger i utviklingsporteføljen i gjeldende NTP, og notatet viser til at det ikke ligger an til byggestart før tidligst 2037. En ferdig forbindelse vil redusere reisetiden mellom Os og Stord med rundt én time.

Finansiering var et gjennomgående tema under arrangementet. Initiativ Vest presenterte et forslag om å organisere Hordfast gjennom et statlig eid selskap med langsiktig finansiering. Den danske modellen for store fjordkryssinger ble også presentert av Maria Steno fra statseide Sund & Bælt.

Steno viste blant annet til betydningen av statlig garanti for lånekostnadene.

— Når vi er oppe i disse prosjektene, med mange milliarder kroner, betyr det veldig mye om vi betaler én, to, tre eller fire prosent i rente, sa hun.

Diskuterte statlige garantier

Alternative finansieringsformer ble også tema i den politiske debatten med Bård Hoksrud (Frp), Anne Kristine Linnestad (H) og Jone Blikra (Ap).

Hoksrud sa at Frp kan være positiv til statlige garantier, men understreket samtidig partiets motstand mot en modell der bilistene skal ta hele regningen.

— En statlig garanti ville betydd at renta ville vært mye lavere, og man kunne fått mer igjen for pengene, sa Hoksrud.

Blikra sa han var åpen for å vurdere både statlig garanti og låneordninger knyttet til staten.

Linnestad viste til at tidligere standpunkter om finansiering kan vurderes på nytt.

— Vi er nødt til å se på andre måter å gjøre ting på. At Danmark har hatt suksess, er det ingen tvil om, sa Linnestad.