Satte agenda for Haugalandet

Under Haugaland Veksts digitale møteplass «Agenda Haugalandet» så næringsaktører og politikere denne uken på hvordan sentrale eksportrettede næringer i regionen kan klare å gå fra krise til muligheter. 

Til sammen 244 deltakere fulgte hele eller deler av konferansen digitalt. Menon Economics har sett på fire kriserammede eksportredde næringer i vår region: Maritim/offshore leverandørindustri, Prosessindustri, Sjømat og Reiseliv. Dette er næringer som står for en betydelig del av verdiskaping i landet generelt og her i Rogaland spesielt.

Menon Economics

Administrerende direktør i Menon, Erik Jakobsen, viste under «Agenda Haugalandet» til at regionen har et veldig eksportorientert næringsliv, og at vi derfor vil bli hardt rammet av koronakrisen og oljeprisfallet. Det er forventet høy arbeidsledighet, men det ser faktisk bedre ut nå enn det gjorde i sluttenen av mars. Det politiske forliket om tiltakspakken til olje- og gassnæringen vil få stor betydning for sysselsettingen i Rogaland, særlig for maritim/offshore-næringen.

AGENDA REISELIV

I følge Menon Economics er det en forventning om noe vekst i sommer og høst. De er likevel tydelig på at reiselivet vil slite inn i 2021. De siste prognosene viser at næringen et stykke ut i 2021 vil være tilbake på 2019-nivå. Det som kan være utfordrende fremover er lave investeringer i nye opplevelser. Samtidig sier Menon at reiselivet må holde fokus på bærekraftig turisme for å sikre framtidig marked.

Presentasjon Menon: Agenda Reiseliv

Klare meldinger fra en reiselivsnæring i krise

Destinasjon Haugesund og Haugalandet

Destinasjonsselskapet på Haugalandet og Fjord Norge la først og fremst vekt på et tiltak som er gratis, nemlig å åpne grensen for det tyske markedet, som har tilsvarende god håndtering av smitten som Norge. De sier også at de nasjonale krisepakkene er viktige for overlevelse og etter hvert ny vekst. Det er en stor jobb å få tilbake de viktigste markedene. Fjord Norge sier det er et dystert bilde for Vestlandet nå, men håper på at en grenseåpning kan bidra til å redusere skadene for reiselivet i sommer og utover høsten.

Nina Kaltwasser, som driver Eljervik Gård, synliggjorde kort og konkret hva krise i reiseliv er: Over en 10 års periode har de bygget opp virksomheten sin, ansatt flere, satt i stand bygninger, båter, reiselivsprodukter i verdensklasse, og bygd et samarbeid mellom flere reiselivsaktører inne i Åkrafjorden. Svært mye basert på utenlandske besøkende, der 80% kom med cruiseskip, og som ble transportert inn til Åkrafjorden. Hovedmarkedet var Tyskland. Så kom krisen, folk permittert, og de har vært nødt til å legge om fokuset på det norske markedet.

Kaltwasser presiserte at flere av virkemidlene som har vært presentert siden krisen inntraff, ikke har truffet reiselivsbedriftene godt nok. Det viser også en fersk medlemsundersøkelse som ble presentert av reiselivssjef Vigleik Dueland i Destinasjon Haugesund og Haugalandet.

Presentasjon medlemsundersøkelse Haugalandet – Vigleik Dueland 

En samlet reiselivsnæring ber om at det åpnes for det tyske og nederlandske markedet og flere, og de minner om at folk sør i Europa har ferie i august og gjerne reiser utover høsten.

Næringsminister Iselin Nybø

«Reiselivsminister» Iselin Nybø erkjenner at det er et tungt år for reiselivet, og at sommeren er usikker. Det er sviktende omsetning, svært mye permitteringer og oppsigelser. Nybø pekte på flere tiltakspakker som er etablert og at dette bidrar til mer aktivitet i sommer. Regjeringen ser på behov for nye tiltak som er mer treffsikre, da reiselivet forventer nye bidrag. Hun har fokus på kontrollert åpning av landet og Regjeringen jobber med mulig åpning fra 20. juli for flere land.

– Skal en lykkes med gjenreising av næringen kreves det sterkere markedsføring, sier direktør i Fjord Norge, Stein Ove Rolland.

