Vil gi barn matglede
Et mulig Geitmyra-senter på Haugalandet skal la skoleelever dyrke, sløye fisk og lage mat fra bunnen av.
En uke med råvarer mellom hendene kan bli en del av skolehverdagen for sjetteklassinger på Haugalandet. Det er forslaget i en rapport som undersøker muligheten for et matkultursenter for barn og unge i regionen.
Rapporten ble ferdigstilt rett etter sommeren, med støtte fra Rogaland fylkeskommune. Nå ønsker Haugesund kommune og prosjektet Matregion Haugalandet å skape interesse for å ta arbeidet videre.
– Denne rapporten er for god. Vi kan ikke legge den i en skuff, sier Tina Haddeland, bærekraftsrådgiver i Haugesund kommune, i Næringspodden.
Sammen med Ingvild Haugen fra Haugaland Vekst forteller hun om mulighetene for et Geitmyra matkultursenter. Planene er foreløpig i en tidlig fase. Verken etablering, plassering eller finansiering er avklart.
Lære med hendene
Et matkultursenter skal være et fysisk sted der elever får praktisk undervisning om mat i skoletiden. Rapporten foreslår at sjetteklassinger i regionen får tilbringe en uke ved senteret.
Dyrking, ernæring, matsikkerhet og beredskap er blant temaene elevene skal få lære om.
For Haugen er nettopp det praktiske arbeidet en viktig del av verdien. Kunnskap om mat handler både om hvor råvarene kommer fra, hvordan de brukes og hvilke holdninger barna utvikler.
– En gjerne husker godt fordi en har brukt fingrene sine, vært med å sløye den fisken og vært med og kokt den suppa helt fra bunnen av, sier hun.
Matregion Haugalandet er et samarbeid mellom ni kommuner som ønsker å løfte fram lokal matproduksjon og kortreist mat. Barn, unge og undervisning er en egen del av prosjektet.
Fra jord til bord
Et matkultursenter kan ifølge Haugen bidra til flere av målene i Matregion Haugalandet: bedre kunnskap om ernæring, rekruttering til matnæringene og større interesse for lokalproduserte råvarer.
Tanken er at barn som får erfaring med råvarene, også lærer å verdsette maten og arbeidet bak den.
Haddeland peker samtidig på at ernæring er en utfordring i regionen. Hun mener det er relevant å undersøke hvordan et praktisk undervisningstilbud kan bidra til å møte slike utfordringer.
- november inviterer de til et åpent arrangement på Haugesund folkebibliotek. Der skal publikum få vite mer om hva et Geitmyra-senter kan være, og hvordan det kan passe inn på Haugalandet.
– Alle som er interessert i mat, lokal mat, at barn og unge skal få lære om maten og hvor den kommer fra, kan synes det er inspirerende å komme, sier Haugen.
Må finne finansiering
Før et senter kan bli virkelighet, må initiativtakerne avklare om arbeidet skal løftes videre til et hovedprosjekt.
Haddeland understreker at et mulig senter kan ligge i Haugesund eller i en av nabokommunene. Hvor langt det er naturlig at elevene reiser, blir en del av vurderingen.
Finansieringen må også på plass. Modellen som beskrives i podkasten, innebærer at kommunene kjøper undervisningstilbud fra senteret. I tillegg vil det være behov for å søke støtte fra organisasjoner.
Bibliotekarrangementet skal bidra til å gjøre mulighetene kjent og samle interesse for veien videre.
Hør hele samtalen i Næringspodden Haugalandet her: Næringspodden
Hovedgjest i episoden er Ukens hovedgjest er Bård Helge Langelandsvik som årlig omsetter for over milliarden med Pelagia på Husøy.
