Hordfast vil få stor betydning for næringsutviklingen på Haugalandet, noe kommunene nå rigger seg for. – Prosjektet er i rute, sier Hordfast-sjefen.

Under Veikonferansen i Aksdal tirsdag 31. mai gir direktør i Statens Vegvesen, ingrid Dahl Hovland, statusoppdatering på fergefrie E39 fra Rogfast i sør, strekningen fra Bokn til Stord og Hordfast i nord.

MELD DEG PÅ VEIKONFERANSEN HER!

Med langt høyere hastighet på rettere og bedre veier, samt slutt på venting på forsinkede ferger, har Statens vegvesen beregnet at reisetiden mellom Stavanger og Bergen reduseres fra 4,5 time i dag til 2 timer med ferdig vei fra Rogfast til Hordfast. 

Næringsvirksomhet langs traséen

Haugalandet som ligger midt imellom vil da få en enda mer sentral posisjon på vestlandet, og det vil da selvsagt være viktig at kommunene er med på å tilrettelegge for næringsvirksomhet langs den viktige transportkorridoren. I Tysvær ligger både Haugaland og Aksdal Næringspark godt plassert, og på Stord er de også opptatt av å utnytte mulighetene.

Stord-ordfører Gaute Straume Epland rigger seg for nye E39

– Vi er jo godt i gang med på Heiane, som jo allerede ligger strategisk plassert langs hovedferdselsåren. Vi arbeider nå med ny kommuneplan og tar sikte på å utvide næringsområdet på Heiane helt ned til Tømmervika, blant annet for sammenstilling av havvind-moduler. Vi ser også på andre deler av traséen, og vurderer blant annet å etablere bnytt næringsområde ved Jektevik kai, når det fergeleiet forhåpentligvis blir overflødig. Prognosene til Statens Vegvesen viser jo at trafikken vil øke med Hordfast, noe som vil gjøre oss mer synlige og tilgjengelige langs traséen, sier Stord-ordfører Gaute Straume Epland.

Hordfast er nå i sluttfasen med reguleringsplanen nå, og den vil bli lagt ut på høring etter sommeren. Etter en høringsperiode ligger det an til en endelig behandling våren neste år. 

Øyvind Halleraker, daglig leder i Hordfast AS, er optimist.

– Vi håper vi at vi kan sette i gang andre prosesser parallelt med dette, blant annet videre kvalitetssikring og finansieringsopplegg. Målet er at alt skal være klart til stortingsbehandling i 2024. Etter en litt saktegående prosess med den statlige kommunedelsplanen, er prosjektet nå i rute igjen. Statens Vegvesen har sett at vi på vestlandet ikke kan leve med en konkurransesituasjon der man på tilsvarende strekninger på østlandet kan reise på to timer, mens vi i dag må bruke fem. Det viser de nå tydelig ved å prioritere Hordfast blant NTP-prosjektene. Sammen med vedtakene som allerede er gjort i Stortinget er det ingen grunn til å knytte usikkerhet til prosjektet, mener Halleraker.

Øyvind Halleraker, daglig leder i Hordfast AS.

Svært økonomisk lønnsomt

– Hordfast vil ha en enorm samfunnsnytte – for hele landet! Hordfast vil føre til større og attraktive bo- og arbeidsmarkeder langs traséen, og dermed bygge regionene sammen, forteller Halleraker. 

Beregninger fra Statens Vegvesen viser nemlig at Hordfast vil bidra til en uvanlig høy samfunnsnytte, trolig mer enn alle andre samferdselsprosjekter her til lands. Med en investering på 30 milliarder kroner vil samfunnet faktisk stå igjen med et «overskudd» til nasjonalregnskapet på 21 milliarder kroner når alle kostnadene er betalt. Også beregninger gjort av regjeringens uavhengige ekspertutvalg for teknologi og transportinfrastruktur viser at Hordfast er et av svært få veiprosjekter som faktisk gir netto samfunnsnytte. 

Utover den rene samfunnsnytten har Menon Economics sett på hvilke produktivitetsgevinster som kan komme av Hordfast. 

– Ved blant annet å analysere sammenhengen mellom produktivitet og reduserte reisekostnader, har Menon beregnet at Hordfast vil gi en verdiskapingsgevinst på 4,9 milliarder kroner – for hele landet! Produktivitetsforbedringen kommer i tillegg til beregnet samfunnsøkonomisk nytte og bidrar dermed til å gjøre Hordfast ytterligere lønnsomt, sier Halleraker.

Billigere for bilistene i lengden

Taksten vil ligge ca 10-15% over dagens fergetakst for liten bil. For den viktige godstransporten vil det allerede fra dag én bli mye billigere med Hordfast enn med ferge.

– Reisekostnadene vil uansett bortfalle fullstendig så snart prosjektet er nedbetalt. Sannsynlig nedbetalingsperiode er stipulert til 15 år, men Hordfast vil trolig kunne være nedbetalt et par år før tiden, i likhet med de fleste fergeavløsningsprosjekter. Trekantsambandet ble eksempelvis nedbetalt hele tre år før tiden. Til sammenlikning vil kostnader til fergetransport vare evig, understreker Halleraker.

Et grønnere alternativ

Halleraker påpeker at Hordfast, som et av ytterst få samferdselsprosjekter her i landet, bidrar til et grønnere samfunn gjennom store reduksjoner i CO2-utslipp og energibruk. 

– Fergene som i dag trafikkerer Bjørnafjorden mellom Halhjem og Sandvikvåg har et daglig energibruk på 480 000 kwh, og et årlig CO2-utslipp på 93 000 tonn. Det kan være lett å få inntrykk av at grønn hydrogendrift av fergene vil gi nullutslipp. Ferger driftet på grønn hydrogen vil på samme strekning imidlertid kreve over dobbelt så mye energi fra strømnettet – 1 200 000 kwh pr dag, og slippe ut 53 000 tonn CO2 i året ved bruk av nordisk elmiks. Et så stort energibehov tilsvarer produksjonen fra 55 vindmøller, forklarer Hordfast-sjefen.

Han viser til at biltrafikken med Hordfast kun vil tilsvare energiproduksjonen til 4 vindmøller, og ved elektrifisering vil CO2-utslippene være helt nede i 3000 tonn i året ved bruk av nordisk elmiks.– Årsaken til den store forskjellen ligger i at fergene møter langt mer motstand i vannet enn det bilene gjør på veiene. Og batteri er en mye mer effektiv energibærer enn hydrogen, sier han.

MELD DEG PÅ VEIKONFERANSEN 31. MAI HER!