Fjord Norge er derfor svært skuffet over store reduksjoner i markedsføringsmidler nasjonalt. Rolland peker også på behovet for spissing av tiltaksmidler som treffer reiselivet enda bedre, og nevner at det må ses på bl.a. skatter og avgifter. Det er videre behov for en tre-årig plan for gjenreising av reiselivet på Vestlandet, hvor det offentlige må ta et stort løft, fordi næringens egen evne til å finansiere markedsarbeid er enda mer begrenset.

Presentasjon Fjord Norge

AGENDA INDUSTRI OG ENERGI

Prosessindustrien stod for en fjerdedel av all norsk eksport i 2019, hele 322 milliarder kroner. Prosessindustrien var finansielt godt rustet til å møte krisen, men sammenlignet med reiselivsnæringen, kommer effekten for industrien først senere, og den vil være mer langvarig. Det tar erfaringsmessig lang tid før industrien henter seg opp igjen, men det er innen maritim og offshore at det største fallet vil komme. Også det først til høsten.

Hydro Karmøy

Fabrikksjef for Hydro Karmøy, Ingrid Guddal, var opptatt av å bygge bro fra pandemi til økonomi. Hydro er hardt rammet av pandemien. Da verden ble avstengt så ble havnet deres viktigste marked i fritt fall. Fabrikken på Karmøy er enn så lenge i tilnærmet normalproduksjon, men ingen kan si hvor lenge krisen varer. Det store bildet er likevel positivt, for aluminium er det raskest voksende metallet i verden. Det er resirkulerbart i det uendelige, og har derfor en fremtid, hvor vi skal kutte CO2-utslipp og legge til rette for en robust sirkulærøkonomi. Guddal er likevel opptatt av at for å kunne være en del av løsningen på det grønne skiftet, må myndighetene sikre  konkurransekraften i det globale markedet og at naturressursene våre har konkurransefortrinn.

Med kraft i Haugaland Næringspark

Daglig leder i Haugaland Næringspark, Tiril Fjeld, fortalte om mulighetene som ligger i Haugaland Næringspark når krafttilførselen øker til 420v linje fra 2026, og hvor attraktivt dette er både for eksisterende og ny industri. De fleste bransjer er i dag opptatt av å legge igjen minst mulig CO2-avtrykk, og med kraft og hydrogen-muligheter i parken, er det mange som viser interesserte for grønne etableringsmuligheter. Det kan få store sysselsettingseffekter.

Presentasjon Haugaland Næringspark

Stabile rammevilkår

Geir Pollestad er leder for næringskomitéen på Stortinget. Han understreket at selv om alle arbeidsplasser er like viktige, generer arbeidsplassene i industrien de største verdiene for samfunnet. Han er derfor opptatt av å kunne gi stabile rammevilkår som kan endres over tid i dialog med aktørene. Rimelig og stabil kraft skal være et konkurransefortrinn i norsk industri, og selv om skatten ligger relativt fast, er Pollestad opptatt av å stimulere norsk industri gjennom andre skattepolitiske virkemidler, som avskrivningssatser og liknende. Støtteordninger via blant andre Enova er det også bred enighet om å styrke.

– Vi har en felles utfordring i å få folk i Norge og på Stortinget til å forstå at vi trenger industri, at det industri-arbeidsplassene som generer de største verdiene og gir de største ringvirkningene, og at det ikke kommer av seg selv, sa Pollestad.

AGENDA HAVROM

Krisen for havnæringene vil, i følge Menon, først inntreffe etter noen måneder, og vi kan ikke vente en oppgang igjen før mot slutten av 2022. Havnæringene er avgjørende for norsk eksport, og stod for over halvparten av all norsk eksport i 2019 (710 milliarder kroner). Haugalandet og Sunnhordland er både svært eksportredde og sterke havregioner. Mer en 40% av den samlede verdiskapingen i regionen er knyttet til havnæringene, og det er rederiene som dominerer. Den maritime næringen var finansielt dårlig rustet til å møte krisen, og Menon anslo i sin rapport om regionale effekter at sysselsettingen vil falle dramatisk mot 2022. Heldigvis tror Menon nå at de siste tiltakspakkene knyttet til oljeskatt vil bidra positivt til å begrense den negative effekten. (slide)

Menon ser imidlertid stor potensial for vekst på nye områder i regionen vår, og det er flytende havvind som fremstår som den åpenbare kandidaten for regionens posisjonering.

