Haugaland Vekst har på vegne av de ti kommunene på Haugalandet utarbeidet en regional kompetansestrategi.

– Bakgrunnen er at Veikartet fra 2021 pekte på nødvendigheten av at Haugalandet nå sikrer at vi har riktig kompetanse til de behovene det offentlige og næringslivet vil ha i årene fremover. Det er flere næringer som det er utfordrende å rekruttere til fordi vi i dag ikke har nok folk med relevant kompetanse, sier konstituert leder i Haugaland Vekst, Inger Kallevik Håvik.

Fem næringer utpeker seg

På oppdrag fra og i samarbeid med Haugaland Vekst har Telemarksforsking gjennomført en kartlegging (februar 2022) av kompetansebehov hos bedrifter på Haugalandet innenfor områdene grønn energi, grønn industri, havbruk, havnæringene og IT.

Haugalandet vil særlig ha behov for kompetanse innenfor områdene grønn energi, grønn industri, havbruk, havnæringene og IT i årene fremover.

– Rapporten viser at næringslivet i regionen har et rekrutteringsbehov på rundt 1200 personer årlig i en tiårsperiode. Dette tallet må justeres opp ved eventuelle store etableringer i regionen, eksempelvis med Beyonder og Utsira Nord. I kommunene, Helse Fonna og NAV er rekrutteringsbehovet rundt 450 per år. Det som har kommet fram gjennom kartleggingen av kompetansebehov av arbeidslivet på Haugalandet, samsvarer i stor grad med funnene i NHOs kompetansebarometer og kompetanseutvalgets rapport om fremtidens kompetansebehov, forklarer Kallevik Håvik.

Funnene viser at virksomhetene har behov for kompetanse innenfor et vidt spekter av fagområder.

– Behovene er til dels de samme på alle utdanningsnivå, og for en stor del like på tvers av bransjer. For å kunne rekruttere arbeidskraft til regionen, oppleves det som en forutsetning å styrke det lokale tilbudet innen høyere utdanning. Haugalandet er dessuten avhengig av høy attraktivitet framover for at arbeidslivet skal få tak i den arbeidskraften de trenger, understreker Kallervik Håvik..

Strategiens fem hovedområder

Med bakgrunn i dette er det utarbeidet en kompetansestrategi med fem hovedområder:

  • Formalisere et regionalt samarbeid mellom næring, utdanning og det offentlige
  • I større grad synliggjøre og markedsføre utdanningstilbudene i regionen i alle ledd
  • Følge opp intensjonene i Kompetansekartleggingene
  • I større grad mobilisere arbeidsstyrken som står utenfor arbeidslivet
  • Videreutvikle omdømmearbeidet

Det er behov for å etablere permanente ordninger for samordning og samspill mellom næringsliv, det offentlige og utdanning, både med hensyn til å styrke utdanningsløpene og omdømmebyggingen i regionen.

– Det må i større grad satses på utdanning på alle nivå innen IT, og vi må ha teknologifag fra yrkesfaglig utdanning til ingeniører, innen fag som elektro-, automasjon, maskinfag, materialdesign, datateknologi, digitalisering og prosessfag, sier Kallevik Håvik.

Strategien viser til at fagkompetanse innen sykepleie, vernepleie, helsesykepleier, jurister, VA-ingeniører, lærere, barnehagelærer, sosionomer, ulike områder innen kommunale forvaltning og mellommenneskelig samhandling og ulike retninger av fagarbeidere vil være avgjørende for å imøtekomme en fremtidig utvikling.

Vi trenger kunnskap om bærekraftig vekst og bærekraftbegrepet, og stikkord som går igjen er sirkulærøkonomi, avfallspyramiden, nye verdikjeder, fornybar energi, batteriteknologi, energieffektivitet, elektrifisering, karbonfangst og vannrensing (RAS-teknologi).

– Helhetsforståelse og evnen til endring, samarbeid og selvstendig arbeid blir viktige ferdigheter i framtidens arbeidsliv, understreker Kallevik Håvik.

Hør Inger Kallevik Håvik fortelle om kompetansestrategien i Næringspodden Haugalandet!

Kompetansestrategien er vedtatt av Regionerådet for Haugalandet, og sendt videre til kommunene.

Strategidokumenter: