Samlet om veien videre for Utsira Nord 

Onsdag 24. juni inviterte Haugaland Vekst IKS til møtet «Utsira Nord – hvor står saken, og kan Stortinget samles?» på Haugesund stadion. FK Haugesund var vertskap da representanter fra Rogalandsbenken, utbyggerne, kommunene, næringslivet og regionale organisasjoner møttes til kaffe, vafler og samtale. Flere deltok også via Teams. 

På reklamebannerne rundt stadion rullet blant annet budskapet: «Havvind handler om mer enn kraft – det handler om hva vi skal leve av.» 

Målet med samlingen var å få fram status etter stortingsvedtaket, drøfte konsekvensene og se på hva som må til for å opprettholde framdriften. Terje Halleland, næringspolitisk rådgiver i Næringsforeningen Haugalandet, løftet betydningen for næringslivet. Utsira-ordfører Marte Eide Klovning snakket på vegne av ordførerne i Haugalandsrådet. 

Ny situasjon etter vedtaket 

Stortinget har vedtatt at støtteprogrammet for flytende havvind skal gjennomgå en ekstern kvalitetssikring, samfunnsøkonomisk analyse og vurdering av teknologiutviklingspotensialet før staten inngår økonomiske forpliktelser. 

Utsira Nord er ikke stanset, men vedtaket har lagt inn et nytt politisk trinn i en prosess som allerede er i gang. Prosjektområder er tildelt Equinor/Vårgrønn og Deep Wind Offshore/EDF. Konsortiene arbeider med å modne prosjektene fram mot en konkurranse om statsstøtte til ett prosjekt på rundt 500 megawatt. 

Øystein Johannessen fra Equinor/Vårgrønn og Geir Ramnefjell fra Deep Wind Offshore beskrev hvordan langvarig usikkerhet kan føre til at aktiviteter settes på vent, kompetanse flyttes og leverandører prioriterer andre markeder. Samtidig fortsetter prosjektutviklingen, og konsortiene vil bidra konstruktivt til den nye prosessen. 

Svar fra finansministerer 

Aleksander Stokkebøs skriftlige spørsmål til finansminister Jens Stoltenberg og svaret han ga 23. juni ble også diskutert. 

Stokkebø spurte om finansministeren vil sørge for at kvalitetssikringen gjennomføres effektivt og så raskt som mulig. 

Stoltenberg svarte at statens ordinære prosjektmodell er laget for prosjekter staten selv utreder og gjennomfører, og der staten bærer den finansielle risikoen. Utsira Nord er derimot en konkurranse om et avgrenset tilskudd til private prosjekter. Utbyggerne har ansvaret for gjennomføringen, mens staten ikke bærer risiko utover det avtalte støttebeløpet. 

Støtteprogrammet omfattes derfor ikke av statens prosjektmodell, og Finansdepartementets rammeavtale for ekstern kvalitetssikring kan ikke benyttes. Finansministeren åpnet samtidig for andre eksterne vurderinger, blant annet av prosjektets samfunnsmessige nytte. Energiministeren vurderer hvordan vedtaket skal følges opp. 

Svaret tydeliggjør at regjeringen må finne en annen modell for kvalitetssikringen enn ordinær KS1 eller KS2. 

Industrien kan ikke vente 

Arvid Nesse fra Norwegian Offshore Wind og Sverre Meling jr. fra Maritimt Forum for Haugalandet og Sunnhordland løftet fram det industrielle perspektivet. 

Norske bedrifter leverer allerede til havvindprosjekter internasjonalt. Regionen har sterke miljøer innen verft, rederi, subsea, engineering og offshoreteknologi. 

Hovedbudskapet var at bedriftene følger markedene dit oppdragene kommer. Dersom utviklingen i Norge trekker ut, kan investeringer, kompetanse og arbeidsplasser i større grad bli bygget opp rundt prosjekter i andre land. 

Utsira Nord er derfor mer enn et kraftprosjekt. Det kan bli et viktig referanseprosjekt for flytende havvind og styrke norske leverandørers konkurransekraft internasjonalt. 

Uenige om risikoen 

Den politiske samtalen viste at Høyre og Arbeiderpartiet anerkjenner prosjektets betydning, men vurderer risikoen ulikt. 

Stokkebø understreket at Høyre fortsatt ønsker Utsira Nord, men mener en mulig statlig ramme på inntil 35 milliarder kroner krever uavhengig kvalitetssikring. Hensikten er bedre kontroll og bredere politisk forankring. Arbeidet må gjennomføres raskt. 

Ruth Mariann Hop og Solveig Vik fra Arbeiderpartiet frykter at vedtaket skaper ny usikkerhet i en konkurranse som allerede er i gang. De understreket at utbyggerne selv skal eie, utvikle og drive anleggene og bære den kommersielle risikoen. 

Sigurd Uhr fra NHO Rogaland pekte på behovet for et presist mandat og en stram tidsplan. Kvalitetssikringen må besvare Stortingets spørsmål uten å bli en full omstart. 

Møtet viste bred enighet om at regjeringen raskt må avklare metode, innhold og framdrift. Utsira Nord er fortsatt en stor mulighet, men tiden blir avgjørende dersom Norge skal beholde kompetansen og ta del i den industrielle verdiskapingen.