Presentasjon Menon: Agenda Havnæringene

Nordsjøplanen

Ruth Grung (AP) fra Energi- og miljøkomitéen på Stortinget fortalte om Nordsjøplanen.

For fiskerinæringen må vi sikre bedre ressursutnyttelse og at det også blir mest mulig bearbeiding i Norge. Her blir insentiver og kompetanse viktig. Det ligger et stort potensiale i mesopelagisk fisk fra større dyp. Og vi må bygge flere fiskebåter. Nærskipsfarten må få ned utslippene, noe som er en utfordring, men som Enova har godt fokus på. Med lavere marginer må vi også se på støtteordninger og gode skrotordninger.

Grung var tydelig på at for olje og gassnæringen vil havvind utvilsomt være en viktig del av løsningen, og at regionen her er veldig godt posisjonert. Hun etterlyser fortgang i klarering av områdene for utprøving, men mener også at industrien selv må også pushes, og at det er viktig å prioritere de som kan tilby hele leverandørkjeder.

Ellers ser Grung gode muligheter i blå hydrogen og i utvinning av havbunnmineraler. Hun ville legge opp til flere pilotprosjekter som inviterer til og premierer tverrsektorielt samarbeid.

Østensjø satser på havvind

Kenneth Walland er leder for Østensjø Rederi, og har satset aktivt inn mot flytende havvind, blant annet gjennom kontrahering av fire nye havvindfartøyer. Østensjø har fått viktige bidrag gjennom Enova, og med hydrogenløsninger er nybyggene også forberedt for nullutslipp. Walland var opptatt av det er viktig å fjerne taket på refusjonsordningen, at det er viktig å følge opp tiltakspakken som blir besluttet, og at oljeselskapene faktisk leverer. Han understreket også viktigheten av å tilrettelegge for havvindindustri i Norge.

Presentasjon Østensjø

Industrialisering av flytende havvind

Arvid Nesse leder havvind-klyngen med 120 medlemsbedrifter, og mener Norge er ledende på flytende havvind i dag. Vi har kompetanse fra olje- og gass, vi har dype farvann, god med arealer på land og svært gode vindressurser. Nå må vi få utlyst områder, som Utsira Nord, og vi må få på plass finansieringsordninger slik at vi kan få realisert de første prosjektene. Det koster alltid litt mer å være først, men det vil ha en enorm betydning.

Presentasjon Arvid Nesse

Havnæringene gjennom krisen

Liv Kari Eskeland (H) fra Energi- og miljøkomitéen på Stortinget snakket om hvordan vi kan sikre havnæringene gjennom og etter krisen. Hun var veldig glad for at et bredt flertall på Stortinget gikk for tiltakspakken. Hun utfordret også næringen i at de nå med tiltakspakke i ryggen må følge opp og sette prosjektene ut i livet.

Den grønne omstillingspakken blir nå forhandlet i Stortinget sammen med revidert nasjonalbudsjett, og her vil flytende vindkraft står sentralt. Så er det knyttet stor spenning til åpning av havområdene, men Eskeland viste til at olje- og energiministeren skal på befaring til Haugalandet på fredag.

Eskeland viste også til regjeringens hydrogenstrategi som ble lagt frem forrige uke. Hydrogen vil bli en viktig energibærer i fremtiden, med ammoniakk som en del av løsningen. Hun skrøt av Østensjø som allerede er på vei mot nullutslipp ved hjelp av hydrogen. Handlingsplanen for den grønne skipsfarten blir brukt som grunnlag i de reviderte budsjettene, og Eskeland holder fortsatt på 2026 som året da cruise-besøkene i norske fjorder må være uten utslipp.

Presentasjon Liv Kari Eskeland

AGENDA SJØMAT

Ingen andre næringer har hatt så sterk eksportvekst som sjømatnæringen de siste 20 årene, koronakrisen har ført til en nedgang i eksportvolumet. Menon ser likevel strategiske muligheter for Haugalandet. Det globale sjømat-markedet vil trolig vokse med 3-4 prosent i mange år fremover, vi har verdensledende teknologi og produksjonsmiljøer, og sterke nisjeposisjoner. I tillegg er det store vekst- og eksportmuligheter knyttet til nye konsepter og teknologiske løsninger, samt nye arter – spesielt alger og tare, og dypvannsfisk.

