Samler kreftene om samferdsel

Det ble klart under fellesmøtet mellom de to regionrådene torsdag 26. mars. Ordførere og andre folkevalgte samlet seg om behovet for en mer samordnet innsats dersom regionen skal få gjennomslag for viktige prosjekter.

På møtet orienterte Henry Damman fra Statens vegvesen om status for sentrale samferdselsprosjekter og om hvordan prioriteringene skjer når nye nasjonale planer utformes. Hovedbudskapet hans var tydelig: Statens vegvesen utreder, planlegger og gir faglige råd, men det er regjering og Storting som til slutt avgjør hvilke prosjekter som blir prioritert.

– Vi er en fagetat. Vi legger til rette og gir anbefalinger, men det er regjering og Storting som avgjør hva som blir bygd, sa Damman.

Han understreket at fasen vi nå er inne i er avgjørende. Prosjekter kan fortsatt løftes fram, men det krever tydelig og langsiktig politisk støtte. Konkurransen er hard, og regioner som vil nå fram, må stå samlet over tid

Damman viste også til at utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik har omtalt strekningen Stavanger–Bergen som det viktigste prosjektet i Statens vegvesen nå. Det viser at korridoren står sterkt faglig, men det er ingen garanti for politisk prioritering.

Bakka-Mo havnet i Troms

For å illustrere hvor lett regionen kan bli oversett i nasjonale prosesser, viste Damman til Statens vegvesens eget kart over prioriterte prosjekter, publisert i 2025. Der er E134 Bakka–Mo plassert i Troms (!). Selv om det åpenbart må bero på en feil, ble eksempelet ble brukt for å understreke hvor viktig det er å holde prosjekter varme politisk og bygge kunnskap om hvorfor de betyr noe for regionen.

– Planarbeid alene er ikke nok. Prosjektene må følges opp politisk hele veien, sa Damman.

Som kontrast trakk han fram Arna–Stanghelle, prosjektet for ny vei- og jernbaneløsning mellom Arna og Stanghelle utenfor Bergen. Prosjektet, med en prislapp på rundt 40 milliarder kroner, gjelder en strekning som i dag er sårbar for ras og stenginger. Ifølge Damman er dette et eksempel på hva vedvarende politisk press kan oppnå.

– De gjorde en knallgod jobb. De var på hele tiden, ikke bare når NTP skulle rulleres, sa han.

Etne-ordfører Mette Heidi Bergsvåg Ekrheim pekte på Arna–Stanghelle som et eksempel regionen bør lære av.

– De jobbet målrettet og over lang tid. Det er et godt eksempel på hva som skal til for å få gjennomslag, sa hun.

Også Tysvær-ordfører Monika Lindanger, som leder Haugalandsrådet, understreket betydningen av utholdenhet. Hun mente kommunene også må bli flinkere til å forklare hvorfor de arbeider med samferdselssaker lenge før byggestart.

– Mange lokalt ser ikke hvorfor vi arbeider med dette så lenge før byggestart. Vi må bli bedre til å vise hva det faktisk betyr, sa Lindanger.

Bømlo-ordfører og leder i Sunnhordlandsrådet, Morten Helland, løftet fram at området mellom Bergen og Stavanger ofte havner i skyggen av de to større byene.

– Det er vi som ligger imellom som må argumentere både for Bergen og Stavanger, sa han.

Felles samferdselsgruppe

Nå vil Haugalandsrådet og Sunnhordlandsrådet etablere en felles samferdselsgruppe. Målet er at Haugalandet og Sunnhordland skal opptre mer koordinert i møte med regjering, Storting og andre nasjonale beslutningstakere.

Det var bred enighet om at samarbeidet må være konkret og nyttig, og at regionene står sterkere når de løfter fram felles interesser i stedet for å arbeide hver for seg.

Beslutningen gjør samferdsel til et felles politisk prosjekt for Haugalandet og Sunnhordland i en fase der nye prioriteringer skal formes.

Budskapet fra møtet var klart: Skal regionen vinne fram i arbeidet med neste Nasjonal transportplan, må den stå samlet og holde trykket oppe over tid.

Les protokollen fra felles rådsmøte 26. mars 2026 her: Fellesmøte Haugalandsrådet og Sunnhordlandsrådet