— Vi må komme i gang for å bygge havvindnæringen
Sjefen for Nasjonalt kompetansesenter for havvind mener Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II kan gi norsk havvind-industri starten den trenger.
Haugaland Vekst inviterte onsdag Nasjonalt kompetansesenter for havvind til Haugalandet for å vise fram industriområder som kan få en rolle i den norske havvindsatsingen.
Turen gikk først til AF Gruppen sitt anlegg i Vats, der delegasjonen ble tatt imot av Vindafjord-ordfører Ole Johan Vierdal (Sp), kommunedirektør Halfdan Krohn Brekke og plassjef John Roger Midtun i AF Gruppen. Deretter gikk turen videre til Windafjord Port sin tomt på Dommersnes i Ålfjorden, der Jørgen Jorde orienterte om planene for området. Windafjord Port eies av Vindafjord kommune og Westcon Group. Delegasjonen besøkte også Karmsund Havn på Husøy, som også har planer for havvind. Besøk fikk også Haugesund Næringspark i Gismarvik i Tysvør og verftet til Aibel i Haugesund før turen gikk videre til Utsira.

Besøket viste tre havne- og industriområder som kan bli viktige dersom Norge lykkes med å bygge en havvindnæring. For Rune Klausen, sjef for Nasjonalt kompetansesenter for havvind, handler både Utsira Nord, i likhet med Sørlige Nordsjø II, om mer enn to enkle prosjekt. Det handler om å gi norsk industri, havner og leverandørkjeder en reell start.
— Vi er nødt til å komme i gang. Hvis vi ikke kommer i gang, får vi heller ikke bygget opp næringen, sier Klausen.
Havner må bygges
I Vats presenterte AF Gruppen sine planer for å utvikle anlegget videre som base for havvind. Selskapet ser særlig på produksjon av betongfundamenter til både flytende og bunnfast havvind. John Roger Midtun pekte på at området allerede har lang industrihistorie, skjermet beliggenhet, store arealer og gode maritime forhold.
På Dommersnes presenterte Jørgen Jorde planene for Windafjord Port. Tomten er et regulert industriområde, og ambisjonen er å utvikle et havneområde som kan ta del i den kommende havvindaktiviteten. Også Karmsund Havn på Husøy inngår i bildet av en region som ønsker å ta en større posisjon i verdikjeden.
Hos alle havneaktørene var budskapet at havneutvikling må skje i forkant. Dersom havnene først skal bygges når kontraktene er på plass, kan Norge komme for sent inn i egen verdikjede. Da risikerer landet å kjøpe løsninger fra utlandet i stedet for å bygge industri hjemme.
Klausen mener besøket viser hvor konkrete mulighetene er på Haugalandet. Her finnes industriområder, kompetanse, havner og selskaper som kan ta posisjoner dersom Norge faktisk kommer i gang.
Utsira Nord i spill
Samtidig kommer besøket mens Utsira Nord igjen er satt i spill politisk. Høyre har fremmet forslag om en ny ekstern gjennomgang før staten går videre med støtte til flytende havvind. Dersom forslaget får flertall, kan det skape ny usikkerhet rundt realiseringen av Utsira Nord. Saken skal etter planen opp i Stortinget om få uker.
Klausen sier han forstår behovet for grundighet, men advarer mot at nye runder kan svekke fremdriften i en industri som allerede har ventet lenge. Han mener næringen trenger trygghet for å kunne investere, bygge kompetanse og utvikle norske leverandørkjeder.

— Vi må komme i gang med Sørlige Nordsjø II. Og det samme gjelder Utsira Nord, sier Klausen.
Sørlige Nordsjø II er en planlagt vindpark med bunnfaste vindturbiner helt sør i Nordsjøen, nær grensen til Danmark.
Klausen mener det politiske signalet de neste ukene blir avgjørende.
— Det er viktig at vi holder oss til det vi har sagt, og at næringen får den tryggheten den trenger. Det handler ikke om å lete etter penger, men om å komme i gang, sier Klausen.
Kostnader kan falle
Klausen imøtegår kritikere som mener Statens garanti for inntil 35 milliarder kroner til en realisering av Utsira Nord, som vil bli landets første fullskala flytende vindpark, er for kostbart for nasjonen. Han peker på at store industrisatsinger ofte er dyre i starten, men at kostnader kan falle når markedet modnes, erfaring bygges og leverandørkjedene utvikles. Han viser til erfaringene fra olje- og gassnæringen, der teknologi, kompetanse og industriell kapasitet ble utviklet over tid.
— Når vi først kommer i gang, er jeg sikker på at kostnadene vil gå ned. Det vet vi fra oljeeventyret i Norge, sier Klausen.
Haugalandet har over tid posisjonert seg for havvind gjennom leverandørindustri, maritime miljøer, fagarbeidere og havneområder. Under besøket ble det også vist til at en stor del av regionens ungdom velger yrkesfag, og at havvind kan gi langsiktige arbeidsplasser for fagarbeidere gjennom bygging, installasjon, drift og vedlikehold.
I morgen torsdag presenterer Nasjonalt kompetansesenter for havvind to nye rapporter på en havvindlunsj i Haugesund, i regi av Maritimt Forum for Haugaland og Sunnhordland, Næringsforeningen Haugalandet og Haugaland Vekst.
Fakta/Nasjonalt kompetansesenter for havvind
• Nasjonalt kompetansesenter for havvind (HavindNO) er Norges nasjonale kompetansesenter for havvind.
• Senteret utvikler og tilgjengeliggjør kunnskapsgrunnlag, kobler aktører på tvers av industri, myndigheter, forskning og utdanning, og bidrar til en koordinert og kunnskapsbasert utvikling av havvind i Norge.
• Arbeidet er forankret i tre roller: kunnskapsbank, kunnskapsutvikler og kunnskapsformidler.
• Senteret samler, systematiserer og formidler kunnskap om havvind, og deltar i studier og samarbeidsprosjekter som styrker kunnskapsgrunnlaget for norsk havvind.
• Senteret er lokalisert i Kristiansand og arbeider for å bygge en bærekraftig og konkurransedyktig havvindindustri i Norge.