PresentasjonMenon: Agenda Sjømat

Fiskeridepartementet vil prioritere utviklingstillatelser

Trine Danielsen er statssekretær i Fiskeridepartementet, og kunne fortelle at de har hatt tett og ukentlig kontakt med sjømatnæringen i forbindelse med Covid-19-situasjonen. De har sett på tilpassing av regelverk, og på å gi mulige dispensjoner raskest mulig. Kredittforsikring har også vært viktig for å kunne sikre at eksporten har kunnet være så normal som mulig.

Regjeringen vil legge til rette for teknologiutvikling, og det jobbes spesielt for å tilrettelegge for offshore havbruk. Rammeverket er på plass, men trenger noen justeringer. Flere er i gang med å utvikle offshore-konsepter, og her skapes det havbruksteknologi som Norge kan være stolte av. Departementet har inne 30 klager på avslag på utviklingstillatelser, og prioriterer saksbehandling av disse høyt, men de er omfangsrike og tar tid.

Regjeringen mener det er legitimt å beskatte inntekt på ressurser som i utgangspunktet tilhører fellesskapet, men har lyttet til kommunene og næringene og foreslått justeringer i retning produksjonsavgift fremfor overskuddsbasert beskatning. Departementet ønsker også å bedre markedstilgangen gjennom å forhandle frem frihandelsavtaler med blant andre Storbritannia.

Insentiver for investeringer

Klyngeleder Andreas Heskestad fra Stiim Aqua Cluster mener infrastrukturen som er bygget opp gjennom mange år innenfor olje- og gassnæringen både kan brukes til offshore wind og offshore havbruk. Han var blant annet opptatt av at myndighetene sikrer rammeverk som kan fungere som insentiver til å investere i næringen.

Presentasjon Stiim Aqua Cluster

En næring utviklet gjennom motgang

Stig Førre fra SCALE AQ fortalte om overgangen fra maskinering til fullt fokus på havbruk. Selskapet har 370 ansatte i Norge, kontorerer i 11 land og produserer alt som trengs for å drive oppdrett. Han mente det var de mange motbakkene som hadde utviklet næringen, og at de største utfordringene er lakselus, tilgang på arealer å vokse i, finansering og omdømme, men at teknologi og innovasjon gir muligheter.

PresentasjonScaleAQ

Trenger utviklings-tillatelser

Viewpoint Seafarm planlegger gjenbruk av gamle oljerigger til bruk i offshore oppdrett. Riggen integrerer merdstruktur på utsiden av riggen, driftes av egen havvind-energi, og kan senke fisken ned på dypet i dårlig vær. Daglig leder Kåre Olav Krågenes fortalte at målet er å kunne bli en global leverandør innenfor offshore-segmentet, og med det kunne åpne arealer som ikke er i bruk i dag. Men det fordrer at departementet gir selskapet utviklingstillatelsen de trenger.

Presentasjon Viewpoint AS

Norges største land-anlegg

Ecofisk, Espevik

Ecofisk fikk forrige uke konsesjon til å sette i gang bygging av Norges største og mest bærekraftige oppdrettsanlegg for laks på land på den 3000 kvm gamle steinbrudd-tomten på Espevik. Daglig leder Bjørn Inge Staalesen har som intensjon at landbasert matproduksjon vil bli et vesentlig bidrag til forstsatt vekst i norsk oppdrettsnæring. Alle formaliteter på plass, nå er det fokus på finansieringen.

Presentasjon Ecofisk

– Bruk oss!

Stortingspolitiker Terje Halleland (Frp) startet med å gi ros til departementet, han opplever at de ønsker å få til utvikling og vekst innenfor næringen. Han var likefullt opptatt av at det haster, og at de må utvide kapasiteten sin for å kunne behandle søknader og klager. Hallelund understrekte også at politikerne er på tilbudssiden, og at aktørene må ta kontakt om det er noe de trenger hjelp til. Vi kan spille på lag for å få dette til, avsluttet han.

Olje- og energiminister Tina Bru og Espen Barth Eide skulle opprinnelig delta på konferansen, men måtte melde frafall på grunn av diskusjoner i Stortinget.