Kompetansebehov
Tilgang til tilstrekkelig kompetent, kvalifisert og relevant arbeidskraft er et av de viktigste områdene det må jobbes kontinuerlig med i vår region. Det er en utfordring å skaffe nok og riktig kvalifisert arbeidskraft innen mange næringer, offentlig sektor og helse spesielt. Samfunns- og teknologiutviklingen stiller nye krav til kompetanse, og de fleste arbeidstakere vil ha behov for ny kunnskap og oppdatering av kompetanse underveis i karriereløpet.
IKT og helse
Overgangen til digital teknologi (IKT) har allerede ført til endringer i arbeidsmetoder, sosiale mønstre, behov for ny kompetanse og nye typer arbeidsplasser. Med også et økende antall eldre vil det bli et stort behov for flere hender innen helse- og omsorgsyrker. Denne utviklingen fører også til behov for nye helseprodukter og -teknologi. Med synkende ungdomskull og økende andel arbeidstakere som skal tre ut av arbeidslivet det neste tiåret, kan det bli stadig vanskeligere å finne den rette kvalifiserte arbeidskraften.
En viktig forutsetning for regional konkurranseevne er å sikre god og riktig kompetanse og rekruttering til arbeids- og næringslivet i regionen. Haugaland Vekst er en viktig pådriver i arbeidet med å skaffe arbeids- og næringsliv den kompetanse og arbeidskraft det er behov for gjennom koordinering av det regionale omdømme- og rekrutteringsarbeidet; et regionalt samarbeid mellom private og offentlige aktører på Haugalandet. Høgskolen på Vestlandet med avdelinger på Stord og i Haugesund, er en aktiv samarbeidspartner i dette samarbeidet for å sikre fremtidig kompetanse.
Behov for ingeniører og teknologer
Analyser fra NHOs kompetansebarometer viser at 4 av 10 bedrifter sier at de i noen eller stor grad har behov for ingeniører og teknologer. Det er innen byggfag, elektrofag og mekaniske fag at etterspørselen er størst. Våre samarbeidspartnere jakter stadig etter studenter med blant annet fag som maskiningeniør, dataingeniør, datateknologi, elektronikk, informatikk, kommunikasjonsteknologi, marin teknikk, UX designere, med mange flere andre fag.
I følge NAV Rogaland er det behov for høyere kompetanse innenfor disse fagområdene i vår region:
- IT-kompetanse (programmering, koding, IKT-sikkerhet)
- Ingeniør- og teknisk kompetanse
- Profesjonsutdannede i helsevesenet (lege, sykepleiere, psykolog, farmasøyt og jordmor). Det er et stort behov for spesialister.
- Pedagogisk personell i barnehage og skole
Behov for yrkesfag
SSBs framskrivinger av sysselsetting frem til 2035, viser et arbeidsmarked med stigende behov for yrkesfag, men en arbeidsstyrke som i stadig mindre grad har den kompetansen. Andelen som velger yrkesfag har de siste årene sunket i i resten av landet, men Rogaland har en stabilt høy andel yrkesopplæring.
Analyser fra NHOs kompetansebarometer viser at i underkant av 70 prosent av bedriftene som besvarte undersøkelsen i Rogaland, rapporterer at de har kompetansebehov for arbeidskraft med fag- eller svennebrev, og 50 prosent melder om kompetansebehov innenfor fagskoleutdanning.
Haugalandet er er industriregion med store og ledende bedrifter som har behov for gode fagarbeidere. Haugaland Vekst er med i Arbeidslivsrådet for industrifag på Haugalandet, som jobber med konkrete tiltak for å sikre fremtidig arbeidskraft i industrien.
Det er også behov for flere tilbud innen høyere yrkesfaglig utdanning fordi det er økte krav til kompetanse offshore. Høyere yrkesfaglig utdanning er også en relevant rekrutteringsvei til bacheloringeniørutdanninger.
Kompetansebehov for et næringsliv i omstilling
Eksisterende og fremtidige utdanningsløp må gi kunnskap om overgangen til nye energisystemer om bord i fartøy (batteri, hydrogen, ammoniakk, brenselceller). Elektrifisering av samfunn og industri blir stadig viktigere, derfor blir en kombinasjon av IT, automasjon og elektro etterspurt. Kunnskap om vindteknikk og havvind, landstrøm og ladeløsninger blir også viktig for vår region fremover. Kompetanseområder som forretningsmodeller og sirkulær økonomi blir også viktig. Offshore olje- og gasskompetanse er svært verdifull og overførbar også til nye næringer i havrommet.
Lære hele livet
I kompetansereformen Lære hele livet (2020) legges det vekt på etter- og videreutdanning, som skal være fleksibel og svare raskere på arbeidslivets behov. Det legges også til grunn et treparts-bransjeprogram, hvor staten betaler for å utvikle tilbudet, arbeidslivet tilrettelegger og den enkelte investerer med sin fritid. Fylkeskommunene får et større ansvar som kompetansepolitisk aktør i regionene; for å koble tilbud og etterspørsel, og samordne ulike opplæringsaktører og arbeidslivet.
Støtte til kompetanseheving
Fylkeskommunen har fått ansvar for forvaltning av BIO-midlene. Bedriftsintern opplæring (BIO) skal bidra til å styrke kompetansen til ansatte i virksomheter med omstillingsbehov. Les mer om søknadsprosessen her.
I Kompetansepluss arbeid kan du søke om tilskudd til kurs i grunnleggende lese-/skrive-, regne-, muntlig- og digitale ferdigheter, eller opplæring i norsk og/eller samisk for voksne i arbeid, primært med lav formell utdanning.
En søknad til Kompetansepluss arbeid skal være et samarbeid mellom en opplæringstilbyder, minst én etterspørrerbedrift, og eventuelt andre organisasjoner som er involvert i prosjektet, som en næringsforening eller en arbeidslivsorganisasjon. Kompetanseplusstilbydere på Haugalandet er Folkeuniversitet Vestland og AOF Haugaland.
