Ny strategi for kompetanse på Haugalandet

Haugalandet er i ferd med å få en ny, oppdatert kompetansestrategi. Målet er å sikre at regionen har folk med rett utdanning og erfaring til å møte grønn omstilling, digital utvikling og nye behov i arbeidslivet.

– Vi lever i en spennende, omskiftelig tid, og vet ikke helt hva framtida vil bringe, sier Vibeke Klungland i Haugaland Vekst i Næringspodden Haugalandet.

Hun peker på at teknologi, arbeidsliv og samfunn endrer seg raskt. Samtidig får ikke regionen dekket alle kompetansebehov med én gang. Derfor må Haugalandet både utvikle den arbeidskraften som allerede finnes, og sørge for at barn og unge får en utdanning som gjør dem rustet for framtidens arbeidsliv.

Den nye strategien bygger videre på tidligere arbeid, men skal oppdateres i lys av utviklingen i regionen og i arbeidsmarkedet. Et viktig mål er å bruke og utvikle kompetansen som allerede finnes lokalt, samtidig som ungdom må få en utdanning som gjør dem rustet for yrker som ennå ikke finnes.

Samarbeid om behov

Et av hovedgrepene i strategien er å styrke samarbeidet mellom utdanning, offentlig sektor og næringsliv. Klungland trekker fram gode arenaer for samarbeid som avgjørende for å kunne justere utdanningstilbudene i takt med behovene.

Her spiller Kompetanseforum for Haugalandet en sentral rolle. Forumet ble opprettet etter den forrige kompetansestrategien, og er et regionalt samarbeidsforum for aktører som jobber med kompetansebehov og utdanning på Haugalandet. I arbeidet med den nye strategien er det satt ned en egen arbeidsgruppe med representanter fra høyere utdanning, fagskoler, helsevesen, Nav og næringsliv.

Slik skal regionen lettere kunne fange opp utviklingstrekk og omsette dem i konkrete tiltak, enten det handler om nye utdanningstilbud, etter- og videreutdanning eller satsinger rettet mot bestemte bransjer.

Fagskolene har nøkkelrolle

Katrine Westmark, rektor ved fagskolen Tirna, understreker at strategien er særlig viktig for dem som velger yrkesfag. Fagskolene er, på samme måte som de videregående skolene, eid av fylkeskommunen og utgjør en viktig del av det offentlige utdanningstilbudet i regionen.

– De trenger en vei videre. Og arbeidslivet trenger kompetansen de kan tilføre, sier Westmark.

Fagskolene tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning for dem som vil bygge videre på fagbrev eller annen yrkesrettet bakgrunn. Ifølge Westmark er det nettopp nærheten til arbeidslivet som gjør tilbudene særlig relevante.

– Det som er kjernefunksjonen i fagskolene, er at det er arbeidsliv og skole, sier hun.

Det kan være korte moduler på fem studiepoeng eller lengre utdanninger på opptil 60 studiepoeng. Bedrifter inviteres inn både i utviklingen av nye tilbud og i undervisningen, slik at studentene får praksisnære eksempler og oppdatert kunnskap.

Neste steg klart

Både Klungland og Westmark peker på at Haugalandet trenger balanse. Regionen må fortsatt satse sterkt på yrkesfag og fagskole, men også på høyere utdanning og forskning.

Nå gjenstår arbeidet med handlingsplanen. Den overordnede strategien skal peke ut retningen, mens handlingsplanen skal være et levende dokument med konkrete tiltak og prosjekter.

Ambisjonen er at strategien også skal kunne brukes som et legitimeringsdokument når aktører i regionen søker støtte eller vil sette i gang nye satsinger. For Haugalandet handler dette om å stå bedre rustet i møte med framtidens kompetansebehov.

Næringspodden Haugalandet produseres i samarbeid med Pyx. Hør hele episoden her: Næringspodden Haugalandet

Ukens hovedgjest er Jan Inge Kvilhaugsvik – en av de nye eierne av Leig Det AS. Eventmann og seriegründer Jan Inge Kvilhaugsvik i Fader AS og Kjentfolk AS var nylig med på å kjøpe konkursboet til Leig Det As. Dette betyr at de nå kan bistå med all planlegging til ditt arrangement, levere alt av teknisk utstyr – samt telt og toalett-løsninger. Det siste kan også entreprenørbransjen dra god nytte av.