Næringslivet utfordret kommunene

Olav Bådsvik fra Equinor Kårstø utfordret kommunene og næringslivet til å være tydeligere på hva Haugalandet skal være framover.

— Hva er egentlig ambisjonen vår for regionen? spurte Bådsvik.

Han etterlyste tettere samarbeid på tvers av kommune- og bedriftsgrenser og mindre arbeid i separate «siloer». Lokal kompetanse, attraktive lokalsamfunn og et sterkt leverandørmiljø ble trukket fram som viktige forutsetninger for videre utvikling.

Sårbar kompetanse

Lars Inge Hellestveit fra Aibel satte søkelyset på hvor sårbar industrikompetansen kan være når aktiviteten faller. Etter en periode med svært høy aktivitet går verftet på Risøy inn i en kraftig nedtrapping, og Hellestveit viste til at aktiviteten skal ned mot rundt 200 personer på verftet.

Han presiserte samtidig at tallet gjelder aktiviteten på selve verftet, ikke at Aibel skal ned til 200 ansatte. Mange av selskapets medarbeidere arbeider på andre oppdrag offshore og på landanlegg.

— Du kan nesten se på den kompetansen som kritisk infrastruktur, sa Hellestveit.

Bekymringen hans var først og fremst hva lav aktivitet over tid kan bety for fagmiljøet og leverandørkjeden i regionen. Aktivitet er nødvendig dersom kompetansen skal bevares.

Kraft gikk igjen

Kraft og nett var blant de tydeligste temaene gjennom møtet. Hydro Karmøy uttrykte bekymring for økende nettkostnader og konsekvensene dette kan få for konkurransekraft og framtidige investeringer.

Eramet Sauda løftet fram behovet for konkurransedyktige kraftpriser, nettkapasitet og forutsigbare rammevilkår. Fra Eramet kom det også et innspill om behovet for et bredt nasjonalt kraftforlik som ser produksjon, forbruk, nett og kraftmarked i sammenheng.

Bjarte Børtveit fra Haugaland Næringspark pekte på kraft og nett som avgjørende for nye industrietableringer. Karbonfangst og -lagring, CCS, ble samtidig løftet fram som en mulig viktig del av framtidig industriutvikling.

Fra Helgevoldgruppen ble kompetanse, fagarbeidere og lærlinger framhevet som en av regionens viktigste ressurser. Budskapet var at bedriftene må fortsette å investere i mennesker og kompetanse dersom Haugalandet skal kunne gripe nye muligheter.

Terje Halleland fra Næringsforeningen på Haugalandet utfordret kommunene på egne prosesser.

— Vi ønsker et tettere samarbeid mellom kommunene og næringslivet, sa Halleland.

Han viste til at bedrifter møter ulik praksis fra kommune til kommune, og at næringslivet ofte kommer for sent inn i saker som får betydning for næringsutviklingen. Næringsforeningen ønsker tidligere involvering og mer like og forutsigbare prosesser.

Må prioritere

Innspillene ble fulgt av en bred diskusjon i Haugalandsrådet. Flere fulgte opp ønsket om tidligere kontakt mellom kommunene og næringslivet og diskuterte hvordan dette kan gjøres mer systematisk i praksis. Eksisterende ressursgrupper og møteplasser ble trukket fram, men også behovet for tettere dialog i blant annet areal- og plansaker.

Samtidig ble behovet for bedre lokal forankring understreket. Store industri-, kraft- og samferdselsprosjekter må forklares bedre både i kommunestyrene og overfor innbyggerne. Tidlig og tydelig informasjon ble framhevet som viktig.

Regional raushet var også et tema. Utvikling og arbeidsplasser i én kommune kan gi ringvirkninger langt utover kommunegrensen, og i diskusjonen ble det tatt til orde for å bli enda flinkere til å støtte opp om satsinger i nabokommunene.

Fylkesordfører Ole Ueland pekte på at regional enighet gir større gjennomslagskraft, men også at Haugalandet må velge hvilke saker det skal bruke mest kraft på. Det er lettere å følge opp saker når kommunene står samlet om tydelige prioriteringer.

Henry Damman fra Statens vegvesen løftet både E134 og E39, og satte prosjektene inn i et langsiktig mål om å knytte Vestlandet tettere sammen.

Han trakk særlig fram Hordfast og E39 Bokn–Bømlafjorden som sentrale deler av en framtidig sammenhengende hovedvei mellom Stavanger og Bergen. Kommunedelplanen for Bokn–Bømlafjorden har vært på høring og skal videre til politisk behandling i Bokn, Tysvær og Sveio.

Hordfast fikk også plass i diskusjonen. Damman viste til interessen for alternative finansieringsmodeller, men understreket at Statens vegvesen må ha en konkret bestilling før et slikt arbeid kan settes i gang.

På E134 viste han til at Bakka–Solheim har hatt vedtatt kommunedelplan i mange år, mens Bakka–Mo nå er delen det arbeides videre med. Husøyvegen ble trukket fram som et mindre prosjekt der videre framdrift avhenger av faktisk bevilgning.

— Vi vet ingenting som er sikkert før vi har gravemaskinen ute, sa Damman om Husøyvegen.

Budskapet til regionen var å stå samlet om prioriteringene og følge dem over tid.