Vil bruke overskuddsvarmen fra datasenteret til ny industri

Når atNorth etablerer sitt første datasenter i Norge i Haugaland Næringspark, blir det også produsert store mengder varme.

Første byggetrinn er planlagt med en effekt på 120 megawatt. Campus manager Paal Sanni i atNorth anslår at overskuddsvarmen kan komme opp mot 100 megawatt. Det kom fram under Arendalsuka-arrangementet «Sirkulære industriparker i praksis: Hvordan passer datasentre inn?»

– Det blir mye overskuddsvarme, sa Sanni i samtalen.

Han gjorde samtidig klart at atNorth vil bygge datasenteret slik at varmen kan hentes ut også dersom aktuelle brukere ikke er på plass når anlegget starter opp. Det kan skje ett, to eller ti år senere, ifølge Sanni.

Ser på nærvarmeanlegg

Haugaland Næringspark har allerede startet arbeidet med å finne ut hvordan varmen kan brukes.

Tidligere i år satte næringsparken i gang en studie av et mulig nærvarmeanlegg, med et datasenter som tenkt hovedkilde til overskuddsvarme. Samtidig arbeides det med hvilke bedrifter som kan bruke varmen, aktuelle traseer og hvem som eventuelt skal bygge, eie og drive infrastrukturen.

Daglig leder Tiril Fjeld sier at næringsparken trolig vil få en sentral rolle.

– Vi mener at i 2026 bør datasenteret ligge i slike områder, der en kan nytte seg av den energien og varmen flere ganger, sa Fjeld.

Næringsparken har også satt av areal langs veiene til framtidig infrastruktur som blant annet kan brukes til å transportere varme og CO2. Det skal gjøre det lettere å dele ressurser mellom virksomhetene i parken.

Kan brukes av betongprodusent

En mulig bruker av varmen finnes allerede i næringsparken.

Fjeld trakk fram en betongprodusent som kan spare strøm ved å bruke overskuddsvarme til å holde råstoffet på en jevn temperatur før det går inn i produksjonen. Det kan samtidig redusere bedriftens effekttopper.

Overskuddsvarmen fra datasenteret holder relativt lav temperatur. Det betyr at den ikke kan transporteres svært langt, og heller ikke brukes direkte til alle formål. Avstanden mellom datasenteret og virksomhetene som skal bruke varmen blir derfor viktig.

Dette er en del av tankegangen bak utviklingen av Haugaland Næringspark. Parken ønsker å samle ulike typer industri på samme sted, slik at virksomhetene kan dele infrastruktur, energi og andre ressurser.

Haugaland Næringspark har også tatt initiativ til Industriell Symbiose Haugalandet, der større industriaktører i regionen samarbeider om hvordan ressurser og restprodukter fra én virksomhet kan brukes av andre.

Kan trekke til seg nye bedrifter

Overskuddsvarmen kan også bli en ressurs for virksomheter som ennå ikke er etablert på Gismarvik.

Sanni pekte blant annet på drivhus som et mulig bruksområde. Han mener også forskning og utvikling kan gi nye måter å utnytte varmen på.

atNorth forventer at tilgangen på overskuddsvarme kan gjøre området mer interessant for virksomheter som trenger varme i produksjonen.

– Det er sånn to for én, tre for én, sa Sanni, og viste til muligheten for at én datasenteretablering kan bidra til én eller flere nye etableringer som bruker varmen.

atNorth har allerede erfaring med bruk av overskuddsvarme fra datasentre andre steder i Norden.

I Stockholm leveres varme fra et av selskapets datasentre til fjernvarmenettet. Der løftes temperaturen fra rundt 35 til 85 grader. I Finland brukes varmevann fra et datasenter til direkte oppvarming av et kjøpesenter i nærheten.

Anne Marit Post-Melbye, fagsjef i Zero, pekte på at plasseringen av datasentre blir viktig dersom overskuddsvarmen skal kunne utnyttes.

– Da er det lokalisering som er svaret på alle disse spørsmåla, sa hun.

Post-Melbye mener datasentre i større grad bør etableres rundt annen industri og i eksisterende industriområder.

Trekker fram Haugalandet

Gyri Elise Haave Nilsen, rådgiver for energi og maritim i Rogaland fylkeskommune, viste til at fylkeskommunens regionale plan for grønn industri bygger på mye av den samme tankegangen.

Planen legger opp til at ny industri bør lokaliseres der kraften er tilgjengelig, og at industriområdene bør være store nok til at flere virksomheter kan etableres sammen og dra nytte av hverandres ressurser.

Haave Nilsen trakk fram Haugalandet som et eksempel på hvordan slik samlokalisering kan planlegges.

Hun understreket samtidig betydningen av å komme tidlig inn i planleggingen dersom bedrifter senere skal kunne dele energi og andre ressurser.

Lønnsomheten må på plass

Selv om det finnes både store mengder overskuddsvarme og mulige brukere, er det ikke gitt at løsningene blir realisert.

Fjeld pekte på at virksomhetene må ha økonomiske insentiver til å inngå samarbeid om bruk av overskuddsvarme. Erfaringen fra arbeidet med industrielle symbioser er at pris og lønnsomhet ofte blir avgjørende.

Haugaland Næringspark arbeider derfor videre med både infrastrukturen og forretningsmodellene rundt et mulig nærvarmeanlegg.

Næringsparken har et uttalt ønske om at overskuddsvarmen fra atNorth skal tas i bruk lokalt i parken, både av eksisterende virksomheter og som grunnlag for å tiltrekke nye etableringer.